Intervju med noen av aktørene bak fellesinitiativet for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

av Harald Aas

Oslo kommune var pionérer på området da de etterspurte den første fossilfrie byggeplassen i en utlysning. Nå samler de største utbyggerne seg bak et felles fremstøt mot leverandørmarkedet for neste skritt, utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. – Dette er løsninger vi må utvikle i dialog med leverandørene. Vår viktigste rolle som utbyggere er å bli enige om hvilke forventninger vi har til leverandørene og stimulere til innovasjon gjennom å vise hvilke volumer det er snakk om, sier Lene Lad Johansen, prosjektleder i Smart Oslo, Oslo kommune

Oslo kommune var pionérer på området da de etterspurte den første fossilfrie byggeplassen i en utlysning. Nå samler de største utbyggerne seg bak et felles fremstøt mot leverandørmarkedet for neste skritt, utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. – Dette er løsninger vi må utvikle i dialog med leverandørene. Vår viktigste rolle som utbyggere er å bli enige om hvilke forventninger vi har til leverandørene og stimulere til innovasjon gjennom å vise hvilke volumer det er snakk om, sier Lene Lad Johansen, prosjektleder i Smart Oslo, Oslo kommune

Gjenbruk og videreutvikling av innovative anskaffelser er ett av satsingsområdene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Da kan flere offentlige virksomheter ta i bruk de samme innovative løsningene og utvikle dem videre. Derfor har vi nå initiert et felles initiativ hvor de største offentlige utbyggerne går sammen om å utfordre leverandørene på nye utslippsfrie løsninger på bygge- og anleggsplasser.

Oslo kommune har med sine fossilfrie byggeplasser fått nasjonal anerkjennelse og internasjonal oppmerksomhet, men er ikke alene om disse tankene: – Statsbygg har testet ut både fossilfritt og lavutslippsløsninger. Nå har vi gjort full kartlegging av alle utslipp på enkelte byggeplasser. Forurensning fra store anleggsmaskiner og transport er overraskende høyt. Det er helt nødvendig med et felles initiativ mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og der skal vi være med da dette passer godt med våre miljøambisjoner, sier senioringeniør Jonas Vevatne i Statsbygg.

Statens vegvesen er også på ballen med å legge til rette for konkrete miljøkrav om utslippsfrie løsninger. – Vi har startet et prosjekt som heter «Krav til klimakutt i Konkurransegrunnlag» (KraKK) og vil teste ut noen løsninger i prosjekter som er under planlegging, sier Jørn Arntsen som jobber i Miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Vi tok en prat med utbyggerne, og Tina Sølvberg i Nasjonalt program for leverandørutvikling som koordinerer arbeidet, for å høre hvilke forventninger de har til det felles fremstøtet?

Fra fossilt til utslippsfritt

Med rask respons fra leverandørene på fossilfrie løsninger beveger Oslo kommune seg et skritt videre mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Hvorfor er ikke fossilfritt en god nok løsning for dere?

– Vi ser at det utvikles flere utslippsfrie løsninger nå og vi ønsker å være med å drive denne teknologien raskere fremover. Oslo har dager med svært dårlig luftkvalitet, og vi ønsker å sette fokus på å redusere også lokale utslipp, sier Lene Lad Johansen i Smart Oslo

Hvorfor vil dere ha med flere i arbeidet frem mot utslippsfrie bygg- og anleggsplasser?

– Klimaproblemet er globalt. Vi løser det ikke lokalt i Oslo. Å gå sammen med flere har både større positiv effekt på utslippene og det driver markedet raskere fremover, sier Lene.

Stort potensiale for utslippsreduksjon

Med stor byggeaktivitet fremover er det god grunn til å kartlegge utslippspotensialet for bygge- og anleggsplasser og utvikle nye løsninger i dialog med leverandørene. Offentlige byggherrer representerer til sammen et betydelig volum. Gjennom å etterspørre utslippsfrie løsninger kan de levere på egne miljøforpliktelser og ikke minst gå foran med et godt eksempel for resten av byggenæringen.

Hvor stort er potensialet for utslippsreduksjon?

