LUP er en del av StartOff

av Harald Aas

Siden ordningen kom på plass i januar 2020 har det blitt gjennomført 13 prosjekter. Oppdragsgiverne har både vært kommuner, fylkeskommuner og stat, og til sammen 33 startups har blitt honorert for sine konsepter. Noen av konseptene er blitt til løsninger som er kjøpt inn, de fleste er i videreutvikling, og noen få er stoppet opp slik det noen ganger gjør når det handler om innovasjon. Tilbakemeldingene på StartOff fra oppdragsgivere og startups er veldig gode, og vi i LUP gleder oss til å nye oppdrag og muligheten til å videreutvikle ordningen sammen med våre dyktige kollega i DFØ og Digdir.

Kjært barn har mange navn, og StartOff er intet unntak. I Nederland og USA heter det Startup in Residence (STIR). I Skottland CivTech, mens det i England og Polen kalles GovTech. De er alle ordninger som tilrettelegger for at oppstartsselskaper skal få prøve seg på offentlige utfordringer og oppgaver med ny teknologi, og gjerne med digitalisering av tjenester. Navnet på den norske varianten, StartOff, spiller på startups som leverer løsninger til offentlige virksomheter, og videre inspirert av det engelske begrepet to start off som betyr et første steg eller å initiere noe.

Initiativet til det som etter hvert ble StartOff kom fra Nicolai Astrup mens han var digitaliseringsminister i Erna Solbergs regjering, og han tok med seg ideen videre når han ble kommunal- og moderniseringsminister i samme regjering. Da hadde allerede DFØ, som på dette tidspunktet fremdeles het DIFI gjort seg kjent med disse ordningene som var på plass i land som Nederland og Skottland. Oppdraget med å etablere ordningen gikk til DFØ, og LUP og DIGDIR ble invitert med på etableringen av ordningen som skjedde i 2019.

LUP har alltid jobbet for å tilrettelegge innovative anskaffelser for oppstartselskaper og SMB, og i underkant av 30% av de innovative anskaffelsene er levert av nye og mindre leverandører. StartOff er på sin side spesielt innrettet mot denne gruppen med sin direkte og målrettede kontakt med oppstartsmiljøene, tilpasset betaling til deltakerne underveis i prosessen, og ansvarlig for konkurransegjennomføringen slik at oppdragsgivere og startups kan konsentrere seg om problemet og løsningen.

Hva gjør LUP i StartOff?

LUP sin hovedoppgave er å fasilitere de tre første ukene av prosessen der utfordringen, fra den offentlig virksomheten, gjøres om til en ferdig behovsbeskrivelse i konkurransegrunnlaget. I løpet av disse ukene er vi også ansvarlig for det blir laget en kort utfordringsfilm som beskriver problemet, ønsket resultat og behovet man vil at oppstartsselskapene lager løsninger til. Utfordringsfilmene blir brukt i sosiale medier for å identifisere og rekruttere leverandører til konkurransene som det er 12 av i året.

I tillegg bidrar LUP med å rekruttere offentlige virksomheter til ordningen, og i arbeidet med å videreutvikle StartOff som virkemiddel.


Dette er StartOff

  • Offentlig ordning under ledelse av DFØ, med støtte fra Digdir og LUP
  • Oppdragsgivere må være offentlige virksomheter underlagt anskaffelsesregelverket
  • Spesielt rettet mot startups, men konkurransene er åpen for alle
  • 6 måneder fra start til mål i et StartOff-prosjekt
  • 600 000,-* utbetales til leverandører som honorarer for utarbeidelsen av konsepter i hver konkurranse
  • StartOff-prosjektene gjennomføres under FoU-unntaket og etter en før-kommersiell metodikk
  • StartOff passer for mindre, avgrensede offentlige utfordringer
  • Behovskartlegging og markedsundersøkelse må være gjennomført før et eventuelt StartOff-prosjekt

* Inntil videre må oppdragsgivere selv finansiere StartOff-prosjektene, men det arbeides med å få på plass også prosjektfinansiering


Prosjektene i StartOff hører inn under paraplyen innovative anskaffelser, og siden de etter anskaffelsesregelverket er å regne som før-kommersielle anskaffelser under FoU-unntaket, betegner vi det som anskaffelse av innovasjon (PCP, Pre-Commercial Procurement). StartOff er et etterspørselsdrevet (market pull) virkemiddel ettersom utgangspunktet for prosjektene er offentlige utfordringer og med kommunale, fylkeskommunale eller statlige virksomheter som behovseiere. Det er imidlertid også et trykk fra startups som ønsker å selge sine løsninger til det offentlige (teknologidrevet innovasjon; market push), men foreløpig kan StartOff kun oppfordre disse til å følge med på de konkurransene som annonseres og oppfordre dem til å presentere sine løsninger for det offentlige på eget initiativ.

