FangstID

Korrekt registrering av ressursuttaket (fangsten) er et premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets viltlevende marine ressurser og for like konkurransevilkår mellom nasjoner og mellom de enkelte næringsaktørene. Derfor har Fiskeridirektoratet etablert et mål om at fangst og tildelte kvoter skal avregnes fartøyet mens det er på havet. Fiskeridirektoratet utfordrer med denne før-kommersielle anskaffelsen (innovasjonskonkurranse) markedsaktører til å utvikle løsninger for automatisert innsamling av verifiserte data om høstingen. Løsningen skal etter hvert tas i bruk i hele bredden av fangstflåten.

Status

Pågående anskaffelse

Ansvarlig pådriver

Ole Høstmark

Ole Høstmark

Prosjektleder

ole.hostmark@fiskeridir.no
+47 970 61 329
Harald Aas

Harald Aas

Innovasjonspådriver stat

harald.aas@nho.no
920 81 670

Dokumenter (1)

Resultater

Hovedmålsetting
Hovedmålsettingen for prosjektet er å utvikle teknologiske løsninger tilpasset ulike fartøygrupper som har begrenset eller ingen behov for menneskelig interaksjon og som sikrer innsamling av etterprøvbare data. Dette skal skje så tett opp mot ressursuttaket som mulig. Slike løsninger vil gi et objektivt regnskap over ressursuttaket.

Hovedaktiviteter

Forprosjektfasen - gjennomført 2021

Markedsdialog og faglige nettverk har vist at utvikling av en automatisert ressurskontroll om bord på fartøy er innenfor rekkevidde. Fiskeridirektoratet er for eksempel kjent med at det i dag allerede finnes løsninger om bord på enkelte torsketrålere som registrerer fangsten som tas om bord blant annet for å ha kontroll på fangstens kvalitet og utnyttelse av råstoffet som leveres av norsk leverandørindustri. Disse løsningene er derimot ikke tilpasset forvaltningens behov og benyttes per i dag ikke til kvoteavregning eller ressursregistrering.

Les mer

Utfordringene ligger blant annet i at fiskeflåten består av svært ulike fartøy som benytter ulike fangstredskaper. Fiskeflåten består av alt fra nevnte torsketrålere til enmannsjarker på få meter. Videre er det stor forskjell på kvantum og metode for å ta fangst om bord i fartøy. Her kan det nevnes pelagiske fiskerier som benytter snurpenot og pumper store kvantum av fangst om bord på kort tid samt mindre sjarker som ved hjelp av maskinkraft drar om bord teiner eller garn. Det vil derfor være behov for å utvikle ulike løsninger tilpasset ulike fartøygrupper og fangstredskaper.

Utlysning, evaluering og kontraktsinngåelse

Konkurransen om den før-kommersielle anskaffelsen (innovasjonskonkurransen) vil etter planen utlyses i andre kvartal 2022.

Fase 1 - design og konseptfase

Planlagt i tredje kvartal 2022

Fase 2 - utviklingsfase

Planlagt fra fjerde kvartal 2022 til fjerde kvartal 2023

Fase 3 - testfase

Planlagt fra fjerde kvartal 2023 til første kvartal 2025

Sluttevaluering og formidling

Planlagt 2025

Om anskaffelsen

I dag er det en stor utfordring å sikre et regnskap over ressursuttaket som samsvarer med virkeligheten. Dette kommer blant annet frem i rapporten «Framtidens fiskerikontroll» (NOU 2019: 21)1 hvor fiskerikontrollutvalget pekte på noen sentrale utfordringer og problemstillinger ved dagens fiskerikontroll, hvorav den største risikofaktoren ved dagens system, er at rapportering av fangstdata er basert på egenrapportering og manuell registrering av data.

Når dette kombineres med begrenset kapasitet til å gjennomføre fysiske kontroller (omkring 0,5% av landinger av fisk i Norge blir kontrollert) gir det et stort mulighetsrom for bevisst og ubevisst feilrapportering. Fiskerikontrollutvalget konkluderte med at dette gir et stort mulighetsrom for manglende etterlevelse av nasjonale og internasjonale reguleringer og er dermed til hinder for at fellesskapets ressurser utnyttes optimalt.

Det er et stort effektiviserings- og forbedringsbehov og utvalgets hovedforslag var å etablere et offentlig-privat samarbeid med mål om å realisere et automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring, basert på en infrastruktur for utveksling av relevante data mellom forvaltningsmyndigheter og næringen, fortrinnsvis gjennom automatisk datafangst gjennom hele verdikjeden. Dette krever at det bygges en helhetlig digital infrastruktur for mottak og utveksling av verifiserbare data mellom myndigheter, næringen og andre interessenter. En realisering av dette forslaget vil signifikant redusere handlingsrommet for aktører som søker urettmessig gevinst ved bevisst feilrapportering og øke kvaliteten på rapporterte data. Dette vil kreve en tverrfaglig satsing, hvor målet vil være å sikre effektive løsninger i tråd med «once only» prinsippet, slik at satsingen på sikt også kan reduserer næringens administrative byrder.

På bakgrunn av nevnte utredning ønsker Fiskeridirektoratet, i tråd med Nærings- og Fiskeridepartementets føringer, å stimulere til utvikling av nye teknologiske løsninger til bruk om bord i fiskerfartøy, hvor teknologien representerer en uavhengig tredjepart. Denne tilnærmingen ble beskrevet av Bharosa et al. (2013)2 som compliance by design;

«Compliance by design architectures represents an end-to-end approach in which information is collected from the source system and distributed to the relevant public agencies».

Prosjektet har en kostnadsramme på xx millioner hvorav xx millioner skal fordeles på de deltagende leverandørene i den før-kommersielle anskaffelsen (innovasjonskonkurransen).