Den ukjente historien om Oda

av Ida Laustsen

Kolonial.no har skiftet navn til Oda, og er nå det selskapet i sin kategori med raskest vekst i Norden. Det mange ikke vet, er at eventyret fikk viktig drahjelp gjennom en innovativ anskaffelse med Bærum kommune.

Kolonial.no har skiftet navn til Oda, og er nå det selskapet i sin kategori med raskest vekst i Norden. Det mange ikke vet, er at eventyret fikk viktig drahjelp gjennom en innovativ anskaffelse med Bærum kommune.

Mathias Winther Wold i Oda. Foto: Adam Olsson.

Tomater, egg, tannpasta og juice levert direkte på døren er blitt nesten like vanlig som å gå i butikken. Slik var det ikke i 2013, da ti gründere dannet Kolonial.no (nå Oda) og ville endre nordmenns handlevaner. Men markedet var både uforutsigbart og ganske lite, selv om gründerne hadde trua. Så, i juni 2014, skjedde det noe.

– I Bærum kommune var det et problem at hjemmehjelperne måtte løpe rundt i dagligvarebutikker med brukernes kort og kontanter for å handle mat, og så bære de tunge posene tilbake. Det måtte da finnes en annen måte å gjøre dette på? Kommunen inviterte derfor potensielle leverandører til dialog om behovene kunne løses, og eventuelt hvordan, forteller Heidi Elise Rygg, innkjøpssjef i Bærum kommune.

En løsning som ikke fantes
Men løsningen var altså ikke helt åpenbar. På dette tidspunktet var markedet lite utviklet, og ingen av de store dagligvarekjedene hadde startet med netthandel ennå. Bare lille, nystartede Kolonial.no, som nå er Norges største dagligvarehandel på nett, hadde tatt sjansen.

– I 2014 hadde vi nettopp etablert et lager og var så vidt i gang med kommersiell drift. Vi kunne riktignok kjøre ut og levere varer, men vi måtte også utvikle en del ny funksjonalitet hvis vi skulle imøtekomme kommunens behov. Derfor var dialogen mellom Oda og kommunen svært viktig, for å finne en god løsning for begge parter, forteller prosjektleder Mathias Winter Wold i Oda.

Innovativ anskaffelse
Ettersom Bærum kommune trengte en løsning som ennå ikke fantes, benyttet de metoden for innovative offentlige anskaffelser. Det betyr blant annet at kjøperen ikke beskriver løsningen de ønsker seg i detalj, men heller hvilket behov de har. Så er det opp til markedet å utvikle best mulig løsning. Prosjektet fikk navnet «Smart mat».

Innkjøpssjef Heidi Elise Rygg i Bærum kommune tror ikke dagens løsning ville blitt en realitet med en tradisjonell anskaffelsesmetode. – Kravspesifikasjonen ville vært for spesifikk, mener hun.

– Denne dialogen med markedet åpner for bedre konkurranse og bidrar til innovasjon og smarte løsninger. Dagens løsning ville neppe blitt en realitet med en tradisjonell anskaffelsesmetode. Kravspesifikasjonen ville vært for spesifikk, mener innkjøpssjef Rygg i Bærum kommune.

Oda tok utfordringen på strak arm. Deres netthandelsløsning var for eksempel basert på at kundene betalte med kort, men kundene måtte nå også få velge faktura. Dessuten måtte andre enn brukeren selv kunne logge seg på, enten det var verge eller hjemmesykepleier. Kolonial tok utviklingskostnaden, og i januar 2015 sikret de seg millionkontrakten med Bærum kommune.

Viktig drahjelp
Mathias Winter Wold i Oda er ikke i tvil om at gründerbedriften fikk viktig drahjelp i en tidlig fase.

– Vi fikk trygghet for at vi i alle fall hadde flere hundre netthandelskunder i Bærum kommune hver uke, noe som ga oss stabil omsetning over en lang periode. Den forutsigbarheten har vært veldig god for selskapet, sier Wold.

Oda er på vei ut i verden, og Mathias Winther Wold sender en takknemlig tanke til Bærum kommune som ga viktig drahjelp og forutsigbarhet i en oppstartsfase. Foto: Adam Olsson.

 

Wold forteller at selskapet i utgangspunktet ikke siktet seg inn på offentlige kunder, men først og fremst barnefamilier som trengte å få tidskabalen til å gå opp. På de åtte årene siden oppstarten i 2013 har netthandel i Norge utviklet seg i rasende tempo, og nå ser bildet litt annerledes ut.

– Netthandel av dagligvarer er ikke lenger forbeholdt de få. I dag dekker vi så å si hele det sentrale Østlandet, fra Lillehammer i nord til Grenlandsområdet på vestsiden av fjorden og helt til svenskegrensa i gamle Østfold fylke. I 2020 omsatte vi for om lag to milliarder kroner, og nå står Finland og Tyskland for tur. Men vi er veldig takknemlige for vår første store offentlige kontrakt, og ikke minst dialogen vi har hatt med kommunen underveis, sier Mathias Winther Wold.

«Smart mat» er vinn-vinn»

En gevinstanalyse gjennomført av Multiconsult viser at Bærum kommune på ett år sparte om lag tre millioner kroner på å løse utfordringene med levering av dagligvarer på en ny måte. Analysen viser også til at brukerne ble mer selvhjulpne og fikk bedre mestringsfølelse, og at de ansatte fikk brukt tiden sin bedre enn til å bære tunge poser.

– «Smart mat» er et meget godt eksempel på en godt planlagt og gjennomført innovativ anskaffelse som har gitt besparelser og tjenesteinnovasjon i offentlig sektor. Samtidig har det skapt nye muligheter for næringslivet. Det er ren vinn-vinn, sier innovasjonspådriver Gørill Horrigmoe i Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).

Innovasjonspådriver Gørill Horrigmoe i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Foto: Siv Dolmen.

LUP hjelper statlige og kommunale virksomheter som vil ta i bruk innovative anskaffelsesmetoder. Bærum kommune har vært partner i LUP siden 2012, og fikk også bistand til «Smart mat»-prosjektet.

Innkjøpssjef Heidi Elise Rygg opplyser at Bærum kommune handler varer og tjenester for om lag fire milliarder kroner i året. Det gir en betydelig innkjøpsmakt som kan brukes til å styre leverandørene i en grønnere og smartere retning. Hun mener langt flere kommuner bør utforske mulighetene innovative anskaffelsesprosesser åpner for.

– Resultatet av «Smart mat»-anskaffelsen burde være interessant for mange andre kommuner, og innen flere ulike tjenesteområder. Det viser hvordan metodikk for innovative anskaffelser, og spesielt dialogmøter med markedet, kan gi innovasjon og bedre tjenester for innbyggerne, sier Rygg.

Du kan lese mer om den innovative anskaffelsen her.