Arkiver: Prosjektblogg
Prosjektblogg
Oppstartselskapet Leasi utvikler løsning for deling av kommunalt utstyr
Oppstartselskapet Leasi vant en innovasjonskonkurranse for Oslo kommune på å utvikle en løsning for deling av kommunalt utstyr. – Jeg er stolt av samarbeidet med StartOff som med unge grundere på laget skal gi Oslo kommune tilgang på innovative løsninger på barrierer som tidligere har hindret oss i å dele på utstyr, sier byråd for finans i Oslo kommune, Einar Wilhelmsen
Oslo kommune vil anskaffe en deleløsning for maskiner og utstyr for Oslos om lag 200 skoler. Kommunen får nå bistand av Leasi, et Trondheimsbasert oppstartsselskap fra teknologimiljøet ved NTNU, til å utvikle en prototype. Leasi har nå totalt 15 uker på seg til å utvikle en prototype av en deleløsning for Oslo kommune, og ser fram til veien videre. Oslo kommune er i gang med å planlegge for en anskaffelse av deleløsning til høsten. Oslo kommune vil da innrette anskaffelsen slik at andre oppdragsgivere kan konkurrere på like vilkår som Leasi.
Les hele saken på Anbud365
Faktaboks
- Oslo kommune deltar i det statlige innovasjonsprogrammet StartOff hvor de etterspør en deleløsning for maskiner og utstyr som i første omgang planlegges tatt i bruk ved Oslos om lag 200 skoler.
- For mer info om prosjektet, se følgende sider: https://anskaffelser.no/innovasjon/startoff/deling-av-kommunalt-utstyr og https://innovativeanskaffelser.no/startoff-deling-av-kommunalt-utstyr/
- Vinneren av konkurransen er det Trondheimsbaserte oppstartsselskapet Leasi.
- Til daglig jobber selskapet med å utvikle et utleie- og ressurshåndteringssystem for profesjonelle utleiere av utstyr til bygg- og anleggsbransjen. For mer info om Leasi, se https://www.leasi.no/
- StartOff er et program som kobler offentlige virksomheter og oppstartsselskaper sammen.
- Programmet administreres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). For mer info om StartOff, se: https://anskaffelser.no/innovasjon/startoff
Store offentlige byggherrer inviterer til markedsdialog: Utlyser 9 millioner til utvikling av løsninger for mer ombruk av byggematerialer
Noen av Norges største offentlige byggherrer, med Trøndelag fylkeskommune i spissen, inviterer markedsaktører for å finne ut av hvordan data knyttet til gjenbruks- og ombruksmaterialer i byggeprosjekter kan bidra til mer ombruk og sirkulære verdikjeder.
En rekke utredninger peker på at produksjon av materialer til byggebransjen er kilde til store klimagassutslipp og ressursbruk. Ombruk av byggematerialer kan derfor ha et stort potensial til å redusere klimabelastningen og sløsingen med råvarene.
Trøndelag fylkeskommune har en ambisjon om å øke andelen ombrukte byggematerialer i egne byggeprosjekter. Samtidig vil de bidra til å utvikle løsninger som muliggjør større grad av ombruk hos andre aktører. Det er i dag stor interesse for sirkulærøkonomi i byggebransjen, men på grunn av at flere rammeforutsetninger og prosesser i dag ikke er på plass, blir dette potensialet i liten grad realisert.
Trøndelag fylkeskommune med flere offentlige byggherrer inviterer nå potensielle løsningstilbydere til å se på en mulig digital markedsplass for brukt byggematerialer. Kungjøringen på Doffin kan du finne her. Hovedfunksjonen til den digitale markedsplassen vil være å koble tilbud og etterspørsel av ombruksmaterialer. Kombinasjon av bedre tilgang til dokumentasjon og data om varene vil kunne gjøre det enklere å tilby og finne relevante byggematerialer. Bedre dokumentasjon vil også kunne bidra til å lette planleggingen og bruken av ombruksmateriale.
