Kampen mot pukkelaks intensiveres
Selv om pukkellaks ikke er et ukjent fenomen i norske elver, har antallet eksplodert de siste årene. Problemet er at den fordriver laks og andre fiskearter som naturlig hører hjemme der. Det er igangsatt flere tiltak for å få kontroll på situasjonen, og nå intensiveres jakten ytterligere gjennom et prosjekt som tar i bruk digital gjenkjenning og automatiserte fangstfeller. - Vi er nødt til å få kontroll på pukkellaksen. Den utgjør en alvorlig trussel mot laksen og de andre fiskeartene som naturlig hører hjemme i våre vassdrag, sier prosjektleder Eirik Frøiland fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark. I tillegg til fortrengning, vil denne fremmedarten kunne påvirke det biologiske mangfoldet og vannkvalitet på en negativ måte. Sykdomsspredning til og fra oppdrettsanlegg er også en risiko, fortsetter han.
Onsdag 12.april var ekspertpanelet samlet for prosjektstart. Det består av fagressurser på materialnedbrytning, digital gjenkjenning, mekanikk, produktutvikling og migrasjonsadferd. Eirik Frøiland fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark som leder prosjektet har jobbet med problemstillingen over flere år og skal sammen med ekspertene vurdere løsningene som foreslås og utvikles gjennom denne før- kommersielle anskaffelsen. Med seg på laget har han Erik Drivdal som jobber for Statsforvalterens fellestjenestes (Staf), og som skal ha ansvaret for konkurransegjennomføringen.
– Vi har fått 10 millioner fra Forskningsrådet for å utvikle nye løsninger, og i dag samlet vi for første gang ekspertene som skal vurdere forslagene når de kommer inn, sier prosjektleder Frøiland, som har det faglige ansvaret i prosjektet.
I tillegg til 10 millioner i utviklingsmidler fra Forskningsrådet bidrar Miljødirektoratet med prosjektfinansiering. Midlene skal brukes til å betale de leverandørene som deltar i konkurransen om å utvikle den beste fangstinnretningen for pukkellaks. Hvem som vinner vet vi svaret på høsten 2025 når løsningene skal testes i elvene. – Det er en frist vi må rekke, sier Eirik Frøiland. Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og med den eksplosive veksten vi nå ser vil det nå nye høyder i elvene nordpå i 2023 og 2025.
De første registreringene av pukkelaksen i norske elver er fra tidlig på 60-tallet. Pukkellaksen stammer fra utsettinger på Kolahalvøya i Russland i perioden 1956-2001. Antallet pukkellaks i norske elver holdt seg lavt og stabilt frem til 2017 da man så en drastisk økning. Det har vært stor aktivitet i elvene siste årene med ulike manuelle fangstfeller og redskaper, og nå utfordrer man markedet på digital gjenkjenning og automatisk fangst av den uønskede pukkellaksen.
Magne Hareide fra DFØ og Harald Aas fra LUP bistår Statsforvalteren i denne anskaffelsen av innovasjon. De har erfaring fra tilsvarende prosjektet som FangstID og Automatisk miljøovervåking. – DFØ og LUP tilbyr bistand til offentlige virksomheter som ønsker å utvikle bedre løsninger i samarbeid med næringslivet. – Vi kjenner innovasjonsrommet innenfor regelverket og tilbyr prosessuell risikoavlastning, sier Harald Aas fra LUP. Sammen med finansiering fra virkemiddelapparatet blir det en innovativ anskaffelse.
På grunn av den spesielle toårige livssyklusen er den gyteklare og snart døende pukkellaksen ikke egnet som matfisk. Før den får gytedrakt er den derimot en god matfisk både fanget i elv og i sjø. Ellers brukes fisken til dyrefôr, krabbeagn og som råstoff for biogass. Rognen er ettertraktet på det internasjonale markedet, og denne er av god kvalitet også når fisken har fått gytedrakt.
Det vil i løpet av våren gjennomføres en digital dialogkonferanse om prosjektet. Der vil potensielle leverandører og aktuelle fagmiljøer inviteres til samtaler om hvordan vi bør gå frem for å få på plass en løsning gjennom denne før-kommersielle anskaffelsen. Tidspunkt og program for den digitale samlingen vil vi offentliggjort på Doffin om noen uker. Når innspillene er gjennomgått vil den endelige konkurransen legges ut samme sted; forhåpentligvis før sommeren.