Sunnaas sykehus – innovasjon satt i system

av Riche Vestby

Sunnaas sykehus ligger i tet når det gjelder å sette innovasjon på dagsorden. Ved å bruke innovative anskaffelser som en del av en større strategisk og systematisk tilnærming til innovasjon, har de skapt gode resultater.

Fra kontraktsignering for innovasjonspartnerskapet MAP. Representanter fra Sunnaas sykehus, Sykehuspartner, Diffia og LUP. Foto: Sunnaas sykehus

I LUP kommer vi gjerne tett på offentlige virksomheter som støttespiller i arbeide med innovative anskaffelser. Sunnaas sykehus HF er en av virksomhetene vi har hatt mulighet til å bli kjent med, og vi lar oss imponere av tilnærmingen virksomheten har i sin søken etter nye og bærekraftige løsninger. Løsninger som kommer både pasienter, helsepersonell og samfunnet til gode.

Langtidsplan for innovasjon 

Sunnaas har i flere år hatt en egen langtidsplan for innovasjon. Gjennom denne er utvikling av god innovasjonskultur topplederforankret, og ledere i sykehuset måles på innovasjon. Gjennom planen har man lagt til rette for at man kan ivareta nye ideer og ulike former for samarbeid med eksterne aktører på en systematisk og profesjonell måte. Det skaper forutsigbarhet både internt og for aktører som samarbeider med sykehuset. Og samarbeidsflaten er bred – på Sunnaas møter akademia, studenter, andre helseforetak, kommuner og leverandører en åpen og inkluderende arbeidsform. Tett samarbeid med leverandører gjennom mulighetene som finnes i innovative anskaffelser er en del av dette bildet.

To pågående innovasjonspartnerskap 

Den fremoverlente og nysgjerrige tilnærmingen sykehuset har, har blant annet resultert i to spennende innovasjonspartnerskap. Fortsett å bli bedre, er i skrivende stund i testfase. Sammen med Indre Østfold kommune og leverandøren Dignio tester man nå plattformen Dignio Prevent, hvor ansatte i Indre Østfold kommune og i sykehuset sammen legger inn avtaler og oppgaver for pasientens utskrivningsfase. Pasient og pårørende kan via mobilappen MyDignio både se og utføre tillagte oppgaver samt legge til egne. Troen er stor på at et felles verktøy gir god oversikt for alle involverte. Målet er at pasienten har aktiv rolle i den videre rehabiliteringsprosessen som fortsetter hjemme slik at man kan fortsette å bli bedre også etter endt sykehusopphold. Samarbeidet mellom sykehus og kommune er et godt eksempel på en løsning som forsøker å løse utfordringer knyttet til overganger mellom ulike aktører og forvaltningsnivå i helsetjenesten.  

MAP, Mål og Aktiviteter med Pasienten i sentrum, er det andre pågående innovasjonspartnerskapet. Her har man nylig inngått kontrakt med Diffia. Sammen skal de utvikle en digital løsning som både skal effektivisere den kliniske arbeidsflyten for helsepersonell, og gi pasienten et betydelig større eierskap til eget behandlingsforløp. I dette prosjektet samarbeider man også med Nesodden kommune og Høgskolen i Østfold. Videre er Sykehuspartner en viktig samarbeidspartner i begge de to prosjektene da de berører IKT infrastruktur som Sykehuspartner drifter på vegne av samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst.  

Aldri redde for å prøve nye samarbeidsformer 

Lista over andre innovasjonsprosjekter er også lang og imponerende. Sunnaas har benyttet seg av muligheter knyttet til StartOff, bruk av innovasjonskontrakter og hackaton for studenter. I tillegg har de også utviklet et spennende tilbud til leverandørene – Testbed SunnaasLeverandører etterspør muligheter for å samarbeide med helsetjenestene om ulike løsninger. For å imøtekomme dette behovet har Sunnaas etablert en egen møteplass for gründere og bedrifter som ønsker å validere, prøve ut og /eller realisere ideer i samarbeid med sykehuset. Dette tilbudet er svært populært. Det hører med til historien at leverandører framsnakker Sunnaas og ofte peker på dem når vi spør dem om hvilke offentlige virksomheter de har gode erfaringer fra å samarbeide med.  

Suksessfaktorer oppsummert 

Hva gjøres riktig på Sunnaas? 

