Hydrogendrevet hurtigbåt TECO 2030 & Umoe Mandal

Hurtigbåter er en viktig del av samferdselstilbudet i Norge, og totalt 200 hurtigbåter er i drift. Av all kollektivtrafikk er hurtigbåt det som forurenser mest. En hurtigbåt forurenser ni ganger mer enn personbiler og fire ganger mer enn fly per transportkilometer.

For å finne en utslippsfri løsning har fylkeskommunene i Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Vestland inngått et samarbeidsprosjekt kalt Fremtidens hurtigbåt, Prosjektet er delt inn i to utviklingsløp: energieffektivt design (batteridrevet) og hydrogen som energibærer.

Hydrogen som energibærer går ut på at leverandørene skal designe, sikkerhetsgodkjenne og demonstrere hydrogendrevne hurtigbåter. To leverandører har laget hvert sitt design, og neste steg er at fylkeskommunene går til anskaffelse av et pilotfartøy.

For de fleste hurtigbåtruter vil batteridrevne hurtigbåter være det beste utslippsfrie alternativet. De lengste hurtigbåtrutene derimot, blir for lange til at de kan dekkes med dagens batteriteknologi. For disse strekningene er det hydrogendrevne hurtigbåter som er det beste alternativet.

For å designe fremtidens hydrogendrevne hurtigbåt, har teknologileverandørene TECO 2030 slått seg sammen med skipsverftet Umoe Mandal. TECO 2030 besitter kompetanse på hydrogen, og produserer brenselsceller til maritim sektor. Umoe Mandal bygger luftputekatamaraner (SES) til minerydding og transport av personell til og fra havvindparker (CTVer).

– Vi har valgt SES fordi det er mer energieffektivt. Du trenger mindre installert effekt for å drive fartøyet framover, og det gjør at du trenger mindre hydrogen og mindre brenselceller, som gir lavere investeringskostnader på hydrogensystemet, forklarer Fredrik Aarskog, direktør for forretningsutvikling i TECO 2030.

Katamaranen består av to skrog, et baugskjørt foran og en akterbag bak, Disse danner et hulrom, kalt luftpute, midt under båten. Når vifter blåser luft inn i hulrommet, stiger trykket i luftputen, slik at fartøyet delvis løftes opp av vannet.

– Dermed reduseres vannmotstanden, og resultatet er økt fart, lavere energiforbruk og lengre rekkevidde, forteller Thomas Ringard, sjef for forskning og utvikling i Umoe Mandal.

Båten er romslig, med plass til 280 passasjerer. På øverste dekk skal 6 hydrogentanker sørge for å tilføre energi til brenselcellene som omsetter det til strøm.

Ifølge beregninger og modellforsøk utført av Umoe Mandal og TECO 2030, skal hurtigbåten kunne seile minst 160 nautiske mil med en toppfart på over 40 knop – helt utslippsfritt. Det er mer enn nok til å dekke Norges lengste hurtigbåtrute mellom Bergen og Flåm, som med dagens hurtigbåt bruker 5 timer og 15 minutter.

Den høye energitettheten på hydrogen gjør det mulig for hurtigbåten å kjøre de lengste hurtigbåtrutene helt uten ladestopp. I motsetning til en batteridrevet hurtigbåt som vil ha behov for flere ladestasjoner langs en rute, vil en hydrogendrevet hurtigbåt klare seg med mindre ladeinfrastruktur.

– En hydrogenløsning gir en mye lavere totalvekt på fartøyet når rekkeviddekravet er høyere. Du får også muligheten til å fylle hydrogentanken på 20-30 minutter i motsetning til et batteri som vil trenge lenger ladetid, hevder Aarskog.

Bruk av hydrogen stiller høye krav til sikkerhet fordi det er lettantennelig og kan utgjøre eksplosjonsfare. Mye av jobben til TECO 2030 har vært å dokumentere overfor Sjøfartsdirektoratet at båten er trygg.

Når Sjøfartsdirektoratet har gitt en preliminær sikkerhetsgodkjenning av fartøyet, er TECO 2030 og Umoe Mandal klare til å levere inn tilbud hvis fylkeskommunene lyser ut et anbud på et pilotfartøy.

Siden fylkeskommunene eier alle hurtigbåtruter i Norge, er de også de eneste mulige kjøperne av utslippsfrie hurtigbåter. Å bygge verdens første hydrogendrevne hurtigbåt vil kreve en stor investering, og fylkeskommunene har behov for risikoavlastende midler for å realisere neste målsetning om et pilotfartøy.

– Vi besitter teknologien og produksjonskapasiteten som skal til for å bygge denne båten, men hverken vi eller rederiene er villige til å ta risikoen selv for å bygge en båt vi ikke vet om vi får solgt. Dette er et løp som vi har forsøkt å få til med fylkeskommunene, understreker Ringard i Umoe Mandal.

Både batteridrevne og hydrogendrevne hurtigbåter vil kreve utbygging av infrastruktur på havneområdene. Batterier krever tilgang på kraftnett og ladepunkter, mens hydrogen krever hydrogenfyllestasjoner og tilgang på hydrogen.

Aarskog i TECO 2030 er overbevist om at hydrogen kommer til å bli billigere etter hvert som etterspørselen øker. Han mener det bare er et spørsmål og tid før hydrogen blir et mer vanlig drivstoff i den maritime næringen.

-Prisen på hydrogen vil falle i takt med økende hydrogenforbruk på grunn av skaleringseffekter. Rutegående trafikk er en optimal hydrogenkunde fordi det blir et jevnt avtak hver dag hele året over en lang kontraktsperiode, sier Aarskog.

TECO 2030 etablerer en fabrikk for storskalaproduksjon av PEM brenselceller i Narvik, støttet av Innovasjon Norge med 50 millioner kroner, og Forskningsrådet sin Skattefunn-ordning med 9 millioner kroner. Fabrikken er en sentral brikke i regjeringens nasjonale hydrogensatsing.