Sensorteknologi varsler om stansede kjøretøy

Statens vegvesen har ansvar for viktige veistrekninger som påvirkes mye av vær og tøffe vinterforhold. Det er 24 fjelloverganger på riks- og europaveinett, og en rekke andre veistrekninger med tilsvarende problematikk i lavlandet. Full stenging eller delvis stenging med kolonnekjøring skaper forsinkelser og utfordringer for brukere av veinettet, og påvirker trygghet og beredskap. 

Gjennom teknologisatsningen i Nasjonal transportplan har Statens vegvesen etablert prosjektet «Forutsigbart framkommelige fjelloverganger» hvor målet er å gi økt forutsigbarhet og fremkommelighet på værutsatte strekninger. Prosjektet løper over en fem-årsperiode frem til 2028, og består av fire arbeidspakker.  

Flere ITS-løsninger ble testet under prosjektet “Borealis” ledet av Statens vegvesen og Forsvarets forskningsinstitutt. Vegvesenet valgte å videreføre piloten med Raywiz AS for å teste LiDAR-sensoren som instrumenteringsverktøy.  

Norge har flere utsatte veistrekninger hvor svinger i kombinasjon med stigning eller nedoverbakke skaper vanskelige kjøreforhold. Dette er gjerne smale veger uten forbikjøringsfelt, og et stanset vogntog som sperrer veien vil hindre andre trafikanter i å komme frem. Næringstransport utgjør en betydelig andel av trafikken på slike veier, og disse trafikantene er avhengige av å komme frem i tide.  

Det norske selskapet Raywiz har brukt mange år på å teste hvordan LiDAR-teknologi kan brukes for å registrere og varsle om stansede kjøretøy. Sammen med Statens vegvesen har de nå landet på en løsning som er robust og pålitelig.  

Raywiz bruker LiDAR-kameraer som plasseres i vegkanten. På steder uten strøm har Statens vegvesen brukt brenselceller i kombinasjon med solceller og batterier for å forsyne kameraet med energi.  

LiDAR-kameraet er egentlig en sensor, som i stedet for å ta bilder sender ut millioner av lyspulser i alle retninger. Lyspulsene treffer objekter som reflekterer lyset tilbake til sensoren. Ved hjelp av KI kan sensoren tolke lyspulsene og lage digitale tvillinger av området.  

Den digitale tvillingen gir et nåtidsbilde av situasjonen, og viser hvilke trafikanter som befinner seg på veien, hvor høye og lange de er og hastigheten. Disse beregningene gjøres av sensoren på stedet. Oppstår det en hendelse, sender sensoren en automatisk varsling til Vegtrafikksentralen. 

På utsatte veistrekninger er det gjerne også webkameraer, men disse fungerer dårlig i tåke, snø og mørke. LiDAR-teknologien derimot, fungerer like bra uavhengig av værforhold, og oppfyller derfor en kritisk funksjon som ikke dekkes av andre instrumenteringsverktøy.  

– Denne typen varslingssystem basert på LiDAR er helt nytt. Det er ikke bare et enkelt kamera, det er maskinlæring og KI i bakgrunnen som gjør det spesielt, kommenterer Petter Storødegård, prosjektleder i Statens vegvesen. 

Når et kjøretøy, en reinsflokk eller andre objekter blokkerer veibanen, kan LiDAR-kameraet automatisk varsle Vegtrafikksentralen, driftsentreprenøren og eventuelt bilbergingstjenesten slik at veien kan ryddes så fort som mulig.  

Som en del av Forutsigbart framkommelige fjelloverganger vil prosjektet etablere digitale informasjonstavler før slike smertepunkter fra begge retninger. Når Vegtrafikksentralen får varsel om stengt veibane, kan de oppdatere informasjonstavlene slik at trafikantene kan velge å stoppe på en rasteplass eller finne en alternativ kjørerute.  

– Mye trafikk er laksetransport, og det er tidskritisk. Det at de står i kø er ikke fordelaktig. For den næringen er det avgjørende å få informasjon så fort som mulig slik at de for eksempel kan utsette slaktingen, påpeker Hans Petter Flugstad, daglig leder i Raywiz.  

Per juni 2025 har Statens vegvesen fire LiDAR-kameraer ute i operativ drift, og en service- og vedlikeholdsavtale med Raywiz som sikrer drift og videreutvikling av anleggene.  

De fleste veiene Statens vegvesen eier er større Europaveier med høy døgntrafikk, hvor det i mange tilfeller er forbikjøringsfelt. Men på smalere veier med lavere døgntrafikk, er dette ofte mangelfullt.  

– Det er mange andre veieiere der ute som har et tilsvarende og større problem. Statens vegvesen har et begrenset antall slike smertepunkt, men fylkeskommunene har mange slike strekninger. Dette bør fylkeskommunene vurdere å ta i bruk, for alternativet er å etablere forbikjøringsfelt, og det er ofte en altfor høy kostnad, konstaterer Storødegård.