  • En ambisiøs ledelse som kan og vil, og som setter innovasjon i system. 
  • Et arbeid som er tuftet på bred involvering av ansatte og pasienter, og en tydelig erkjennelse i at løsninger best skapes i samarbeid med andre.  
  • En bred forankret forståelse for at leverandørene er en del av løsningen og at målrettet bruk av innovative anskaffelser er etablert praksis i virksomheten 

Sunnaas sykehus har mange bein å stå på i sitt innovasjonsarbeid både som krevende kunde og som døråpner for innovative bedrifter. Vi trenger flere med denne typen tilnærming om vi skal lykkes med å bygge helsenæring i Norge.  

Skal løse snøryddingsproblemene i bysentrum!

av Inger Schedell Flattum

Snøfylte gater er hvert år en utfordring for de som skal holde gater og fortau fremkommelig. Hvor skal snøen dumpes på en miljøvennlig og bærekraftig måte?

Bymiljøetaten i Oslo er snart klare med en løsning for hvordan de på en best mulig måte kan få unna all snø som måkes bort fra byens gater. Her hører du hvordan veisjefen i Bymiljøetaten beskriver utfordringene og hvordan han ønsker dette skal løses, og det gode samarbeidet med LUP.

Konkurransen om innovasjonspartnerskap for dataforvaltning i kommuner er igang!

av Kjersti Granaasen

Det er behov for en fremtidsrettet og helhetlig løsning for datahåndtering som favner kompleksiteten og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen og organisasjonen.

 

Se opptak fra Informasjonsmøte Smart Data

Med ny teknologi og digitalisering økes mengden av data som samles inn i kommunene daglig.

Data er en verdifull ressurs som gjør det mulig å utvikle bedre tjenester til innbyggerne, øke verdiskapningen i næringslivet og effektivisere offentlig forvaltning.

Slik det er i dag er de færreste norske kommuner i stand til å utnytte verdien av sine data i egen virksomhet. Dataene har lav kvalitet og mye data er innelåst i fagsystemer og i stor grad kontrollert av systemleverandørene.

Når det gjelder deling av data har kommunene svake insentiver, samtidig som der er beskjeden etterspørsel fra eksterne aktører.

Oppdragsgiver har behov for en fremtidsrettet og helhetlig løsning for datahåndtering som favner kompleksiteten og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen og organisasjonen. Løsningen må være brukervennlig og ikke kreve høy digital kompetanse for å kunne tas i bruk. Målet er å gjøre det enklere og benytte data i hverdagen, samtidig som vi ivaretar personvern og gjeldende lovverk.

Smart Data skal gjøre kommuner i stand til å utnytte egne data på en sikker måte på tvers av kommunens ulike sektorer, for å kunne utvikle brukertilpassede og sammenhengende tjenester.

«Vi ser for oss at Smart Data ikke bare gjør det mulig å utnytte dataene våre på en smart måte, men at den utviklede løsningen er smart i seg selv» sier prosjektleder Ellen Snartum.

Prosjektet har mottatt 12 millioner kroner fra Innovasjon Norge til innovasjonspartnerskapet. I tillegg har prosjektet mottatt støtte fra Statsforvalteren i Innlandet.

Vil din bedrift alene, – eller i samarbeid med andre, løse fremtidens dataforvaltning?

Konkurransen ble publisert på DOFFIN og TED 21.11.2022 og konkurransedokumentene finner du her: DOFFIN link til konkurransedokumenter

Se hjemmesidene til Smart Data (smart-data.no)

Se mer om prosessen for Smart Data på Innovative anskaffelser

Les mer om anskaffelsesprosedyren innovasjonspartnerskap

 

 

Konkurransen om innovasjonspartnerskap for tørket blodplasma i gang!

av Stig Bang-Andersen

Arbeidet med konkurransegrunnlaget omfatter konkurransemalen, behovsbeskrivelsen og kontrakten som omfatter utviklingsløpet og kjøpsopsjonen er nå ferdig, og konkurransen om innovasjonspartnerskapet til Helse Bergen og 9 andre følgevirksomheter ble publisert på DOFFIN denne uken.

