prosjektblogg

1,5 mrd i offentlige besparelser hvis vi slutter med gummigranulat i kunstgress

av Hilde Sætertrø

Det viktigste insentivet for å avskaffe gummigranulat som ifyll i kunstgress bør være miljøvern og lavere utslipp av mikroplast i naturen. Det slippes ut ca. 1500 tonn gummigranulat hvert år i Norge, og kunstgress med gummigranulat blir da den største utslippskilden for mikroplast.

På kort sikt kan spredning av gummigranulat reduseres, men det vil koste offentlige midler ca. 1,5 mrd. Hvert år bruker Norge ca drygt 30 millioner på etterfylling av gummigranulat på kunstgressbaner. Tallene er hentet fra Miljødirektoratets høringsnotat og konsekvensutredning i forurensingsforskriften om utforming og drift av idrettsbaner.

15. mai møtes mange norske kommuner og større kunder av kunstgress flere leverandører for å stille et felles krav om annet fyllmateriale uten tungmetaller og mikroplast, eller kunstgress-løsninger som ikke trenger fyllmateriale. Dette vil også redusere drifts- og anleggskostnader.

Vi bør unne alle våre barn og unge som hver dag driver idrett på kunstgress et miljøvennlig tilbud.

Vi trenger nye leverandører som kan tilby miljøvennlige løsninger, eller omstilling og videreutvikling hos nåværende leverandører slik at mer miljøvennlige løsninger blir tilbudt. Offentlige kunder må bli mer bevisst uheldige miljøeffekter ved bruk av gummigranulat, og fokusere på miljøvennlige produkter i sin etterspørsel og tildeling.

Les mer om Leverandørutviklingsprogrammets bidrag til nye løsninger for kunstgress.