Løsningen vil være en plattform med tilknyttede komponenter som håndterer logistikk, produktdata og integrasjon med ulike produktregistre, e-handel og andre moduler som dekker brukerbehovene.
Det eksisterer allerede en del løsninger som er laget for kartlegging av brukt materiale, og det bør derfor vurderes å etablere et åpent API for at slike løsninger kan integreres mot en felles plattform. Det blir da sentralt å bygge en informasjonsmodell som dekker de behovene de ulike aktørene har, knyttet til produktene.
Regulatoriske utfordringer
Flere av aktørene peker på regulatoriske utfordringer og uklarheter om hvilke krav som er gjeldene for ombruk av ulike komponenter i et bygg. Dette er en utfordring som i hovedsak må løses av myndighetene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har uttrykt at den nasjonale tolkningen av EU sitt regelverk knyttet til CE-merking og omsetning og ombruk av brukte materialer kan ha vært tolket for restriktivt i Norge.
Kartleggingen i prosjektet til Trøndelag fylkeskommune bekrefter det Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttrykker, og viser at det er behov for tydeligere regler og retningslinjer for alle aktørene i verdikjeden. Det er til dels stor usikkerhet knyttet til regulatoriske forhold, og fortolkningen av disse. En tydeliggjøring av regelverket, f.eks. gjennom en veileder, kan være et moment i å øke graden av ombruk og forenkle prosessene med ombruk.
To nye løsninger for flomvarsling er utviklet
Da Ottadalen i 2018 ble rammet av flom, kom varselet alt for sent. Det satte i gang et prosjekt som har munnet ut i to nye løsninger for flomvarsling. Begge løsningene har løst utfordringen med å gi tidligere og mer presise varsler. Hvis de blir tatt i bruk kan det spare kommunen for store summer.
På vegne av de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk, gjennomførte Regionrådet Nord-Gudbrandsdal en før-kommersiell anskaffelse, hvor det til slutt stod igjen to leverandører: Skred AS og Sintef Energi. Begge har utviklet hver sin løsning for flomvarsling, og nå er det opp til kommunene om de ønsker å gå til en anskaffelse.
Tor Taraldsrud, Naturforvalter i Skjåk kommune og Åge Tøndevoldshagen, Brannsjef i Lesja og Dovre Brannvesen, har fulgt prosjektet tett, og bistått med faglig kompetanse på vegne av kommunene. Selv om de ved prosjektets slutt står igjen med to løsninger som de kun kan gå til kjøp av ved å utlyse en ny anskaffelse, så er de positive til måten prosjektet ble gjennomført på.
– Jeg syns før-kommersiell er en genial måte å jobbe på! Fordi det er forferdelig utfordrende å skulle detaljbeskrive en fasit og tro at vi får alt. Da er det bedre å invitere partene til bords og presentere utfordringen, så kan leverandørene selv bestemme hvordan løsningen skal se ut, sier Tøndevoldshagen.
– Vi har fått to løsninger, og begge gir tidligere og mer presise varsler. Test av begge løsningene viser at de kan simulere flom ganske bra. Funksjonaliteten og brukervennligheten i de to løsningene er forskjellig, utdyper Taraldsrud.
De to har startet jobben med å informere om løsningene og prosjektet for politisk ledelse i kommunene som har vært involvert i prosjektet. Ingenting er bestemt foreløpig, men både Taraldsrud og Tøndevoldshagen er tydelige på at de håper det ender med anskaffelse.
Delta på frokostwebinar 30. mars 2023 hvor du får høre mer om løsningen og prosjektet.
Kan spare store summer for kommunene
– Fellesnevneren er at flom koster: det har en samfunnskostnad som er gedigen på mange ulike plan, og jo bedre forberedt du er, jo tidligere varsel du får og jo mer målrettet du kan iverksette de riktige tiltakene, desto flere ting lar du være å ødsle bort, påpeker Tøndevoldshagen.
Bare i Skjåk kommune kostet flommen i Ottadalen 160 millioner i opprydning og skader på infrastruktur. Skal man legge til ødeleggelsene på private bolighus, blir prislappen enda større.