For å sikre tilgang på og for å bli selvforsynt med tørket blodplasma ønsker Helse Bergen å etablere teknologi for egen produksjon av tørket blodplasma. Målet er å dekke etterspørsel og beredskap av tørket blodplasma ved alle sykehus, i kommunehelsetjenesten, i ambulansetjenesten, ved militære operasjoner og redningstjenester. Prosjektet er tildelt 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge hvorav 13,5 av disse millionene går til en leverandør som i partnerskap med Helse Bergen skal utvikle teknologi for lokal produksjon av tørket plasma i blodbankene.

Tilsammen 10 virksomheter (blodbanker) er knyttet til avtalen, og har mulighet på å utløse kjøpsopsjon på ferdig utviklet produkt:

  • Helse Bergen HF
  • Universitetssykehuset Nord-Norge-Tromsø (UNN)
  • Oslo Universitetssykehus HF
  • Olavs Hospital HF
  • Stavanger Universitetssykehus, Helse Stavanger HF
  • Førde Sjukehus, Helse Førde HF
  • Sykehuset i Vestfold
  • Helse Fonna HF
  • Akershus Universitetssykehus HF
  • Sørlandet sykehus HF

Konkurransen ble publisert på DOFFIN og TED 21.11.2022 og konkurransedokumentene finner du her: https://www.doffin.no/Notice/Details/2022-905390

Les mer om innovasjonspartnerskapet på prosjektsiden på innovative anskaffelser eller hos Helse Bergen

Fremtidens bygg – samarbeid om teknologi og drift er vesentlig!

av Inger Schedell Flattum

Ja, vi trenger magien i entreprenørskap og viljen til å tenke nytt, og vi trenger at folk finner sammen i nye konstellasjoner og i samarbeid! Og dette fikk vi virkelig vist på arrangementet Teknologi for utvikling og drift av fremtidens bygg. Ingenting er umulig om vi jobber sammen!

I oktober arrangerte LUP Teknologi for utvikling og drift av fremtidens bygg og over 100 deltakere fulgte arrangementet. Bygg og eiendom har en helt sentral rolle i overgangen til det grønne skiftet. Det er helt avgjørende at vi får ned energibruk og utslipp knyttet til eksisterende bygg, og at vi ivaretar eksisterende bygningsmasse best mulig, slik at vi unngår å rive og må bygge nye.

Nord-Norge er preget av store avstander og et krevende klima, noe som gjør det betydelig mer krevende å utvikle og drifte bygg. Vi fikk høre fra Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune som uttrykte behov for nye energiløsninger og systemer for å ta vare på eldre bygg. Og Bodø kommune som har behov for teknologi som skanner og kartlegger eiendom og Tromsø kommune løftet blant annet fram behovet for optimalisering i SD-anlegg. Samtlige var opptatt av smarte bygg, deling av data og kommunikasjon mellom byggene og teknologi som muliggjør dette.

11 startup-bedrifter var på scenen og viste oss det fremste innen proptech, og at vi med teknologi og digitale systemer kan løse våre utfordringer til det beste for innbyggere og miljø. Her ser vi virkelig at Norge har potensiale til å ta en sentral rolle i utviklingen av de løsningene som vi og verden trenger.

Lar du sjansen for en døråpner til bedre løsninger gå fra deg?

av Cecilie Endresen

Vi låner villig vekk nøkkelen til døren inn til nye, bedre og bærekraftige løsninger for kommuner i Viken Oslo som ønsker det for sine innbyggere, sier innovasjonspådriver Cecilie Møller Endresen.

Oslo, Bærum, Lillestrøm og Lørenskog kommune, samt Viken fylkeskommunen har allerede brukt nøkkelen og tatt innovative anskaffelser i bruk som et viktig verktøy. For å nå mål om næringsvekst, bedre løsninger for innbyggere og ikke minst bidra til å løse store samfunnsutfordringer.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er sammen med sine regionale eiere i Viken Oslo; KS Viken, Innovasjon Norge Viken Oslo, NHO Viken Oslo, Forskningsrådet Viken, et «hjelpekorps» og heiagjeng for de som vil benytte innovative anskaffelser.

 

  • Sammen jobber vi for at alle skal kunne ta innovative anskaffelser i bruk – og det er viktig å vite at det er god hjelp å få underveis, sier innovasjonspådriver i LUP i region Viken Oslo, sier Møller Endresen.

