Oslobygg: Erfaringer fra energilagring på Holmlia skole
Holmlia skole har, i likhet med stadig flere bygg med miljøambisjoner, installert solceller på taket og et energilagringssystem for lagring av egenprodusert energi. Etter et halvår i drift, har Oslobygg KF samlet noen verdifulle erfaringer.
Lagring i brukte bilbatterier
Lagring av energi er ikke nytt. Det har eksistert i mer enn hundre år, men teknologien endrer seg stadig. Fremmarsjen av elbiler har ikke bare satt fortgang i batteriteknologien, det har også skapt et voksende marked for gjenvinning og gjenbruk av batterier.
Det er nettopp brukte bilbatterier som blir brukt for å lagre strøm på Holmlia skole. Det er billigere enn nye batterier, i tillegg til at det øker levetiden på batteriet med 7-15 år. Med tanke på at batteriproduksjon har en betydelig miljøpåvirkning knyttet til energibruk og mineralutvinning, så er det både smart og bærekraftig å maksimere batterienes levetid.
Norske Eco Stor har levert energilagringssystemet som står i et eget bygg på Holmlia skole. Det består av ti brukte batterier fra Nissan Leaf, som sammen utgjør et lagringssystem for solcelleenergi og mellomlagring av strøm.
– Ved å benytte energilagring i kombinasjon med solenergiproduksjon, økes andelen av egenforbrukt fornybar energi. Samtidig har vi mulighet til å redusere effektleddet i nettleien ved å la batteriene kutte effekttoppene som typisk kommer om morgenen når teknisk utstyr i bygget starter opp, forklarer energi- og miljørådgiver i Oslobygg Eirik K. Jubskås.
Fortsatt en testperiode
Jubskås forteller at de fortsatt har begrensede erfaringer fra Holmlia skole, men at de ser potensiale både når det gjelder redusert energibruk og bedre strømstyring i bygget. Integreringen med byggets SD-anlegg gjør det mulig å styre byggets strømforbruk på en effektiv og smart måte.
– Når Eco Stor justerer styringen på batteriene til å prioritere et gitt aspekt ved energiflyten, har det tydelige innvirkninger på forbruksmønsteret i bygget, sier Jubskås.
I tillegg gjør mellomlagring av strøm det mulig å kjøpe strøm når spotprisen er lav, for så å bruke det når strømprisen og belastningen på nettet er høy. Det sparer Oslobygg for penger, samtidig som det belaster strømnettet mindre, noe som er god samfunnsøkonomi.
Ifølge Jubskås er ikke skolen selvforsynt på strøm, men han bekrefter at skolen trolig kan spare mer enn 100 000 kroner årlig på å flate ut forbrukstoppene og redusere kostnadene fra kjøp av strøm, med solcelleanlegget og batteriet i kombinasjon.
– En bieffekt av å ha batterier ved skolebygg er at vi gir skolen mulighet til å engasjere elevene i ny teknologi ved å ha infoskjermer som viser energiflyten i systemet, fremhever Jubskås.
Støtte fra klimabudsjettet
Batterianlegget, prosjektering og utførelse kostet Oslobygg 2,15 millioner eksl. mva. I tillegg kom batteribygget på 1,2 millioner eksl. mva. Prosjektet fikk støtte via klimabudsjettet til Oslo kommune på 3,9 millioner, som inkluderte installering av solcelleanlegg på skolen.
Eco Stor har også installert sin løsning på Tiller videregående skole i Trondheim, men der har de brukt tjuefem batterier i stedet for ti.
Oslobygg KF vil teste ut et tilsvarende prosjekt på Voldsløkka skole i Oslo, men planene er foreløpig ikke konkretisert.