LUP 15 år: Fra pilot til praksis med innovative anskaffelser i Norge

av Bjørnar Grønhaug

Hvordan Den Norske Opera, en trebåtbygger fra Hardanger og et interiørfirma fra Risør ble startskuddet for Leverandørutviklingsprogrammet LUP og modellen for innovative offentlige anskaffelser i Norge.

Ingebjørg Harto (t.v) tok over ledelsen i LUP etter Per Harbø i 2022, som da hadde ledet LUP siden starten i 2010.

LUP ble etablert i 2010 med et klart mål: Å gjøre offentlige anskaffelser til et strategisk verktøy for innovasjon, samfunnsutvikling og næringsvekst. Den gang var dette pionerarbeid. I dag er LUPs metode velprøvd, etterspurt og mer kjent enn noen gang. Men behovet for veiledning, prosess-støtte og en nøytral koblingsaktør mellom offentlig og privat sektor er fortsatt stort.

I 2025 markerer vi vårt 15-årsjubileum – og står nå ved et avgjørende vippepunkt. Med stadig flere offentlige aktører som går foran, et næringsliv som vil bidra, og en felles vilje til å tenke nytt, ligger alt til rette for å løse store utfordringer og skape nye muligheter.

Møteplasser førte til LUP-modellen

Allerede på 1990-tallet tok NHO initiativ til regionale leverandørutviklingsprosjekter, som skulle koble offentlige oppdragsgivere og leverandører i forkant av store utbygginger. Det handlet om å forberede markedet, og senke terskelen for å delta. Dette viste seg som et virkningsfullt tiltak og modellen spredte seg..

Det store gjennombruddet kom med byggingen av Den Norske Opera. Prosjektet var ambisiøst, arkitektene var verdensledende – men ingen leverandører meldte seg til å ta på seg oppdraget med å bygge det spesielle interiøret i operaen som skulle bestå av buet treverk. Det var da ideen om systematisk leverandørdialog ble satt på prøve.

På bakgrunn av behovet utviklet Statsbygg en skisse til leverandørutfordring og involverte aktuelle fagmiljøer. Deretter ble det arrangert en dialogkonferanse der målet var å diskutere konkrete utfordringer og få innspill på alternative løsninger. Leverandører ble mobilisert gjennom workshops og arbeidsmøter, hvor ideer og løsningsforslag ble utredet og diskutert. Gjennom dette fikk Statsbygg nyttige innspill til sitt arbeid med konkurransegrunnlaget.

Vinner av  konkurransen ble et team bestående av et firma fra Risør som jobbet med bygginnredning i samarbeid med et lite båtbyggeri fra Hardanger. Resultatet ble at Statsbygg fikk utviklet, produsert og levert balkonger og bølgevegg til under budsjettpris da de bygget Operaen.

Et pilotprogram tar form

Med operaprosjektet som inspirasjon, gikk NHO og KS sammen om å etablere Nasjonalt program for leverandørutvikling. Målet var å gjennomføre 40 piloter på fem år, og utvikle en praktisk modell for innovative offentlige anskaffelser (IOA).

Programmet traff en nerve. Behovet for nye løsninger var stort, men det fantes lite rom for å tenke nytt innenfor anskaffelsesregelverket. Mange mente det ikke var lov å snakke med leverandører før konkurransen var lyst ut. Men LUP fant frem til en modell for hvordan man kunne kombinere tidlig dialog og tett samarbeid med fullt lovlige anskaffelser.

Dette er selve grunnlaget for LUP-modellen og innovative offentlige anskaffelser i Norge. Modellen for innovative anskaffelser vokste frem parallelt med prosjektene og la grunnlaget for regjeringens strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser, som kom i 2012.

Fra eksperiment til en velprøvd modell som virker

I dag er LUP-modellen godt etablert. Både dialog i offentlige anskaffelser og det å bruke uløste behov som utgangspunkt for en prosess hvor en behovsbeskrivelse danner grunnlaget for anskaffelsen – ikke en omfattende og kompliserende kravspesifikasjon – er blitt mer vanlig og en naturlig del av en anskaffelsesprosess.

Siden 2010 har LUP bidratt til gjennomføringen av flere hundre innovative offentlige anskaffelser, godt over 200 offentlige virksomheter har brukt LUP-modellen i sine anskaffelser og opp i mot 250 ulike bedrifter har vunnet kontrakter i innovative anskaffelser.

Blant de nærmere 500 innovative anskaffelsene LUP har bidratt til å sette i gang har en del gått fra pilot til praksis, noen har fått et begrenset omfang og noen har stoppet opp eller aldri blitt kjøpt – som er helt naturlig når det jobbes med innovasjon. Av de som er gjennomført og tatt i bruk er det flere løsninger med svært gode resultater, med både økonomiske gevinster, klimakutt og frigjøring av personell i helsesektoren. Tidslinjen på bilder under viser utviklingen av LUP og noen av de viktigste hendelsene innen innovative anskaffelser i Norge i perioden 2010 – 2025.