– Små bekker blir kjapt store, og vannet finner veier som det helst ikke skal ta – der kanskje en gravemaskin på én time ville gjort susen og berget huset. Da kan du si det så enkelt som at det ene bolighuset som blir berget betaler regningen for den jobben vi har gjort flere ganger, forteller Brannsjefen.
– Én ting er at du får varsel om at det kommer flom. En annen ting er hvordan det skjer i praksis. Skred AS sin løsning er operativ og lavterskel. Sintef sin er bedre egnet på et høyere beredskapsnivå som NVE og større beredskapsaktører. Fellesnevneren for de begge er at de har funnet fram til et produkt som er helt nytt i markedet, avslutter Taraldsrud.
Delta på frokostwebinar 30. mars 2023 hvor du får høre mer om løsningen og prosjektet.
Anskaffelsen knyttet til prosjektet.
Løsningen utviklet av Skred AS.
– Dyktige leverandører innen bygg, veianlegg, drift og vedlikehold: Vi har oppdrag!
Slik lød invitasjonen fra Vestland fylkeskommune. Som storinnkjøper av tjenester og oppdrag ønsket de å komme i dialog med leverandørene om hva de kunne bidra med for å nå ambisjonene.
Fylkesvaraordfører i Vestland fylkeskommune, Natalia Golis
Over 100 fagfolk fra vei- og anleggsbransjen møtte opp da Leverandørutviklingsprogrammet i samarbeid med Vestland fylkeskommune og Klimapartnere inviterte til leverandørkonferanse i Bergen 21. februar – med tema innovasjon, utvikling og utslippsreduksjon.
Dette ble også en mulighet for leverandørmarkedet til å komme med tilbakemeldinger og innspill samt faglig påfyll og prat. Det ble gitt info om kommende utlysninger på beddingen, samt en innføring i hvordan ta del i innovative anskaffelser.
Vestland fylkeskommune skal være en pådriver for klimaomstilling og nullutslipp innen 2030. – For å oppnå dette må vi samarbeide med leverandørmarkedet for å finne de gode løsningene, var signalet fra fylkesvaraordfører Natalia Golis.
Fylkeskommunen ser nå fram til enda tettere dialog og samarbeid i tiden framover. Det er bl.a spilt inn behov for å se nærmere på massehåndtering og økt vekting av klima- og miljø i et «verdikjedeperspektiv», med større hensyn til indirekte utslipp. – Vestland fylkeskommune ønsker å bli bedre og har trykk på arbeidet med å utvikle oss. Det er gjennom samarbeid at vi kan løfte hverandre til nye høgder, sier Henrik Løseth Jansen som er seniorrådgiver i for grønn næringsinfrastruktur i avdeling for næring, plan og innovasjon.
Her kan du laste ned programmet for dagen, samt alle presentasjonene.
Innovasjonspådriver i LUP med særlig ansvar for Sør- og Vestlandet, Stig Bang-Andersen
Frokostwebinar: finn løsninger for smarte og trygge veier oppsummert
Norge har et stort etterslep på sikring og oppgradering av veier og tunneler. I stedet for å vente ti år på fysiske sikringstiltak, finnes det bedre løsninger som kan settes i drift raskt og potensielt redde mange liv i årene fremover.
Se opptak fra webinaret nederst i saken.
Tre slike løsninger ble presentert på tirsdagens frokostwebinar. Trafsys sitt nye evakueringssystem for tunneler er allerede i bruk i tre fylkeskommuner; Counting Hero sin løsning for detaljerte trafikkdata er i drift på flere kameraer i Troms og Finnmark; mens varslingssystemet for snøskred utviklet av Norconsult, Norsar og Alcatel Submarine Networks (ASN) forventes å være klart høsten 2023.