 

 

De gode eksemplenes makt

Det er mange og gode eksempler i Viken Oslo på at det å gripe mulighetene som ligger i bruken av innovative anskaffelser gir store gevinster; både for budsjettene og for miljøet. Oslo Bygg, i samarbeid med Bergen kommune, er i gang med en anskaffelse om miljøvennlige løsninger for fallunderlag på lekeplasser, Bærum kommune har anskaffet bedre løsninger for håndtering av overvann, Lørenskog kommune jobber med tomteutvikling for lengre livsløp og bymiljøetaten i Oslo har satt seg fore å løse miljøutfordringer fra snø-deponi i Oslos gater via anskaffelsen SMELT, for å nevne noe.

 

  • Løsningene er tilgjengelig for alle andre som har det samme behovet, så man trenger ikke finne opp kruttet på nytt, fortsetter Endresen. Konkurransegrunnlag og annen informasjon som er benyttet i anskaffelsesprosessen er tilgjengelig på innovativeanskaffelser.no, til fri benyttelse, forteller hun.

 

I LUPs nye digitale løsningsarkiv, Finn løsninger er det mange eksempler på løsninger som er blitt til gjennom innovative anskaffelser. Et godt verktøy for innkjøpere som lære og gjenbruke gode, innovative anskaffelser. Her er det også gode eksempler på hvordan en kommune kan sette innovative anskaffelser på agendaen strategisk. Lillestrøm kommune har etablert både en egen strategi for grønne innkjøp, og en bærekraftig næringsstrategi. Her beskrives innovative anskaffelser som et viktig verktøy for måloppnåelse. Alt tilgjengelig for gjenbruk.

 

 

Hjelp til å gjøre det komplekse enklere

Da vi spurte Bjørn Sjøvold, regiondirektør i KS Viken, om hva han vil vektlegge som viktig i tilnærmingen til kommuner og fylker for å ta IOA i bruk, trakk han spesielt frem behovet for forenkling: Kommuner og fylkeskommuner er utsatt for et stort press, og skal løse mange utfordringer. De bombarderes med henvendelser, og en viktig oppgave blir å hjelpe med å forenkle prosesser.

LUP understøtter at det er viktig å forstå den hverdagen kommunene står i, og tilbyr å være en sparringspartner som gir trygghet i innovative anskaffelsesprosesser.

Dialog er nøkkelen

Gjermund Løyning, regiondirektør i NHO Viken Oslo, bringer refleksjoner fra sitt nettverk i næringslivet. Han viser til oppfatningen om at offentlige innkjøpsprosesser ofte blir for tunge, tidkrevende og kompliserte.

 

  • LUP viser at det går an å gjøre prosesser effektivt, og at de er overførbare til andre. Dialogen mellom den offentlige virksomheten og leverandøren er nøkkelen for å få utløst potensialet som ligger i innovative offentlige anskaffelser. Jeg er overbevist om at det er mulig å gjøre forretning på bærekraft, og det offentlige må vise muskler og utfordre bedriftene til å engasjere seg i innkjøp, sier Løyning.

Programleder i LUP, Ingebjørg Harto, sier seg enig med Løyning – og sender en utfordring tilbake til det private:

  • Jeg ønsker at det private engasjerer seg mer i innkjøp generelt. Det er store muligheter for dem dersom de setter seg inn i offentlige innkjøp, sier Harto.

 

Det bekrefter Stine Brun, fagleder for anskaffelser i Lørenskog kommune, som med stort hell har invitert aktuelle aktører for å gi informasjon om hvordan de kan komme med innspill til løsninger på behov som Lørenskog kommune har.

  • Vi kommer ikke unna å tenke innovativt. Kommunene skal løse mer for mindre penger og ressurser. Da er løsninger som allerede er utprøvd gode som gull, sier Brun.

Er du nysgjerrig og vil vite mer? Nøkkelen til IOA er til utlån – så ta kontakt så tar vi det derfra!

 

Foto: Stian Hagebakken/Hyper

Midlene som forsvant – mulighetene som fortsatt ligger der

av Inger Schedell Flattum

Nye og mer bærekraftige løsninger koster penger. Det har staten plukket opp noe av regningen for frem til nå. Men nå er det slutt.

Av Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Digdir og Miljødirektoratet har alle fått betydelige kutt i midlene til eksisterende risikoavlastningsordninger for offentlige og private virksomheter som samarbeider om å ta frem nye løsninger. Det er synd fordi ordningene virker! Resultatene fra satsningen på innovasjonspartnerskap og før-kommersielle anskaffelser kommer nå på løpende bånd; med betydelige effektiviseringseffekter og næringsvekst som resultat dersom de blir tatt i bruk. Dersom det ikke deles ut friske midler, vil det ikke inngås nye slike offentlig/private samarbeid.

