prosjektblogg

En månelanding innen miljøovervåking

av Ida Laustsen
Foto: Eivind Hamran Buckethaus

Miljødirektoratet vil drive automatisk overvåking av skadelige organismer i ferskvann. – En månelanding innenfor miljøovervåking, sier fagdirektør Janne Bohnhorst. Teknologien vil i fremtiden også kunne brukes til å oppdage bakterier og virus som er farlige for mennesker, på et tidlig tidspunkt.

Skal man oppdage skadelige eller fremmede organismer i norsk natur i dag, må man basere seg på feltarbeid og observasjon. Noen må ut og hente inn prøver, som tas med tilbake til laboratoriet og analyseres. Men gjennom en såkalt innovativ anskaffelse er Miljødirektoratet nå i ferd med å revolusjonere miljøovervåkingen, i første omgang for ferskvann. Det er første gang direktoratet gjør en innovativ anskaffelse, og løsningen blir noe verden ikke har sett. Bohnhorst kaller det intet mindre enn en månelanding innen miljøovervåking.

– Miljøovervåking er viktig for å finne fremmede organismer, truede arter, nye arter og så videre. Alle organismer legger igjen DNA-spor, og det er disse vi ønsker å bruke for overvåking, sier fagdirektør Janne Bohnhorst i Miljødirektoratet

Foto: Eivind Hamran Buckethaus

Kan varsle om farlige virus

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), har bistått Miljødirektoratet gjennom hele prosessen, og Bohnhorst understreker nytten de har hatt av samarbeidet og veiledningen derfra.

– Det spennende var at vi ikke trengte å være presise med hvilken teknologi vi skulle ha eller hva slags løsning vi ønsket oss – slik vi vanligvis gjør. Her kunne vi bare si: Vi har behov for en automatisk overvåkning av miljø-DNA, dere kommer med ideen. Nå får vi en løsning som også vil kunne gi andre store gevinster, for eksempel varsling av farlige virus eller antibiotikaresistente bakterier. Potensialet er enorm også innen andre sektorer og næringer, sier Bohnhorst. Hun forteller at flere sterke forskningsmiljøer og private næringsinteresser fra inn- og utland nå jobber med utviklingen av en prototype.

Foto: Eivind Hamran Buckethaus

 Sjelden metode

Innovasjonspådriver Harald Aas i LUP sier han er forundret over at offentlige virksomheter ikke gjennomfører flere anskaffelser på denne måten.

– Det vanligste er å bestille mer av noe man allerede vet hva er, og da gjerne billigst mulig. Men gjennom innovative anskaffelser kan man gå i dialog med leverandørene og finne ut hvilke andre løsninger som kan være mulige, sier Aas. Han forteller at LUP i løpet av de ti årene programmet har eksistert har bistått i over 200 innovative anskaffelser. Det har blant annet ledet til et titalls radikale innovasjoner, offentlige besparelser, bedre produkter og tjenester, næringsvekst og grønn omstilling.

– Det er ennå ikke alle offentlige innkjøpere som har tatt denne metoden i bruk, men det største potensialet ligger i at de som allerede er i gang, gjør det oftere. Vi bør også intensivere spredningen av de løsningen som allerede er utviklet gjennom innovative anskaffelser. Det er fint at én kommune kjøper en ny og bedre løsning, men de store effektene kommer først når flere kommuner kjøper det samme, mener Aas.

Utbytte på flere områder

Foto: Eivind Hamran Buckethaus

Miljødirektoratet har fått ti millioner kroner av Forskningsrådet for å gjøre en såkalt før-kommersiell anskaffelse. Pengene går i all hovedsak til leverandørene som jobber med å utvikle pilotene. Det dekker deler av kostnadene, men slett ikke alt. Leverandørene tar dermed en god del risiko selv, men ser samtidig kommersielle muligheter innen en rekke sektorer når løsningen er ferdig utviklet.

I oktober 2019 fikk Miljødirektoratet bistand fra LUP til å holde en dialogkonferanse for interesserte leverandører. I etterkant hadde de også en til en-møter, og en begeistret Janne Bohnhorst forteller om et enormt utbytte for Miljødirektoratet:

– Det var rett og slett fryktelig moro! Bransjene delte villig sine tanker og sin kompetanse, og vi fikk så mye kunnskap om utviklingen innen alt fra bioteknologi til DNA-sekvensering til robotikk. Faktisk var denne konferansen en så nyttig og interessant arbeidsform at vi har tatt den i bruk ellers også. Vi har for eksempel begynt å ha dialog med ulike bransjer om håndteringen av regelverk. Slik kan vi drive forvaltningen videre på en enda bedre måte. En enkel, men viktig sideeffekt!

LUP mener på sin side at samarbeidet med Miljødirektoratet har vært enestående.

– De har lyttet til råd, tatt risiko og vist mot. Sammen med den finansielle støtten fra Forskningsrådet og anskaffelsesfaglig bistand fra DFØ har vi fått frem et referanseprosjekt som kan brukes på andre fagområder, sier Harald Aas.