Disse tre løsningene er et resultat av innovative offentlige anskaffelser, og alle har til felles at de kan effektivisere arbeidet med å sikre og vedlikeholde veinettet. Troms og Finnmark fylkeskommune er neppe alene når de sier at samferdselsbudsjettet ikke strekker til dyre tiltak:
– Vi har rundt fire hundre skredpunkt langs fylkesveiene våre. Å skulle sikre alle disse med tradisjonelle tiltak – som for eksempel skredoverbygg og tunneler til 500-600 000 kroner per meter – er selvfølgelig helt uoverkommelig med dagens samferdselsbudsjetter. Derfor jobber vi i Troms og Finnmark fylkeskommune med å finne nye, smartere løsninger for å gi risikoreduksjon og større sikkerhet for flest mulig, sier prosjektleder i Troms og Finnmark fylkeskommune Espen Lauvlund Nilsen.
Så gjenstår det å se om løsningen de har utviklet sammen med Norconsult & co vil fungere like smart som de har tenkt. Resultatene fra teststedet i Holmbuktura utenfor Tromsø har foreløpig gitt gode indikasjoner. Går alt som det skal, ser Norconsult, Norsar og ASN for seg å bruke løsningen til varsling og deteksjon av steinsprang, jordskred og leirskred.
Veien fra pilot til skala
For at det skal gå riktig vei med alle de tre innovasjonene, og alle innovasjoner som sådan, er bedriftene avhengig av å skalere løsningene sine til flere. LUP bidrar med å gjøre løsningene kjent, men vi ser også at det er en utfordring at oppdragsgivere ikke er like gode til å sette av midler til å investere i løsningene etter endt prosjekt.
– Når et innovasjonspartnerskap ender så vellykket som dette, hvor dette har klart å løse det problemet som ble etterspurt, er det helt avgjørende at det investeres i løsningen, uttaler daglig leder i Trafsys Terje Floor Heggeland om den manglende bestillingen fra oppdragsgiver Statens Vegvesen.
Derimot har fremoverlente aktører som Agder fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune gått foran og bestilt Trafsys sin løsning i flere av sine tunneler.
Innovasjon er per definisjon bare innovasjon om det blir tatt i bruk. Da holder det ikke å bare gjennomføre et innovasjonspartnerskap – det må også investeres i løsningen etterpå. Det er ingen sikre utsikter for hverken leverandørene eller oppdragsgiver når de utvikler og tar i bruk innovasjon, og da er vi avhengig av modige aktører som tør å bane vei for flere. Troms og Finnmark fylkeskommune er én av disse.
– Vi har så store samferdselsutfordringer at vi er nødt til å tenke nytt og jobbe smartere for å løse alle disse. Og i så måte så er jo innovative offentlige anskaffelser et fantastisk verktøy for å utvikle de beste løsningene, poengterer Nilsen.
02:07 Ingebjørg Harto, leder i LUP
05:10 Ingrid Dahl Hovland, direktør i Statens Vegvesen (denne presentasjonen vises igjen helt til sist i sendingen da lysbildet fryste. Spol frem til 1:02 for å se med lysbilder)
12:26 Samtale: Ingebjørg og Jon H. Stordrange, adm .dir. i NHO Transport
15:49 Trafsys v/ daglig leder Terje Floor Heggeland
22:52 Helen Roth, daglig leder i VIA – Næringsklyngen for transportinfrastruktur
29:23 Espen Lauvlund Nilsen, prosjektleder i Troms og Finnmark fylkeskommune
34:35 Norconsult og Norsar v/ prosjektleder Finn Kåre Nyhammer og viseadministrerende direktør Arve Mjelva
43:58 Counting Hero v/ daglig leder Jone Rasmussen
50:09 Erik Selmer, seniorrådgiver i Troms og Finnmark fylkeskommune
58:08 Samtale: Ingebjørg, Jon H. Stordrange og Jone Rasmussen
1:02:00 Ingrid Dahl Hovland, direktør i Statens Vegvesen
Mer om løsningene som blir presentert
Automatisk innsamling av trafikkdata
Ny teknologi for snøskredvarsling
Vandrende lyd leder trafikanter ut av tunnel i sikkerhet
Få med deg de neste frokostwebinarene
Finn løsninger for flom og overvann
30. mars 2023
Finn løsninger for digitale helseverktøy
27. mars 2023
Finn løsninger for bærekraftige bygg og anlegg
25. mai 2023
Møt vår nye partner – Agder fylkeskommune
Fra 2023 kan vi ønske Agder fylkeskommune velkommen inn som ny partner i Leverandørutviklingsprogrammet! Dette er en stor og viktig samfunnsutvikler, myndighetsutøver og tjenesteprodusent med over 3000 ansatte og et totalbudsjett er på ca. 5,5 mrd. kroner, og det er med stor glede at vi ser frem til å samarbeide med dem for å videreutvikle det regionale innovasjonsøkosystemet.
