Lovende resultater fra nok et innovasjonspartnerskap – hva skjer etterpå?

av Harald Aas

KlimaGrunn er et innovasjonspartnerskap der Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har utfordret markedet på utvikling av teknologi og metoder for måling av styrke i grunnstabilisering i bygge- og anleggsbransjen. Hensikten er å redusere CO2-utslipp ved å unngå overforbruk av grunnstabiliserende materiale, som kalk og sement, i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Innovasjonspartnerskapet finansieres av Innovasjon Norge, og et konsortium bestående av Multiconsult, Cautus Geo, Norcem og Argeo har utviklet løsningen som nå er testet. Resultatene avgjør om løsningen er klar for å tas i bruk eller om den må utvikles videre.

Løsningen som er utviklet i KlimaGrunn er testet i flere omganger, og videreutviklet mellom testene. Det er det som er hensikten og formålet i et innovasjonspartnerskap mellom offentlige behovseiere og leverandører i det private markedet. Sammen utvikler de bedre løsninger basert på offentlige behov.

Rigg som borrer opp til 25 meter ned i leirelagene og fyller hullet med en blanding av sement og kalk på veien opp. Det er styrken i disse pelene som måles og gir grunnlaget for hvor mange som må settes for å sikre grunnen mot kvikkleireskred. Foto: Eivind S. Juvik

Snart tre år etter utlysningen i mars 2020 nærmer dette prosjektet seg nå sin slutt. Etter at løsningen er testet i siste fase gjenstår nå vurderingen om oppdragsgiver skal utløse sin kjøpsopsjon eller ikke. Det er flere forhold som inngår i den vurderingen:

  • Hvor godt svarer løsningen som er utviklet på behovet, funksjon og ytelse?
  • Kommer leverandørene til å gå videre med løsningen og gjøre den kommersielt tilgjengelig?
  • Hvor langt unna en anskaffelsesklar løsning er leverandøren?
  • Er det behov for videre utvikling av løsningen?
  • Hva blir prisen på den endelige løsningen?

Etter et vellykket utviklingsløp har oppdragsgiver 180 dager (ifølge konkurransemalen) på å utløse kjøpsopsjonen. Fordelen med kjøpsopsjonen er at man raskere kan ta løsningen i bruk og uten at man må kjøre en ny anskaffelsesprosess for kjøpet. Utfordringen er at komplekse løsninger ofte trenger mer enn 180 dager for å komme fra en fungerende prototype til et kommersielt produkt fra en produksjonslinje og med reservedeler, instruksjon og godkjenninger, service og garantier, og ikke minst med en pris som oppdragsgiver har råd til å betale og som leverandøren kan leve av.

Dersom oppdragsgiver av en eller annen grunn ikke velger å utløse kjøpsopsjonen er det likevel mulig å kjøpe løsningen senere. Oppdragsgiver må da kjøre en separat anskaffelsesprosess der den utviklede løsningen må konkurrere med andre leverandører som kanskje har utviklet noe tilsvarende eller foredlet sine eksisterende løsninger. Det kan være hensiktsmessig  å velge en slik fremgangsmåte dersom leverandøren trenger mer tid til å kommersialisere løsningen. Når løsningen er klar kan leverandøren selvfølgelig selge løsningen til andre kunder med tilsvarende behov slik tilfellet var når Swedavia kjøpte førerløse brøytebiler før Avinor som hadde utviklet de autonome kjøretøyene i en før-kommersiell anskaffelse sammen med Øveraasen og Yeti Move.

Les mer om prosjektet, løsningen og veien videre på prosjektets egne sider.