Digitalisering og sirkulære løsninger

StartOff har siden starten hatt digitalisering av offentlige tjenester som hovedmål. Med stadig større nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima- og miljø har også sirkulære løsninger også blitt en viktig del av prosjektporteføljen. Det er også på dette området at StartOff har kunnet tilby prosjektfinansiering i 2022 med midler fra KLD.

En utfordring for mange offentlige virksomheter er å se hvilke problemstillinger og utfordringer som best lar seg løse som en innovativ anskaffelse, og i hvilke tilfeller StartOff er den riktige ordningen. Det er det mulig å få hjelp til av både teamet i StartOff, LUP eller hos Digdir. Her er en kort sjekkliste som vi bruker for å kvalifisere prosjekter for StartOff:

  • Er behovet kartlagt? Hvis ikke må det gjøres først – LUP gir bistand til behovskartlegging
  • Er markedet kartlagt? Hvis ikke må dette gjøres først – LUP gir bistand til å markedsundersøkelser
  • Har oppdragsgiver finansiering? Kan utfordringen finansieres som et sirkulærprosjekt?
  • Passer utfordringen for StartOff? Er utfordringen omfattende og komplisert; kan den forenkles?
  • Er det mulig å forstå og kommunisere behovet som det etterspørres en løsning for?
  • Er dette noe startups vil være interessert i? Finne det et marked for løsningen ut over denne ene oppdragsgiveren?
  • Er prosjektet innenfor rammene av det StartOff skal drive med?

Som offentlig virksomhet kan man ta utgangspunkt i at det aller meste kan digitaliseres. Offentlige tjenester kan alltid bli mer effektive, mer bærekraftige og mer brukervennlig. Det er ikke alltid så enkelt å se for seg hvordan et eksisterende behov kan løses på en bedre måte enn i dag, og der er StartOff et lavterskeltilbud på veien mot et ny og innovativ tjeneste eller produkt.

Har du en offentlig utfordring du tenker kan passe som et StartOff-prosjekt? Ta kontakt med en av pådriverne i LUP, eller send inn en prosjektskisse.

 

Forsvarsbygg vil ha fleksible, mobile og bærekraftige bygg

av Harald Aas

Forsvarsbygg har utlyst en konkurranse om innovasjonspartnerskap for å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg. Behovet er i konkurransen avgrenset til midlertidig løsning for deployering av Luftforsvarets F-35 kampfly, men Forsvarsbygg ønsker at løsningen også skal kunne benyttes til andre formål i Forsvaret, og også av virksomheter i det sivile samfunnet, som for eksempel beredskapsetatene og humanitære organisasjoner. Søknadsfrist for prekvalifisering er 31. august.

Utlysningen kommer som planlagt etter to runder med dialogkonferanser. I den første runden gav leverandørene tilbakemelding om at Forsvarsbygg burde avgrense oppgaven til enten temporære bygg eller til stasjonære bygg. Det er vanskelig å lage en løsning som både skal dekke temporære behov der vekt og mobilitet er viktig, og mer stasjonære behov der kvalitetskravene til være høyere. I den siste dialogrunden ble en avgrenset og spisset utfordring presentert for leverandørene, men mulighet for å gi tilbakemeldinger på oppgaven. Det ble også tilrettelagt for matchmaking slik at leverandører som bare kan levere på deler av oppgaven kan etablere søkergrupper/konsortium.

Se utlysningen på Doffin her.

Du kan også finne konkurransegrunnlaget på prosjektsiden her hos oss.

Har behov for smarte løsninger for deployering

Når F-35 skal deployeres (utstasjoneres) ved midlertidige baser ute i verden, har disse stedene ofte svært begrenset infrastruktur. Det betyr at Forsvaret må ta med seg alt av utstyr som gjør det mulig å bo, jobbe og utføre oppdrag ved den midlertidige flybasen. Alt av dette utstyret skal kunne fraktes på en så mobil, fleksibel og bærekraftig måte, enten de frakter det til lands, vanns eller gjennom lufta.

