Under utvikling

Automatisk prøvetaking i vassdrag

Prøvetakingsinstrumentet er en stor svart koffert med hjul som inneholder 15 prøverør. Foto: Harald Aas, LUP
Sist oppdatert

Behovet: automatisk overvåking av organismer

I Norge bruker vi nesten 400 millioner kroner årlig på å overvåke og kartlegge norsk natur. Hensikten er blant annet å oppdage og varsle endringer i artssammensetningen av skadelige og truede organismer på et tidlig stadium. Slik kan man igangsette tiltak for å begrense skader eller trusler mot naturmangfoldet. Miljøovervåking gjøres i dag manuelt, og er en tidkrevende og kostbar prosess.

Miljødirektoratet ønsket å utvikle en automatisert metode for overvåking av organismer i ferskvann. I 2020 inngikk Miljødirektoratet en avtale om en før-kommersiell anskaffelse med fem leverandører, hvor tre fikk levere en prototype, og to fikk fullføre utviklingsløpet. Prosjektet fikk totalt ti millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Det ble utviklet to løsninger i dette prosjektet. Denne teksten omtaler løsningen utviklet av NIVA. Den andre løsningen er utviklet av DMR Miljø og Geoteknikk.

Før-kommersiell anskaffelse

En før-kommersiell anskaffelse er en prosedyre som kan brukes til å utvikle en løsning som ikke eksisterer i markedet. Utviklingsprosessen organiseres som en innovasjonskonkurranse, hvor de beste løsningene inviteres med til neste fase. Etter avsluttet utvikling og test, er den før-kommersielle anskaffelsen ferdig. Oppdragsgiver kan velge å gå til anskaffelse av løsningen gjennom en ny anskaffelse som er åpen for markedet.

Løsningen: prøvetaking i en koffert

NIVA har skapt en løsning som er enkel å ta med seg til steder som kan være vanskelige å komme til. Det er rett og slett en bærbar koffert som inneholder alt du trenger for å ta flere vannprøver over tid, uten at du trenger å ha folk ute i felt.

– Vi har noe som enkelt kan brukes når vi går til et fjellvann utenfor allfarvei. Det er ganske sjeldent at det er infrastruktur der man tar prøver. Veldig ofte er det vanskelig å komme til, og du må kunne bære utstyret et stykke, forklarer prosjektleder og forsker i NIVA Anette Engesmo.

Det at prøvetakingsinstrumentet er mobilt er en stor fordel, ifølge Engesmo. For å identifisere skadelige organismer, må prøvene tas på et sted hvor det er sannsynlig at organismen vil trives, og på en tid av året hvor den er aktiv. Det er ikke alltid man treffer blink ved første forsøk, og da er det en fordel at man uten store problemer kan flytte utstyret til en annen lokasjon.

Kofferten kan programmeres i forkant til å ta prøver i et gitt intervall. Man kan også velge å fjernstyre prøvetakingen på steder hvor det er nettilgang. Kofferten har 15 filtre, som vil si at den kan ta 15 vannprøver før filtrene må byttes ut med nye.

– Høy frekvens på prøvetaking er veldig verdifullt for å kunne identifisere ukjente arter og parasitter i vassdrag. I teorien kan du få prøver over en lengre tidsperiode for samme pris som du kunne fått den éne prøven hvis du sendte ut mannskap til å ta manuelle prøver, mener Engesmo.

Overingeniør Thomas Heggem i NIVA styrer prøvetakingsinstrumentet fra PC. Foto: NIVA

Engesmo og kollegaene i konsortiet fant ikke et tilfredsstillende kompromiss på automatisk analyse ute i felt, da en slik løsning ville blitt for dyr og tatt for stor plass til å fungere i praksis. Derfor valgte NIVA lage en løsning som tar automatiske prøver, men som ikke analyserer dem. Fordelen er at prøvetakingsinstrumentet er bærbart, bakdelen er at det vil ta lengre tid å få svar på prøvene.

Engesmo presiserer at prototypen slik den foreligger mangler litt før den kan stå ute i felt over lengre tid uten overvåkning, og at en versjon to vil være mer robust og ha mulighet til å ta flere enn 15 prøver.

I korte trekk

  • Enkelt å ta flere prøver over tid.
  • Lettere å følge de økologisk viktige periodene, eller ta prøver midt på natten.
  • Kan videreutvikles til bruk i havvann for å overvåke eksempelvis kvaliteten på badevann.
  • Kan brukes til å identifisere bakterier og parasitter i drikkevann.

Veien videre

Engesmo mener løsningen deres har stort skaleringspotensiale da den kan brukes i alle sammenhenger hvor det er ønskelig å jevnlig overvåke (skadelige) organismer i vann. Løsningen er like egnet til bruk i ferskvann som i saltvann.

Samtidig mener hun at det er et stykke å gå før løsningen blir kostnadsbesparende for Miljødirektoratet.

– Hvis det fases inn på en fornuftig måte, og det samkjøres med hva man faktisk vet om organismene og samarbeider med økologene i stedet for å få de til å føle seg overflødige, så tror jeg at du kan få betydelig bedre kvalitet for den samme prisen, avslutter Engesmo.

Leverandørene

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har ledet prosjektet og videreutviklet teknologien til CIIMAR og INESC-TEC.

Interdisciplinary Centre of Marine and Environmental Research of the University of Porto, Portugal (CIIMAR) leverer og eier teknologien.

Institute for Systems and Computer Engineering, Technology and Science, Portugal (INESC-TEC) leverer og eier teknologien.

Veterinærinstituttet (NVI) har bidratt med sin spisskompetanse om parasitter.

Akvaplan-niva, Offshore Sensing, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Norwegian Research Center (NORCE) har bidratt med forskning, kvalitetssikring og testing.

Leverandør

Norsk institutt for vannforskning

Økernveien 94, 0579 Oslo

https://www.niva.no/

Kontaktperson:

Anette Engesmo

Forsker

Anette.Engesmo@niva.no

Løser dette ditt behov?

Gjenta en innovativ anskaffelse!

1. Gjenbruk og oppdater behovsbeskrivelsen
2. Gå i dialog med markedet
3. Gjennomfør anskaffelse

Kontakt oss i LUP om du ønsker bistand.

Iris Straume

Iris Straume

Kommunikasjonsrådgiver

iris.straume@lup.no