Hjem Aktuelt prosjektblogg →

Rådgivende ingeniører og arkitekters miljøkompetanse viktig for fremtidsrettede offentlige bygg

11. oktober 2017 av Hilde Sætertrø

På den 5. samlinga i nettverk for bærekraftig bygg i Trøndelag ble det satt fokus på rådgivernes og arkitektenes rolle og kompetanse for å sikre bærekraftige bygg for offentlige byggherrer. Utfordringen ligger i å holde innovasjonsfanen høyt gjennom hele bygge-prosjektet slik at målet om mest mulig optimale miljøløsninger nås - og her må også byggherren selv bidra.

Et 30-talls tilhørere bestående av kommunale byggherrer og rådgivere og arkitekter samlet seg på Clarion Hotel i Trondheim 27. sept for å sette fokus på rådgivernes og arkitektenes viktige rolle og bidrag for å oppnå miljøvennlige bygg. Har rådgiverne / arkitektene god nok kompetanse? Hjelper dem til med å finne de mest optimale miljøløsningene? Utnytter dem kompetansen i sine egen firma godt nok? Leverer dem optimal kompetanse selv på mindre byggeprosjekt i distriktene? Og hvordan velger byggherrer rådgiver/arkitekt ut fra evnen til samarbeid og gjennomføring? Det kommer ofte ikke fram på CV’er…

Temaet ble belyst gjennom innlegg fra Erling Overrein i Steinkjer kommune og deres byggeprosjekt ny Steinkjer skole, Dagfinn Bell som er prosjektleder i WSP og styremedlem i RIF Trøndelag, Morten Marøy som er prosjektleder for nye Lade skole, og Marianne Ellila som er markedssjef i Sweco Norge.

Gjennom innleggene og gruppediskusjoner kan følgende sammenfattes:

«Riv veggene» mellom aktørene! Både i rådgiverfirmaene mellom ulike fag, og mellom kjøpt rådgiver/arkitektgruppe og byggherre. Dette er avgjørende for å sikre tillit, at alle vil det beste for sluttproduktet, og at god kompetanse «kommer til sin rett» og får muligheten til å bli benyttet (hver aktør sin spesialkompetanse). Tverrfaglighet, og at alle får tenke sammen og samtidig er nødvendig for å strekke seg mot stadig mer miljøvennlige bygg. Etablering av forståelse for felles mål er viktig.

Byggherren må være fanebærer for miljømålene og ønskene, mens rådgiver/arkitekt må hjelpe til med at fanen forblir oppe gjennom hele prosjektet. God behovsforståelse hos alle er viktig, og da må rådgiverne/arkitektene inn tidlig for å kunne utvikle prosjektet ut fra brukerbehov og miljøambisjoner. Kan rådgiverne opptre som coach og veilede fram til bedre løsninger? Rådgiverne må også se utenfor sitt eget firma og det de har gjort før for å se etter mer fremtidsrettede og bedre løsninger, f.eks hos utførende og i FoU-miljø. Kan de være katalysatorer for innovasjon?

Ja, iflg Marianne Ellila i Sweco; Her finnes nye muligheter for rådgiverbransjen. For å være med på å forme fremtidens byer og samfunn må vi kunne tilby innovasjonskompetanse og ikke bare levere på det vi blir spurt om. Vi har rammeavtaler med mange av partnerne i Leverandørutviklingsprogrammet, så det er tydelig at våre kunder ønsker innovasjon. Vi må bli bedre til å lytte til kundens behov, og jeg vil også nevne økt terskelverdi som gjør det lettere for offentlige kunder å anskaffe rådgiverkompetanse. Vi må evne å gå ut av eget miljø og søke kompetanse andre steder slik innovativ anskaffelsesmetodikk bidrar til. Og opplever offentlige byggherrer liten fokus på innovasjon hos sine rådgivere, så still krav, særlig når dere anskaffer oss, er oppfordringen fra Ellila.