Som daglig leder i LUP, Ingebjørg Harto, påpeker: «Agder fylkeskommune er en viktig aktør i det regionale innovasjonsøkosystemet. Deltakelsen i Leverandørutviklingsprogrammet vil være med på å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører i regionen, og bidra til et enda sterkere fokus på de strategiske mulighetene innkjøpsmuskelen gir fylkeskommunen til nyere og bedre løsninger for å løse samfunnsutfordringene og bidra til næringsvekst.»
Som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og tjenesteprodusent, har Agder fylkeskommune en viktig rolle å spille i utviklingen av regionen. Samfunnsoppdraget oppsummeres gjennom hovedmålet i Regionplan Agder 2030: «Sammen skal vi utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår!»
Vi i Leverandørutviklingsprogrammet kan bistå med å tilby kompetanse og nettverk som kan hjelpe med å realisere målene. Vi har allerede bidratt til å utvikle innovative løsninger og forbedre leverandørsamarbeidet i andre fylker, og vi gleder oss til å bygge på det gode arbeidet som allerede er gjort i Agder.
Agder fylkeskommune organiserer også Offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA), landets største kommunale innkjøpssamarbeid som består av fylkeskommunen og samtlige kommuner på Agder.
Det er også verdt å nevne at med Agder fylkeskommune på laget, så er nå alle fylkene i landet, bortsett fra Vestland, med i LUP. Dette er et viktig steg i retning av å bygge sterke og bærekraftige innovasjonsøkosystemer over hele landet.
Vi ser frem til et godt samarbeid med Agder fylkeskommune og er spent på hva vi kan oppnå sammen!
Fakta om Agder fylkeskommune:
- 18 videregående skoler med over 11 000 elever
- 3 000 løpende lærekontrakter
- Fagskolen i Agder med nærmere 500 studenter
- SMI-skolen i Kristiansand og Arendal (sosialmedisinsk institusjon)
- 28 tannklinikker som tilbyr tannbehandling til barn, ungdom og voksne
- 4 000 km fylkesveg inkludert gang- og sykkelveg
- kollektivtransport med 19 millioner årlig bussreiser i Agder
Detaljerte trafikkdata er ikke lenger bare en fremtidsvisjon
Troms og Finnmark fylkeskommune har fått et bedre trafikktellingssystem som gir mer detaljerte data. - Målet er at vi i fremtiden får en mye bedre kartlegging av transport og bedre veiplanlegging gjennom eksempelvis kartlegging av alle typer næringstransport og eksempelvis hvor bobilturistene reiser, forteller prosjektleder Eirik Selmer.
Med kun 15 uker utviklingstid, er resultatet fra StartOff-prosjektet ganske imponerende. Counting Hero tester nå løsningen som automatisk samler inn detaljerte trafikkdata. Målet er ferdig kommersielt produkt i mai 2023.
Seniorrådgiver Eirik Selmer har ledet prosjektet i Troms og Finnmark fylkeskommune. Han forteller at de tidligere har måttet intervjue over hundre primærkilder for å få tilstrekkelig detaljkunnskap til de årlige næringstransportundersøkelsene. Det vil det ikke lenger være behov for når de får den nye løsningen i drift på veiene.