Trenger mobile verksteder
– I dag mangler Luftforsvaret gode nok løsninger for raskt å kunne etablere nødvendige fasiliteter som blant annet kontor, verksted og oppholdsrom. Blant annet har de behov for kunne ta med seg komplette verksteder for lakkering, hjulbytte og redningsutstyr ut til midlertidige baser. Dette må kunne pakkes ned, transporteres og pakkes opp igjen enkelt og effektivt av Forsvarets eget personell, slik at Luftforsvaret kan konsentrere seg mest mulig om å holde kampflyene operative. Vi søker nå etter innovatører som kan svare på noen av disse behovene, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Britt-Helen Kvittingen.

Tilskudd fra Innovasjon Norge

Prosjektet har fått 15 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge, og gjennomføres også i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Mer informasjon om prosjektet finnes på prosjektets egen nettside.

Hvilke bedrifter kan levere ombrukte byggematerialer?

av Ida Laustsen

Fra 1. juli 2022 er det enklere å selge brukte byggevarer. Regjeringen har vedtatt nye regler i forskrift om dokumentasjon av byggevarer. Du kan lese mer på regjeringens sider her. Det åpner for muligheter i markedet for brukte byggevarer.

I 2020 arrangerte vi i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i samarbeid med Byggenæringens Landsforening en leverandørkonferanse for å vise frem bedrifter og løsninger innenfor ombruk. I denne modellen kan du se hvilke bedrifter som leverer innenfor betong, tegl, dokumentasjon, trevarer, stål, aliminium med mer ved å klikke på de ulike kategoriene. Over 100 bedrifter deltok på konferansen.

Modellen er fra 2020 og siden den gang har det kommet nye leverandører og løsninger til. Leverer du løsninger for ombruk av byggemateriale? Kommentér i kommentarfeltet under om du savner din eller en annen bedrift i oversikten, så oppdaterer jeg!

 

Modell for leverandører ombruk av byggematerialer

#ombruk #sirkulærøkonomi #ombrukavbyggemateriale

Ny teknologi skal holde fjellovergangene mer åpne

av Cecilie Endresen

Statens vegvesen satser på ny teknologi for å øke forutsigbarheten på sine fjelloverganger.
Prosjektet som omfatter våre 23 høyfjellsoverganger over hele landet har fått navnet Forutsigbart fremkommelige fjelloverganger.

Foto: Statens vegvesen

Inviterer bransjen til dialog

Statens vegvesen ønsker å kartlegge ut hvilken innovasjon som allerede finnes på området, og hva som bransjen forutsetter at de som innkjøper og vegeier må tilrettelegge. Derfor inviterer de nå bransjen til en leverandørkonferanse på Radisson Blu Airport Hotel på Gardermoen 13. september. Informasjon om konferansen og påmelding finner du her, og påmeldingsfristen er 9. september.

Dette er første konferanse som gjennomføres. De vil senere invitere til en rekke dialoger.

– Ingen pilot; vi setter full fart

– Vi understreker at dette femårige prosjektet (2022-26) ikke er en pilot, men noe vi setter full fart og fremdrift på. Vi ønsker blant annet å kjøpe inn flere friteksttavler, værstasjoner, forskjellig sensorikk og annet utstyr i årene framover, sier prosjektleder Petter Storødegård i Statens vegvesen.

Dette er utstyr vi allerede bruker i vinterdriften. Vi har gode erfaringer med å bruke ny teknologi til å utføre vårt samfunnsoppdrag på en bedre måte, til beste for samfunnet og trafikantene, og ønsker å fortsette med det. Vi er også interessert i å bruke eksisterende teknologi på nye måter.

Det vi ønsker dialog med bransjen på, for å kunne lage best mulig anbudsrunder fremover, er: Hvordan kan vi høyne oppetiden på våre fjelloverganger i fremtiden?

Vi ønsker idéer til nye tiltak som kan tas i bruk i driftskontrakt, ny kjøretøyteknologi (lavutslipp har vi allerede i bruk, men her er det kjent at teknologien stadig utvikles), kjøretøydata eller annet utstyr som kan gi oss nyttige data om vær- og føreutvikling.

Fjelloverganger på flere fronter

Pågående relaterte Statens vegvesen-prosjekter som Digitale fjelloverganger vil også være representert. Gjennom Forutsigbar framkommelighet-programmet har Statens Vegvesen blant annet designet den nye appen Vegvesen Trafikk.