– Potensialet for utslippsreduksjon er betydelig. De tyngste anleggsmaskinene, som mobilkraner, betongpumpebiler og transport, er også blant de største utslippskildene. Vi vil få til mest gjennom å pensjonere ineffektive forbrenningsmotorer og gå over til elektriske.  En full overgang til elektriske maskiner og løsninger vil ta tid fordi vi er avhengig av markeds- og teknologiutvikling, sier Jonas Vevatne i Statsbygg

Hvilke forventninger har Statsbygg til arbeidet med utslippsfrie bygge- og anleggsplasser?

– Statsbygg har stilt krav om fullt klimagassregnskap i anleggsfasen og lavutslippsløsninger i enkelte entrepriser. Dette ser vi allerede konkrete resultater av. Vi forventer at entreprenørene vil levere fornybar diesel i en overgangsfase. Det store spranget for energieffektivisering, klima, støy og luftkvalitet kommer til å skje gjennom elektriske maskiner og løsninger som fjernvarme til byggtørk, sier Jonas.

Vi forventer at vårt felles initiativ nå vil skape mer forutsigbarhet hos utleiere, entreprenører og maskineiere og gi trygghet for å satse på framtidens utslippsfrie maskiner og løsninger, sier Jonas.

Et tydelig signal til markedet

For å få fart i arbeidet er det viktig at leverandørene får et tydelig og forutsigbart signal om hvilke forventninger byggherrene har fremover i tid. Byggherrene inviterer derfor leverandørene til dialog for å se hva som kan leveres på kort sikt, og hva som må utvikles på noe lengre sikt.

Hvilke forventninger har du til dialogen mellom byggherrene og leverandørene?

– Vi erkjenner at utviklingen vil gå fortere ved å forstå barrierene leverandørene står ovenfor, men også å få innsikt i hva som vil gjøre et utviklingsløp attraktivt for dem slik at begge disse perspektivene kan tas hensyn til på veien videre, sier Tina Sølvberg, som er klima- og miljøansvarlig i Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Hvem er med på dette felles fremstøtet for utslippsfrie bygg- og anleggsplasser?

– Vi har en variert og kunnskapsrik «kjernegruppe» med oss, og er glade for at vi både har anleggssiden og de offentlige byggherrene på laget. Videre er stat, fylkeskommune og kommune godt representert, i tillegg til miljøbevegelsen, energi og miljøklynge og det offentlige som har en interesse i at offentlige anskaffelser benyttes strategisk for grønnere innkjøp, kan Tina fortelle.

Hvilke planer har dere for arbeidet?

– Hovedmålet på sikt er at det skal være realistisk for offentlige utbyggere å stille et miljøkrav til at byggeplassen skal være utslippsfri. I tillegg tror vi at dette vil ha en positiv effekt på næringsutviklingen ved at leverandørene får økt grønn konkurransekraft i et marked med et potensial for serieproduksjon og et betydelig etterspørselsvolum, sier Tina.

Anskaffelser og utvikling

Koordinering av felles forventninger og dialog med markedet er viktig, men det er gjennom konkrete anskaffelser og utviklingsprosjekter at de virkelige innovasjonene ser dagens lys.

Når kan vi forvente oss den første utslippsfrie bygge- og anleggsplassen i Norge?

– Det er det ikke så godt å si, men vi håper at dialogen med leverandørene den 15. mai skal gjøre at vi kommer nærmere et svar på det. Om vi noen gang kommer helt i mål på utslippsfrie bygge – og anleggsplasser vil fremtiden vise, men vi vil ta i bruk nye løsninger etter hvert som de blir tilgjengelige, og gradvis skjerpe kravene, sier Jørn Arntsen i Statens vegvesen.

Hvem skal finansiere utviklingsprosjektene?

– Både utbyggere og leverandører må være opptatt av lave totalkostnader i fremtidige utbygginger. Utslippsfrie maskiner kan bli dyrere i innkjøp, men kanskje billigere i drift. Innkjøpsprisene vil gå ned i takt med økte produksjonsvolum. Det finnes både nasjonale og internasjonale støtteordninger for utvikling og innføring av ny teknologi. Disse kan bli viktige for å fordele kostnader og økonomisk risiko mellom utbyggere, leverandører og det offentlige. sier Jørn.

Hva skjer?

Innovasjonsløftet for Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er i startgropen og det første arrangementet er en Leverandørkonferanse den 15. mai 2017. I mellomtiden jobbes det videre med optimalisering av fossilfrie byggeplasser, og felles forventninger til leverandørene er allerede formulert.