Selvkjørende brøytebiler

Hvert år må Avinor leie inn ekstraressurser på vinteren for å utføre brøytearbeid. Brøyting av rullebaner er kostbart i tillegg til at det forurenser, medflører slitasje på utstyr og bane og kan føre til uønskede hendelser som følge av menneskelige feil.

I 2015 inviterte Avinor til dialogkonferanse i samarbeid med LUP for å undersøke om det fantes leverandører som kunne utvikle førerløse kjøretøy. I 2016 inngikk de en før-kommersiell anskaffelse med Yeti Snow Technology, et selskap eid av Øveraasen og Semcon Devotek. Kontrakten innebar utvikling av en prototype på førerløse kjøretøy og pilottesting på lufthavn.

Etter endt prosjektløp i den før-kommersielle anskaffelsen, skulle det ta tre år til med utvikling før Øveraasen i 2021 sikret seg en avtale med Avinor. Rammeavtalen med åtte års varighet innebærer at Avinor får levert brøytebiler med mulighet for selvkjørende teknologi. Tidligere Yeti Snow Technologi har endret navn til Yeti Move, og er med som underleverandør.

Øveraasen har god erfaring med snøbrøyting på flyplass, da omtrent åtti prosent av kundeoppdragene deres er flyplassrelaterte. Allikevel har det tatt flere år for Øveraasen og Yeti Move å finjustere det tekniske og mekaniske før de var klare til å sette de første selvkjørende maskinene i drift på Oslo lufthavn vinteren 2021/2022.

Selv om teknologien for førerløs kjøring er på plass, har alle brøytebilene vært bemannet med en sikkerhetssjåfører sittende i hver maskin for å overvåke.

– De siste to vintrene på Gardermoen har vært snørike, så maskinene var tvunget til å kjøre fulle operasjoner. De gikk i totalt 7000 timer. Det gjør at vi ikke har fått testet og justert så mye som vi gjerne skulle gjort. Både den mekaniske biten og autonomien har vært en ganske krevende oppgave, innrømmer Thor Arve Øveraasen, administrerende direktør i Øveraasen.

Yeti Move står bak det skybaserte kontrollsystemet YASP (Yeti Autonomy Service Platform) som kobler alle brøytebilene sammen i ett system, slik at de opererer i samsvar med hverandre. Alle bilene er programmert til å kjøre i et nøyaktig kjøremønster, slik at graden av kontinuitet og effektivitet øker.

Målet for vinteren 2023/2024 er at brøytemaskinene skal kjøre fullautonomt. Allikevel er det tenkt at det alltid skal være én maskin i hver gruppe som er bemannet. Denne personen skal ikke styre bilen, men overvåke aktiviteten, og gripe inn hvis noe skjer.

Avinor ønsket å ta i bruk en ny generasjon maskiner med større kapasitet. Med en lengde på nesten 28 meter, er RS 600 dobbelt så stor som vanlige brøytebiler. Plogen og børsten rydder 9,2 meter i bredden, og dekker dermed et mye større areal enn andre brøytemaskiner på markedet.

I tillegg kan maskinene børste og blåse, og opererer både på vanlig diesel og biodiesel. Dette, sammen men den førerløse teknologien som muliggjør økt presisjon og fjerner menneskelige feil, kan gi besparelser i millionklassen for Avinor.

– Det er helt enestående i verden! Det er ingen som har kommet så langt som oss, hevder Øveraasen.

Ifølge Øveraasen har flere andre flyplassaktører i verden vist interesse for løsningen.

– Jeg mener at det er et kjempepotensiale både for skalering og videreutvikling av teknologien fremover. Og så er spørsmålet om andre flyplassaktører vil gjøre overgangen stegvis eller gå direkte på autonomi, sier Øveraasen og legger til at Avinor er progressive i sin målsetning om helt autonome snøoperasjoner.

Vanligvis krever en brøytegruppe åtte sjåfører og åtte maskiner som kjører i en formasjon. Med de førerløse brøytebilene kan Avinor gjøre den samme jobben med seks biler og kun én sjåfør.

– De større maskinene har mellom 35 og 38 prosent mer kapasitet enn de andre. Færre enheter gir bedre plass, det gir færre maskiner å vedlikeholde og reduserer antall motorer som gir utslipp. Det er den store gevinsten ved de større maskinene, samt at det blir en enklere brøyteadministrasjon ute på rullebanen, sier Vidar Snerten, seniorrådgiver for Plasstjenesten i Avinor.

Les videre om erfaringene til Avinor her.