– Dagens tradisjonelle trafikktellingssystem gir i hovedsak kun oversikt over kjøretøylengde. Counting Hero sin presentasjon viser at vi nærmer oss en løsning som treffer vårt behov. Resultatet gir oss en mer fleksibel løsning for rettede tiltak mot drift, vedlikehold og utbygging langs vei, byer og tettsteder, sier Selmer.
Troms og Finnmark fylkeskommune er ikke nye til innovasjon. I de siste tre årene har de gjennomført tre innovative anskaffelser som har munnet ut i tre løsninger – alle med stort markedspotensiale både nasjonalt og internasjonalt. Selmer peker imidlertid på at styresmaktene har en jobb å gjøre dersom vi skal lykkes med den digitale omstillingen.
– Skal politiske målsetninger nås innen økt bruk av teknologi, så savner vi og flere en helhetlig nasjonal ordning som gir lettere tilgang til kompetansemiljøer, ressurser og piloteringer. Som vi og andre kan samarbeide med – det vil forenkle arbeidet, avslutter Selmer.
Mer om løsningen til Counting Hero
Anskaffelsen knyttet til prosjektet
Grønne bygganskaffelser – så mye kan du spare
Hvordan kan offentlige byggherrer stille klimakrav når de skal rehabilitere eller bygge nytt? Hva kan byggebransjen levere? Koster det mer å bygge grønt? Hvilken gjennomføringsmodell er best egnet når man skal tenke sirkulærøkonomi?
Disse spørsmålene går EBA, KS, Viken fylkeskommune, Grønn Byggallianse, DFØ og Leverandørutviklingsprogrammet sammen for å svare på gjennom et kompetanseløft for grønne bygganskaffelser. Gjennom ny veiledning og praktiske eksempler vil vi vise hvordan stat, kommuner og fylkeskommuner kan gjøre klimavennlige og sirkulære bygganskaffelser.
Kompetanseløftet starter med et webinar 7. mars. Det følges opp med fysiske seminarer rundt i landet der temaet vil bli grundigere gjennomgått og det vil legges til rette for dialog og bistand for de som ønsker det. Første seminar vil være på Østlandet i Viken fylkeskommune. Målgruppen er offentlige innkjøpere, politikere, prosjektledere, rådgivere, entreprenører og leverandører.
For nærmere informasjon om webinaret 7.mars. Se arrangementet i vår kalender.
Veileder for anskaffelse av grønn transport i offentlig og privat sektor
LUP ledet prosessen med å utarbeide veileder for transportkjøpere som skal realisere det grønne skifte.
Veilederen er utarbeidet av NBF, Bilimportørenes landsforening, NLF, Drivkraft Norge, Zero og Klima Østfold/Viken fylkeskommune, under ledelse av LUP.
Veilederen ble lansert på Grønt landtransportprograms (GLT) stormøte februar 2023, der hele landtransportens verdikjede var representert.
Link til veileder for anskaffelse av grønn transport i offentlig og privat sektor
Målet med veilederen er at flest mulig private og offentlige innkjøpere skal etterspørre løsninger som fremmer klimavennlig transport i sine vare – og tjenesteleveranser.
Fordi nye og grønne løsninger utvikles i et høyt tempo, viser veilederen i liten grad til konkrete forslag. Det er isteden lagt vekt på hvordan innkjøper – steg for steg – kan drive prosessen for å få relevant innsikt og kunnskap til å etterspørre løsninger som fremmer klimavennlig transport. Det er også mange linker i veilederen med inngang til videre til aktuelle og relevante sider.
Sjekkliste med 7 punkter
- Hva er våre utfordringer og mål?
- Har vi kartlagt behovet godt nok?
- Har vi undersøkt om det har kommet nye leverandører på markedet?
- Har vi sjekket om det finnes nye eller bedre løsninger i markedet?
- Har vi sjekket om det er rammevilkår, – eller et regelverk vi må forholde oss til?
- Har vi sjekket om det finnes økonomisk støtte til vårt innkjøp eller innkjøpsprosess?
- Har vi fulgt opp og sjekket at leverandøren har levert grønne transporttjenester som avtalt?