Se nederst i saken for liste over eksempler på innovative anskaffelser som har endret samfunnet.

Betydningen av innovative anskaffelser i dag

Når oppdragsgiverne presenterer sine behov og overlater til leverandørene og presentere løsninger får begge parter bidra med sin ekspertise og virkelig spille hverandre gode, hele veien fra tidlig dialog til behovskartlegging, utlysning av konkurranse og kontraktsinngåelse.

Men samarbeidet og utviklingen trenger ikke stoppe der. LUP jobber nå med utvikling og tilpasning av modeller som Value Engineering og Relasjonskontrakter (link), basert på internasjonale standarder og muligheter i anskaffelsesregelverket, for å ivareta videreutvikling av løsningene gjennom å legge til rette for videre samarbeid også i kontraktsperioden.

Du kan lese mer om hvordan Stavanger kommune er først ute med Value Engineering her.

Et felles løft for fremtiden

I 2024 så vi at Perspektivmeldingen, Nasjonal transportplan, Forsvarsløftet, Digitaliseringsstrategien og Ventetidsløftet peker på betydningen av innovasjon som avgjørende for at det offentlige skal håndtere utfordringene vi står i fremover. Det gir tydelige signaler og sier noe om hvor viktig innkjøpsmuskelen innovative anskaffelser er, for å finne løsninger på dagens, morgendagens og fremtidens behov.

For å virkelig utnytte potensialet og kraften som ligger i innovative offentlige anskaffelser trenger vi også store felles prosesser og samordnede løft – på tvers av kommuner, fylker, stat og sektorer. Når offentlige virksomheter samarbeider om behov, planlegger langsiktig og etterspør løsninger sammen, da rykker vi. Ikke bare på enkeltfelt, men som samfunn. LUP har fokus på fire store samfunnsutfordringer med betydelige muligheter for å skape endringer gjennom felles innsats: Helse og velferd, grønn maritim næring, infrastruktur og forsvarssektoren. På alle disse områdene er vi allerede i gang med omfattende prosesser.

Innovative anskaffelser er ikke et mål i seg selv. De er et middel for å skape bærekraftige helse- og velferdstjenester med færre hender, redusere klimagassutslipp, bygge ut beredskap og infrastruktur – og samtidig posisjonere norsk næringsliv for eksport.

Det handler ikke lenger bare om pilotprosjekter. Det handler om å få nye løsninger i full skala, i drift – i hele landet, og gjerne også internasjonalt.

Innovative anskaffelser endrer samfunnet

I løpet av LUPs 15 år har vi deltatt i gjennomføringen av flere hundre innovative anskaffelser. Blant disse finner vi noen svært betydningsfulle løsninger som har bidratt både til utvikling av LUP-modellen og fremskyndet positive samfunnsendringer:

I løpet av LUPs 15 år har vi deltatt i gjennomføringen av mer enn 300 innovative anskaffelser. Blant disse finner vi noen betydningsfulle løsninger som har bidratt til og fremskyndet positive samfunnsendringer:

Enklere byggesaksbehandling med ByggLett: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fikk utviklet en løsning for enklere, elektronisk byggesaksbehandling. Gevinstene fra prosjektet ble i 2021 målt til mellom 5,1 og 6,9 milliarder. I 2021 har over 60% av kommunene i Norge tatt i bruk løsningen. Detaljert gjennomgang og hele rapporten fra Oslo Economics finner du her.

Utslippsfrie byggeplasser: I 2016 initierte LUP «fellesinitiativet for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser» med ni store offentlige byggherrer i ryggen. I 2019 var verdens første utslippsfrie anleggsplass en realitet, og siden har det blitt mange flere og spredning til andre land.

Elektronisk medisineringsstøtte: 29 kommuner gjennomførte en felles innovativ anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte. I følge en rapport fra Oslo Economics ga anskaffelsen en gevinst på mellom 52 og 265 millioner kroner over en fireårs­periode. Leverandørens omsetning økte fra 3,7 millioner kr i 2015 til 44 millioner kr i 2020.

Norges første innovasjonspartnerskap: Aktiviseringsroboten Berntsen: Stavanger kommune var først ute med å sette i gang et innovasjonspartnerskap i 2017. Gjennom den nye innkjøpsprosedyren for innovative anskaffelser fikk de utviklet en løsning for å aktivisere og motivere eldre til å være i aktivitet. Fysio- og ergoterapeuter rapporterer om høyere motivasjon hos både helsepersonell og pasientene i tillegg til økt aktivitet blant de eldre, samtidig som antall hjemmebesøk reduseres med 30%.

På Finn løsninger kan du lese om 65 andre løsninger utviklet gjennom innovative anskaffelser.