Kan forbudet mot gummigranulat sette fart på innovasjon?

av Hilde Sætertrø

Så foreligger endelig forslaget til forbud mot gummigranulat i kunstgress (nytt lovforslag i EU), et lenge varslet tiltak mot spredning av mikroplast i naturen. Dette vil påvirke alle de drøyt 2000 kunstgress-fotballbanene vi har i Norge. LUP begynte allerede i 2018 å arbeide med problematikken.

Brukt kunstgressmateriale på avveie i naturen forsøpler og er et miljøproblem.

Ingen ønsker plast i naturen, og gummigranulat, som er laget av kasserte bildekk, inneholder i tillegg flere miljøgifter. Det vil EU sette en stopper for med et forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner. Det er vanskelig å unngå at gummigranulat som brukes som innfyll i kunstgressbaner finner veien utenfor banen og ut i naturen, dette til tross for at det finnes ulike løsninger for å unngå dette mest mulig. Gummigranulat gir derimot et godt underlag til å spille fotball på, og er det mest foretrukne innfyllsmaterialet i kunstgressbaner.

Det finnes i dag flere andre typer mer miljøvennlige innfyll som etter hvert blir testet ut. Det er viktig at innfyll, kunstgresset og fundamentet til sammen gir gode spillegenskaper og sørger for minst mulig skade og slitasje på fotballspillerne. I tillegg er det viktig for mange idrettslag og pressede offentlige budsjetter at fotballbaner har lave investerings- og driftskostnader. Alt i alt har vi foreløpig antageligvis ikke kommet helt i mål med miljøvennlige løsninger for kunstgressbaner som tilfredsstiller bruksegenskaper og kostnader. Hvis lovforslaget til EU blir vedtatt og iverksatt i løpet av 2023, har baneeiere 8 år på seg til å skifte ut miljøskadelig materiale på sine fotballbaner. Dette bør bl.a. ikke gå ut over fotballen som breddeidrett for barn og unge.

Innovative anskaffelsestiltak for reduksjon av gummigranulat i kunstgress

Flere norske kommuner har allerede forbudt eller satt et mål om gummigranulatfrie fotballbaner innen få år. Mange baneeiere jobber aktivt med å ta i bruk annet innfyll. LUP tok høsten 2018 initiativ til å samle flere kommuner og andre bane-eiere for å sette mer fart på utviklingen av mer miljøvennlig kunstgress. Prosessen førte bl.a. til en nasjonal dialogkonferanse på Ullevål Stadion i samarbeid med Norges Fotballforbund. Her ble også ulike løsninger som den gang var mulig å få kjøpt formidlet av norske og utenlandske leverandører. I samme periode arbeidet DFØ med en veileder for anskaffelse av kunstgressbaner, og både DFØ og LUP var medspillere i forskningsprosjektet KG2021 utført av Senter for idrettsanlegg og teknologi på NTNU. Initiativet mobiliserte mange kommuner og ble en motivasjon til økt miljøfokus knyttet til kunstgress.

Innovative anskaffelsestiltak for løsninger knyttet til avhending av gammelt kunstgress

Høsten 2020 fikk LUP tildelt «korona-midler» fra Klima- og miljødepartementet for å stimulere til sirkulære løsninger. Et av prosjektene ble å utvikle løsninger for avhending av brukt kunstgress. Mange kunstgressbaner skal rehabiliteres, et anslag er 50 baner hvert år, og det viste seg at gammelt kunstgress ble enten dumpet i naturen eller sendt til utlandet for derved å flytte mikroplast-problematikken til andre land. Det er få løsninger for miljøvennlig håndtering av gammelt kunstgress som inneholder plast og gummi. Den innovative anskaffelsesprosessen som ble igangsatt for å utvikle konsept knyttet til avhending av gammelt kunstgress førte til at bedriften Green Recycling utviklet en miljøvennlig prosess for gjenbruk og energigjenvinning av materialene, dette sammen med et gjenvinningsmottak.

Hva kreves for å nå målet om gummifritt kunstgress?

Behovet for mest mulig miljøvennlig avhending av kunstgressbaner og erstatning av gummigranulat som innfyll vil på bakgrunn av forbudet mot gummigranulat være stort. Hva er status i dag? Har vi funnet optimale løsninger? Hvor er vi eventuelt i utviklingen frem mot enda mer miljøvennlige og funksjonelle løsninger? Hva trengs av eventuelt risikoreduserende økonomiske midler for å videreutvikle løsninger, og hvordan får bedrifter økonomisk bærekraft i løsningene? Er det et marked for norske leverandører i et land med flest mulig kunstgressbaner pr innbygger? LUP veileder i den innovative anskaffelsesprosessen som skal føre frem til løsninger på fossilfrie fallunderlag. Kan løsninger her være overførbart til kunstgressbaner? Og trenger vi tilsvarende prosesser og utviklingsmidler for å stimulere til videreutvikling av mer miljøvennlige løsninger til kunstgress fotballbaner?

Er det tid for nok en samling av fotballbane-eiere, leverandører og aktører med utviklingsmidler for felles innsats om å nå målet om gummigranulatfrie fotballbaner i 2031? Kan myndighetene bidra?