Resirkulering av gammelt kunstgress

De nesten to tusen kunstgressbanene som finnes i Norge er vår nest største kilde til utslipp av mikroplast. Allikevel anlegges omkring hundre nye hvert år fordi det norske klimaet gjør kunstgressbaner til et foretrukket alternativ fremfor naturlig gress.

I 2020 utlyste 16 kommuner i følge med sentrale aktører innen kultur- og idrettsnorge og NTNU et fellesinitiativ med ambisjon om å finne en miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning for avhending av sine kunstgressbaner. Green Recycling vant Fast Track for sirkulærøkonomi-konkurransen, og fikk 300.000 kroner til å lage en prototype av løsningen.

En vanlig gressbane kan brukes opptil 250 timer per år, som tilsvarer rundt førti minutter hver dag i løpet av et år. Til sammenligning kan en kunstgressbane brukes opptil 2500 timer per år, tilsvarende nesten syv timer hver dag. Kunstgressbaner har en levetid på rundt åtte til tolv år avhengig av hvor mye den blir brukt.

– Selv om det er mye negativt med kunstgressbaner, så kan de brukes i mye lenger tid. Det positive veier opp for det negative, mener Ådne Espeland, gründer av Green Recycling.

Det finnes leverandører som tilbyr mer miljøvennlige kunsgressbaner uten gummigranulat, men mange kommuner og lokale idrettslag har begrenset budsjett, og tar seg ikke råd til å bytte til en ny, mer miljøvennlig bane. Dessuten har erfaringer vist at noen av naturmaterialene som blir brukt til å erstatte gummigranulat ikke fungerer like bra når det er kulde og frost.

Når tiden er inne for å bytte ut den gamle banen, så har den eneste lovlige løsningen frem til nå vært å sende kunstgresset til et resirkuleringsanlegg i Danmark. Dette er dyrt og gir i tillegg store utslipp av klimagasser fra transport.

– Hovedutfordringen har vært at det ikke har eksistert noen gode løsninger her i landet som kan utkonkurrere Danmark eller det svarte markedet. Nå er vi to godkjente aktører her i landet, så det er på rett vei, sier Espeland.

Gjenbruk av materialene i kunstgress gir mye større besparelser enn å transportere det hele veien til Danmark. Derfor har Green Recycling inngått en samarbeidsavtale med et lokalt gjennvinningsmottak i Rogaland. Espeland forteller at de har bygd et bra team som kan ta hele jobben. De starter med å skjære opp og rulle sammen banen før det kjøres inn til anlegget for tørking.

– Tørkingen er nøkkelen i hele prosessen. Det er viktig å få det tørrest mulig fordi det er sølete når det er vått. Deretter kverner vi det opp og sorterer fraksjonene: sand, granulat og fiber som sitter i duken. Halvparten av banene er sand, og dette vil baneiere kjøpe for gjenbruk, sier Espeland.

Gummigranulat er resirkulerte bildekk, og har tradisjonelt vært den beste og billigste løsningen for baneeiere. Problemet er at de små granulatkulene setter seg fast i sko og klær, og forsøpler naturen. Green Recycling sender i dag granulatet til energigjenvinning da gammel granuat egner seg dårlig til gjenbruk.

– Fiberduken i kunsgress er laget av ren plast, og kan skjæres av og sendes til energigjenvinning. Vi er med i noen Forsknings- og utviklingsprosjekter hvor vi ser på å bruke pyrolyse, en kjemisk prosess, som er en miljøvennlig måte å omvende brukt plast til nye plastprodukter. Dette ligger det mye potensiale i, sier Espeland.

Green Recycling har allerede fjernet en del baner i Rogaland og på Østlandet, og veien videre er å fortsette å jobbe lokalt.

– Vi er en godkjent aktør med fokus på bærekraft, og tar oss av gamle kunstgressbaner på en korrekt måte. I Rogaland har vi en lokal forankring som gjør at vi kan følge hele løpet av prosessen, og samtidig begrense transport, sier Espeland

Press på priser gjør at miljøvennlig avhending av kuntgressbaner foreløpig er en lite lukrativ bransje. I tillegg er leverandørene av nye kunstgressbaner oftest kontraktsmessig pliktet til å ta seg av den gamle. Espeland sier at de er i god dialog med flere baneleverandører om samarbeid.

– Det er så klart lettere for kommunen å få alt levert i samme avtale. Men med strengere miljøkrav går det nok i retning mot at anbudene blir delt i to, og det er bra, mener Espeland.

Green Recycling har et mål om at alle pensjonerte baner skal sendes til et regulert mottak, og for å få til det må de kunne konkurrere mot anlegget i Danmark og et svart marked som presser prisene ned.

De er involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter, blant annet et med SINTEF, hvor de ser på å finne grønne og billigere metoder for å bli kvitt de materialene i kunstgress som ikke har gjenbruksverdi.