Når kommer det et nasjonalt mål for innovative anskaffelser?

av Harald Aas

Hvert år bruker vi i Norge ca 650 milliarder på kjøpe av produkter og tjenester. Det fordeles seg på ca 10 000 anskaffelser i kommuner, fylker og fra statlig virksomhet. Hvor stor andel av disse som er innovative anskaffelser er vi litt usikker på, men et estimat vi kan stå inne for er et sted mellom 3-7%, alt ettersom hvordan man velger å måle. Vi mener Regjeringen bør fastsette et nasjonalt mål for andelen innovative anskaffelser, og tror det vil bidra positivt til større oppmerksomhet, bedre måling og flere innovative anskaffelser.

I et notat til Nærings- og fiskeridirektoratet (NFD) tar LUP til ordet for at Norge, på linje med Finland, bør sette et nasjonalt mål for andelen innovative anskaffelser på 10%. Akkurat hvor man legger listen kan diskuteres, men det viktigste er at det faktisk settes et mål for dette og at målet følges opp over tid. Det er ikke tvil om at det som blir målt får større oppmerksomhet; “What gets measured gets done.”

Lanserer nasjonalt mål, 10% av anskaffelsene bør være innovative (Anbud365.no)

LUP startet de første målingene av den faktiske forekomsten av innovative anskaffelser utlyst på Doffin tilbake i 2017. DFØ overtok ansvaret for nasjonale målinger for innovative anskaffelser i 2019 og har utviklet metodikken siden. Tallmaterialet DFØ nå bruker gir bedre oversikt over situasjonen, men det gjenstår noe arbeid for å få etablert gode indikatorer for hva innovative anskaffelser fører til (hvor mye innovasjon som faktisk kjøpes og hvilke effekter disse innovasjonene har hatt på effektivitet, kvalitet, klimaeffekter og næringsvekst), og videre et måleregime som systematiserer og automatiserer innhentingen av data fra offentlige virksomheter og fra Doffin (nasjonal portal for utlysning av offentlige anskaffelser).

Her er noen av de spørsmålene vi jobber med nå:

  • Hvordan fanger vi opp kjøp av innovative løsninger, og når er en løsning ikke lenger innovativ? Det finnes svar på dette i innovasjonslitteraturen, men da er det gjerne med utgangspunkt i leverandørens betraktning av eget produkt. De siste kommunene som tar i bruk nye løsning vil oppleve disse som innovative selv om leverandøren har hatt et slikt produkt i salg lenge.
  • Hvordan skal vi klassifisere kjøp av innovative løsninger som er anskaffet uten at virksomheten hadde ambisjoner om dette? Når anskaffelsen resulterte i en innovativ løsning uten at den offentlige virksomheten hadde forutsetninger for kjøp av innovasjon, intensjoner om kjøp av innovasjon eller la opp til en prosess som tok særlig hensyn til nye løsninger? Skal det ikke klassifiseres som et resultat av den nasjonale innsatsen for innovative anskaffelser (eller er det et helt minimalt problem?)
  • Hvordan fanger vi opp kjøp av innovative anskaffelser som er utviklet og solgt av store og etablerte selskaper? Store selskaper kan også være innovative, og effekten fra deres løsninger like store som fra oppstartselskaper?
  • Hvordan kan vi måle privat næringsvekst fra innovative anskaffelser?

Dersom arbeidet med måleregimet for innovative anskaffelser fullføres, og DFØ får muligheten til å prioritere og finansiere det, vil et bedre grunnlag for måling foreligge.

LUP jobber videre med våre partnere for målinger av andelen innovative anskaffelser på virksomhetsnivå, og vi håper at vi sammen med DFØ kan få opp et måleregime for dette som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk i løpet av 2023.

Det som virkelig kan gi dette vind i seilene er at Regjeringen setter et nasjonalt mål for dette; gjerne 10%, da har vi både noe å strekke oss etter og noe som er oppnåelig innen et par år.