– Vi har gode erfaringer med å utfordre markedet til å finne løsninger. Vi fortsetter med å bruke vår innkjøpsmakt til omstilling, samtidig som markedet tar utfordringene, sier Storødegård.

Nå ser vi frem til å ta nye steg for innovasjon innenfor vinterdriften, for på en enda bedre måte å utføre samfunnsoppdraget vi er satt til; nemlig å sørge for trygge og forutsigbare fjelloverganger med høyest mulig oppetid.

Vi har tradisjon for å bruke vår rolle som innkjøper til å akselerere utviklingen for å nå målene som er satt for transportsektoren. Nå handler det om forutsigbar framkommelighet og enda tryggere vinterdrift med enda høyere oppetid.

 

Kontaktperson Statens Vegvesen: Petter Storødegård, e-post petter.storodegaard@vegvesen.no, telefon 95034572

 

Program Arendalsuka 2022

av Inger Schedell Flattum

Sammen om offentlige anskaffelser – Norges kraftigste innovasjonsmotor? 

Paneldebatt med:

Ingebjørg Harto, programleder, LUP

Jan Christian Vestre, næringsminister, Ap

Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant, Høyre

Isa-Maria Bergman, programansvarlig, Motiva/KEINO

Hans Christian Holte, direktør, NAV

Bjørn Einar Brath, direktør, Siemens Energy

 

Sted: Næringslivets hus, Mør Biffhus

Tidspunkt: Torsdag 18. august kl 09: 30

Arrangementet gjennomføres i samarbeid med LUPs eiere:
NHO, KS, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og DFØ.

https://program.arendalsuka.no/event/user-view/19298

Felles kommunal journal (FKJ) tar form gjennom utstrakt dialog og involvering

av Riche Vestby

FKJ med svart belte i involvering og dialog.

Foto: Adobe stock

Prosjektgruppen for FKJ bestemte tidlig at løsningsforslaget de har fått i oppdrag å levere ikke kan utvikles bak lukkede dører i Kommunenes Hus. Det er mange interessenter i dette arbeidet og alle skal få mulighet til å bidra i arbeidet. Som et resultat av tilnærmingen har prosjektgruppen det siste året utøvet det som kan karakteriseres som svart belte i involvering og dialog.

Dialogmøter, aktørfora, webinarer, RFI’er og andre innspills- og forankringsmøter er gjennomført i stor skala. Prosjektgruppen er tydelige på at både innbyggere, kommuner og leverandører skal ha nytte av FKJ. Gjennom involvering av aktørene finner prosjektet sin form. Løsningsforslaget er i kontinuerlig utvikling og det er tydelig at innspillene som gis påvirker retningen det tar.

Plattform og markedsplass

Felles kommunal journal interrim (FKJI) som leder arbeidet er tydelige på at løsningsforslaget de jobber med har stegvis utvikling og gradvis innføring som tilnærming.

En åpen plattformtilnærming er bærebjelken i forslaget. Plattformen skal gjenbruke eksisterende felles nasjonale løsninger og utvikles til et levende økosystem der leverandørene har sin naturlige plass sammen med andre typer brukere. Plattformen skal lagre, sammenstille og presentere relevant pasientinformasjon fra de ulike informasjonskildene. Det foreslås nå at den videre utviklingen av dette bør skje i tett samarbeid med Norsk Helsenett (NHN).

Markedsplassen er en annen viktig del av løsningsforslaget. Her skisserer man en modell for felles innkjøp og forvaltning av sluttbrukerløsninger og samhandling mellom ulike kommuner samt med leverandørene. Et etterlengtet element skal også få sin plass, nemlig arenaer for testing og utprøving av innovative løsninger. Dette er et sterkt ønske både hos leverandører og helsepersonell. Prosjektgruppen har en klar målsetning om at sluttbrukerløsninger skal utvikles, leveres og driftes av leverandørmarkedet og at dette skal rigges på en måte som gir plass for både eksisterende og nye leverandører.