Se LUPs verktøykasse for hvordan gjennomføre en innovativ prosess for anskaffelse av grønne løsninger, og grønne løsninger som allerede er utviklet via Finn løsninger.
Når kommer det et nasjonalt mål for innovative anskaffelser?
Hvert år bruker vi i Norge ca 650 milliarder på kjøpe av produkter og tjenester. Det fordeles seg på ca 10 000 anskaffelser i kommuner, fylker og fra statlig virksomhet. Hvor stor andel av disse som er innovative anskaffelser er vi litt usikker på, men et estimat vi kan stå inne for er et sted mellom 3-7%, alt ettersom hvordan man velger å måle. Vi mener Regjeringen bør fastsette et nasjonalt mål for andelen innovative anskaffelser, og tror det vil bidra positivt til større oppmerksomhet, bedre måling og flere innovative anskaffelser.
I et notat til Nærings- og fiskeridirektoratet (NFD) tar LUP til ordet for at Norge, på linje med Finland, bør sette et nasjonalt mål for andelen innovative anskaffelser på 10%. Akkurat hvor man legger listen kan diskuteres, men det viktigste er at det faktisk settes et mål for dette og at målet følges opp over tid. Det er ikke tvil om at det som blir målt får større oppmerksomhet; “What gets measured gets done.”
Lanserer nasjonalt mål, 10% av anskaffelsene bør være innovative (Anbud365.no)
LUP startet de første målingene av den faktiske forekomsten av innovative anskaffelser utlyst på Doffin tilbake i 2017. DFØ overtok ansvaret for nasjonale målinger for innovative anskaffelser i 2019 og har utviklet metodikken siden. Tallmaterialet DFØ nå bruker gir bedre oversikt over situasjonen, men det gjenstår noe arbeid for å få etablert gode indikatorer for hva innovative anskaffelser fører til (hvor mye innovasjon som faktisk kjøpes og hvilke effekter disse innovasjonene har hatt på effektivitet, kvalitet, klimaeffekter og næringsvekst), og videre et måleregime som systematiserer og automatiserer innhentingen av data fra offentlige virksomheter og fra Doffin (nasjonal portal for utlysning av offentlige anskaffelser).
Her er noen av de spørsmålene vi jobber med nå:
- Hvordan fanger vi opp kjøp av innovative løsninger, og når er en løsning ikke lenger innovativ? Det finnes svar på dette i innovasjonslitteraturen, men da er det gjerne med utgangspunkt i leverandørens betraktning av eget produkt. De siste kommunene som tar i bruk nye løsning vil oppleve disse som innovative selv om leverandøren har hatt et slikt produkt i salg lenge.
- Hvordan skal vi klassifisere kjøp av innovative løsninger som er anskaffet uten at virksomheten hadde ambisjoner om dette? Når anskaffelsen resulterte i en innovativ løsning uten at den offentlige virksomheten hadde forutsetninger for kjøp av innovasjon, intensjoner om kjøp av innovasjon eller la opp til en prosess som tok særlig hensyn til nye løsninger? Skal det ikke klassifiseres som et resultat av den nasjonale innsatsen for innovative anskaffelser (eller er det et helt minimalt problem?)
- Hvordan fanger vi opp kjøp av innovative anskaffelser som er utviklet og solgt av store og etablerte selskaper? Store selskaper kan også være innovative, og effekten fra deres løsninger like store som fra oppstartselskaper?
- Hvordan kan vi måle privat næringsvekst fra innovative anskaffelser?
Dersom arbeidet med måleregimet for innovative anskaffelser fullføres, og DFØ får muligheten til å prioritere og finansiere det, vil et bedre grunnlag for måling foreligge.
LUP jobber videre med våre partnere for målinger av andelen innovative anskaffelser på virksomhetsnivå, og vi håper at vi sammen med DFØ kan få opp et måleregime for dette som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk i løpet av 2023.
Det som virkelig kan gi dette vind i seilene er at Regjeringen setter et nasjonalt mål for dette; gjerne 10%, da har vi både noe å strekke oss etter og noe som er oppnåelig innen et par år.