Utvikling og kjøp av nye løsninger koster penger. I offentlig/private samarbeid går risikomidler til leverandører som får dekket noen av kostnadene til denne utviklingen. Uten disse er risikoen ved å utvikle nye løsninger med utgangspunkt i offentlige behov for stor. Vi risikerer rett og slett at disse innovasjonene uteblir. Det betyr at flere nye grønne løsninger brenner inne og at vi får færre innovative løsninger til å håndtere den demografiske utviklingen og eldrebølgen som nå faktisk er her. Vi vil mangle 30 000 omsorgsarbeidere i 2030 hvis vi ikke finner nye løsninger og tar i bruk teknologi og nye måter å levere disse tjenestene på.

Oppfordringen til myndighetene er å se på dette med friske øyne og finne muligheter til fortsatt å sikre nødvendig risikoavlastning på. Oppfordringen til de offentlige innkjøperne er uansett å se på mulighetene for selv å bidra til slik risikoavlastning i utviklingsløp. Kommuner og fylkeskommuner skal stort sett dekke de samme behovene. Ved å gå sammen i felles prosesser for både å ha større kraft til å løfte innovative anskaffelser, bidra til risikoavlastning og synliggjøre et større marked for leverandøren(e) blir viktigere enn noen gang!

Hvordan gjenta en innovativ anskaffelse?

av Ida Laustsen

Hva er innovasjon? Innovasjon er noe nytt og nyttig som er tatt i bruk og skaper verdi. Innovasjon kan også være å ta i bruk noe andre har utviklet, som KS skriver i prosessverktøyet N3 (Nytt, nyttig, nyttiggjort).

Har du funnet en løsning som dekker ditt behov?

I Finn løsninger kan du finne løsninger som er utviklet gjennom innovative anskaffelser. Hvis du etter å ha lest om en løsning tenker at «EUREKA, dette løser min virksomhets behov og dette ønsker jeg å ta i bruk!» kan du gjenta en innovativ anskaffelse. Det betyr ikke at du skal kjøpe samme løsning, men at du gjentar prosessen og gjenbruker materiale som allerede finnes slik at du får dekt behovet ditt.

Hvorfor gjenta en innovativ anskaffelse og hvilke gevinster gir det?

  • Du kan spare tid, kostnad og ressurser
  • Du kan høste gevinster og erfaringer fra arbeid som er gjort tidligere
  • Det er mindre risiko å gjenta en prosess enn å være pilotkunde
  • Du kan få raskere tilgang på løsning som dekker ditt behov
  • Det kan være effektivt å gå sammen med andre offentlige virksomheter i en koordinert fellesprosess eller en fellesanskaffelse. Det sprer kostnader og risiko.

Hvordan gjenta en innovativ anskaffelse?

  1. Gjenbruk behovsbeskrivelsen.

Se på behovsbeskrivelsen som ble laget. Gjenbruk og oppdater behovsbeskrivelsen slik at den er tilpasset din virksomhets behov og dine brukere. Her finner du verktøy for å kartlegge aktører og behovet.

2. Gå i dialog med markedet

Markedet kan ha endret seg siden den innovative anskaffelsen ble gjennomført og løsningen ble utviklet. Inviter leverandører og utviklere til dialog for å få innspill på hvordan kjøpet kan innrettes på best mulig måte. Her finner du sjekkliste og eksempler på invitasjoner til dialog.

3. Gjennomfør anskaffelse

Velg fremgangsmåte og prosedyre etter at du har kartlagt behovet og hatt dialog med markedet. På DFØ sine sider finner du prosedyrevelgeren som er et verktøy til hjelp i vurderinger om valg av anskaffelsesprosedyre.

Hvem kan hjelpe deg med å gjenta en innovativ anskaffelse? 

 

Kraftsamler for å sikre slambehandling med innovativ innkjøpsmetode

av Inger Schedell Flattum

12 kommuner går sammen om en innovativ løsning for å behandle slam fra rensing av avløpsvann og drikkevann. Det er bra for bærekraft – og lokalt næringsliv.