Løsningsforslag med muligheter for norsk helsenæring

LUP har det siste året vært sparringspartner for FKJI og deltaker i de ulike dialogaktivitetene. Det har også våre samarbeidspartnere i Norwegian Smart Care Cluster, Norway Health Tech, Abelia og IKT Norge. Vi har ulike roller, men allikevel en felles ambisjon om at våre innspill kan bidra til at innretningen på FKJ gjør at norsk helsenæring kan få gode vilkår. FKJI sier at de har som målsetning å sikre leverandørene gode konkurransevilkår i et levende e-helsemarked. Den åpne tilnærmingen prosjektgruppen møter de ulike interessentene med berømmes av de ulike aktørene.

Noen bekymringer finnes allikevel; man er litt usikre på ambisjonsnivået i prosjektet og tiden det tar å komme i gang. Dette er også tema i de mange involveringsrundene. Den største usikkerheten er nok allikevel knyttet til hvorvidt kommune-Norge kommer til å gå for løsningsforslaget. Det får vi endelig svar på høsten 2023. Fram til da håper vi at kommuner, leverandører, klynger og interesseorganisasjoner fortsetter å gi innspill slik at det endelige løsningsforslaget gir et godt utgangspunkt for både innbyggere, kommuner og norsk helsenæring. Det er vi alle tjent med.

Erfaringsnettverk for innovative anskaffelser

av Harald Aas

Erfaringsnettverket Team innovative anskaffelser har eksistert siden 2015. Det som tidligere var et eksklusivt tilbud til partnerne i LUP er nå åpnet opp for alle offentlige virksomheter. 23 juni i år ble det første åpne erfaringsnettverket gjennomført på Teams. - Denne gangen handlet det om bygg- og anlegg. Det er den største kategorien og utgjør i overkant av 30% av de innovative anskaffelsene vi har vært involvert i, sier Harald Aas som administrerer erfaringsnettverket for LUP.

Bygg- og anlegg utgjør den største kategorien i databasen med innovative anskaffelser. Det samsvarer med tilsvarende utlysninger på Doffin og TED der bygg- og anlegg er størst både i antall og i beløpsstørrelse. For mindre bygg som f. eks barnehager handler det ofte om materialbruk der massivtre er godt representert. For større bygg som sykehus eller skoler trekkes det ofte ut deler av prosjektet som blir gjenstand for en innovativ anskaffelsesprosess; energioptimalisering, lagring av overskuddsenergi, adgangssystemer, smarte veggløsninger eller klimavennlig grunnsikring for å nevne et lite utvalg.

Velg kategori bygg- og anlegg databasen for oversikt over samtlige innovative anskaffelser.

Vi kommer helt sikkert til å sette opp et nytt «bygg spesial» i erfaringsnettverket Team innovative anskaffelser ettersom vi har så mange avsluttede og pågående prosjekter på gang. Kommunale, fylkeskommunale og statlige byggherrer representerer det meste og de største bygg- og anleggsprosjektene i landet og det er mye å lære av hverandre.

Denne gangen valgte vi å la Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) snakke om dialogen med leverandørene som realiserte muligheten for digital byggesaksbehandling, rådgivende ingeniørers forening (RIF) fortalte om hvordan de understøtter innovasjon i sin rådgivning i byggeprosjekter, og vi fikk høre hvordan ordningen til Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Design og arkitektur Norge (DogA) Stimulab er brukt av Bærum kommune for kartlegge og beskrive brukermedvirkning og samhandling i byggeprosjekter.

I agendaen under finner du lenker til presentasjonene til de som holdt innlegg på erfaringssamlingen.

Agenda

13.00 Velkommen og siste nytt, Harald Aas, LUP

13.15  Meldinger fra våre eiere Innovasjon Norge, Forskningsrådet, DFØ, KS og NHO

13.30 Faginnlegg: Hvordan rådgivende ingeniørers forening understøtter innovasjon i vår rådgivning på bygg og anlegg, Tania Leporowski, RIF/Multiconsult

14.00 Ny effektanalyse: Elektronisk medisineringsstøtte, Riche Vestby, LUP

14.10 Pause

14.20 Dypdykk effektanalyse: Digital byggesaksbehandling, Olaug Hana Nesheim, fagdirektør Direktoratet for byggkvalitet
(Merk: første lenken er til rapporten og andre lenken over er til Olaug sin presentasjon)

14.40 Hva er Stimulab-ordningen, og hva fant de ut i Bærum kommune eiendom? Sigrid Grønland Hoel , Digdir og Julie Landmark, Bærum kommune

15.20 Avslutning, Harald Aas, LUP

 

Vi er på Arendalsuka 2022!

av Inger Schedell Flattum

Vi inviterer til vårt arrangement under Arendalsuka torsdag 18. august kl 09.30 i "Næringslivets Hus".

«Sammen om offentlige anskaffelser – Norges kraftigste innovasjonsmotor?»    

Velkommen til paneldebatt torsdag 18. august i Mør Biffhus` lokaler. Her skal vi sette lys på mulige tiltak for å få flere til å etterspørre nye løsninger i anskaffelsene, og vil blant annet trekke frem betydningen av fokus på dette i tildelingsbrev fra etatseier til underliggende direktorater.

Møt blant andre næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i panel med programleder i LUP, Ingebjørg Harto og leder for innovative offentlige anskaffelser (Motiva) i Finland, Isa-Maria Bergman, leder av NAV Hans Chr. Holte, direktør Siemens Energy AS Norge Bjørn Einar Brath og stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H).

85% av utslippene i Trøndelagsregionen kom fra samferdselstilbudet, og Trøndelag fylkeskommune ønsket å redusere utslippene. Derfor inviterte Trøndelag andre fylker og næringslivet med til å skape nye og bærekraftige løsninger – sammen! De brukte offentlige anskaffelser til å etterspørre innovasjon. Som følge av den innovative anskaffelsen har Siemens Energy AS etablert batterifabrikk i Trondheim. Det offentlige kjøper inn for 600 milliarder årlig. Innovative anskaffelser kan bli Norges kraftigste innovasjonsmotor.

Men hvordan?

For å bruke innkjøp som en motor for innovasjon og næringsutvikling kreves det en satsing fra politisk hold. Innovative anskaffelser må skrives inn i tildelingsbrev – det har man gjort hos Statsbygg og NAV, og det fungerer. Klarer vi å sette en ambisjon om at 10% av offentlige innkjøp bør være innovative anskaffelser? Er det på tide med en stortingsmelding om innovative anskaffelser? Hvorfor skrives ikke innovative anskaffelser inn i relevante statlige tildelingsbrev?

I Finland har en del offentlige innkjøpere de inngått en «Green Deal» for å sikre at innkjøp bygger opp under klimamålene som er satt nasjonalt, og det er innført et mål om at 10% av alle offentlige innkjøp skal være innovative.

I Danmark har de pekt på tre innsatsområder hvor de skal lykkes med innovative anskaffelser: bærekraftig byggeri, velferdsteknologi og grønn omstilling. Det offentlige velger ikke vinnere – men de velger ut de offentlige behovene og utfordringene som må løses. For at ikke de norske bedriftene og leverandørene sakker akterut, bør vi peke ut noen norske offentlige behov som næringslivet skal løse. Hva blir det neste norske leverandør-eventyret hvor anskaffelser kan være en innovasjonsmotor?

Torsdag 18. august kl 09.30 i «Næringslivets Hus», Mør Biffhus lokaler.

https://program.arendalsuka.no/event/user-view/19298

Velkommen i partnerskapet, Troms og Finnmark fylkeskommune!

av Inger Schedell Flattum

Gratulerer til Troms og Finnmark Fylkeskommune med partneravtale med LUP

  • Vi ønsker de velkommen med på laget! Samferdselsavdelingen i fylkeskommune er helt i toppen nasjonalt når det gjelder bruk av anskaffelser som innovasjonsmotor! Sammen skal vi være en være en drivkraft for innovasjon og bærekraftig verdiskapning i nord, sier Anita Skog, innovasjonspådriver i LUP.
  • Partnerskapet i LUP er en viktig driver for å opprettholde høy innovasjonshastighet. Vi ønsker å finne nye løsninger på de utfordringer som regionen står ovenfor i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet. Gjennom partneravtalen vil vi bidra til felles verdiskapning gjennom medvirkning, dialog og samarbeid, sier divisjonsdirektør samferdsel i Finnmark, sier divisjonsdirektør Per Bjørn Holm Varsi.
  • Virksomhetsleder Jørgen Blix i fylkeskommunen understreker overfor Anbud365 at bruk av innovative anskaffelser skal forankres i ny anskaffelsesstrategi, og innovasjon skal løftes frem som driver for bærekraftig utvikling og omstilling. – Vi må jobbe målrettet for økt innovasjon og omstilling, slår han fast.
  • https://www.anbud365.no/regelverk/fylkeskommune-med-offensiv-satsing-pa-innovative-anskaffelser/