Da topplederforum for Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark gikk av stabelen i Larvik i slutten av oktober, var temaet «det sirkulære Vestfold». En del av bidragsyterne var Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som sammen med Tønsberg Renseanlegg IKS viste hvordan regional samhandling ved innovative offentlige anskaffelser gir større og raskere positiv klimaeffekt. Til stede var også regionale representanter fra NHO, DFØ og KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som er LUPs eiere.

 

Foran fra venstre: Cathrine Nedberg, Solveig Prestegard og Linn Johnsen, Vestfold Telemark klima- og energiforum, Marit Holter-Sørensen, DFØ, Guri Bjønnes Hotvedt, Innovasjon Norge Vestfold Telemark, Thomas Stang, Forskningsrådet Vestfold Telemark. Bak fra venstre: Kristin Saga, NHO Vestfold Telemark, Terje Riis-Johansen, fylkesordfører Vestfold Telemark fylkeskommune, Cecilie Møller Endresen, LUP, Hege Pflug, NHO Vestfold og Telemark

Slambehandling i støpeskjeen

På konferansen trakk LUP frem fremtidens slambehandling i Vestfold og Telemark. Det handler om hvordan avfallet som blir igjen etter rensing av avløpsvann og drikkevann kan utnyttes til fordel for kommuner og lokalt næringsliv. Jørgen Fidjeland, daglig leder i det interkommunale selskapet Tønsberg Renseanlegg IKS, fortalte at mange kommuner nå står ved et veiskille: Dette er tiden for å tenke innovativt og samlet rundt slamhåndtering.

Økte slammengder, klimaendringer og kommende endringer i regelverket knyttet til miljøkrav og gjenvinning krever at kommuner må ta tak i utfordringene slambehandlingen utgjør (se faktaboks). Samtidig utgjør slam et stort, ofte uutnyttet potensial for lokal næringsutvikling og inntjening – dersom volumet er stort nok: Varme, elkraft, biogass, biorest, hydrogen og kullsyre (CO2), er blant restproduktene det er mulig å utvinne fra slammet.

Cecilie Møller Endresen og Jørgen Fidjeland

 

Nye, strenge krav

  • Nye miljøkrav og direktiver er på trappene, og vi er nødt til å ta tak i utfordringene slambehandling utgjør. Vi må også se dette i sammenheng med nytt avløpsdirektiv. Gjør vi dette på en god og helhetlig måte, kan vi utnytte det enorme potensialet avfallet har for lokal næringsutvikling, samtidig som vi tilfredsstiller alle miljøkrav. Men dagens slambehandling krever store volum for å være lønnsomt. Derfor er det avgjørende at vi går sammen om oppgaven for å sikre forutsigbar leveranse, sa Fidjeland.

12 Vestfoldkommuner, Norsk Vann og innovasjonspådriveren LUP kraftsamler derfor nå for å finne den beste løsningen for slambehandling. Innovative offentlige anskaffelser sikrer smidige prosesser, hjelp underveis, og til syvende og sist bedre løsninger som gagner kommunene – og innbyggerne. Kommuner, leverandører og LUP utgjør dermed en fruktbar trio.

Prakteksempel på samarbeid

Denne typen samarbeid er avgjørende for bedre løsninger, i tillegg et svært viktig bidrag til sirkulærøkonomien og bærekraft, påpeker innovasjonspådriver Cecilie Møller Endresen i LUP.

  • Dette er et strålende eksempel på hvordan forente krefter gir markedsmakt til å utvikle løsninger. Her har kommunene et spesifikt behov, og leverandører kan komme med sin spisskompetanse og innspill til løsninger. Det gir retning videre for den innovative anskaffelsen. Fellesløsninger har en rekke fordeler. Blant annet kommer man i gang raskere, ressurser benyttes mer effektivt, og kompetanse deles på tvers. I tillegg sprer samarbeid risiko. Dette er vinn-vinn, sier Møller Endresen.

Nye regler for slambehandling vil innebære:

  • Mindre slam pr. spredeareal
  • Mindre tilgjengelig areal (pga. høyt fosforinnhold i jorda)
  • Strammere regime for spredetidspunkt og mellomlagring
  • Strengere kvalitetskrav (miljøgifter)

Arbeidet med ny gjødselvareforskrift blir prioritert, varsler klima- og miljødepartementet:

  • Det blir strengere krav til gjenvinning (nytt avløpsdirektiv)
    • Gjenvinning av energi
    • Gjenvinning av fosfor og nitrogen

 

Foto: Randi Buckley