Jakten på bærekraftige bygg

av Cecilie Endresen

Representanter fra 11 kommuner og 2 fylkeskommuner samlet seg på rådhuset i Kongsberg da Nasjonalt program for leverandørutvikling, Bygg i Tre og Tredriveren inviterte til seminaret «Fra ide til realisering – bærekraftige bygg»

Representanter fra 11 kommuner og 2 fylkeskommuner samlet seg på rådhuset i Kongsberg da Nasjonalt program for leverandørutvikling, Bygg i Tre og Tredriveren inviterte til seminaret «Fra ide til realisering – bærekraftige bygg»

33 deltok på samling 1 «Bærekraftige bygg – fra idé til realisering»

-Snøballen ruller stadig fortere og den stopper ikke! Slik innledet Kari–Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune når det gjelder bærekraftig byggerier. Kongsberg er primus motor i Bygg i Tre-nettverket i Buskerud. De bygger nå nye Vestsiden skole, samt studentboliger på vegne av Studentsamskipnaden i Sørøst- Norge. De tre nye byggene blir alle i KL-tre. Nå planlegges også nye Skavanger skole. Vedtaket i kommunestyret sier at det skal vurderes bruk av KL-tre i konstruksjonen, samt at det skal vurderes utført i passiv- eller plusshusstandard. Spørsmålet fra salen på hvorfor ordet «vurderes» er brukt i vedtaket forklarer Sand slik. «Dette ble et kompromiss mellom de ulike partiene i kommunestyret». Drømmen til Kari- Anne Sand er imidlertid at den nye skolen bygges i KL-tre fra Splitkon med tømmer fra Buskerud.

Ordfører i Kongsberg,      Kari-Anne Sand

Petter Owesen politiker i Hemsedal fortalte om deres planer for ny sentralskole og trebru over riksveien. Det skjer mye i Hallingdal forteller han, men det er behov for mer kunnskap. Kommunestyrene må vedta kommuneplaner og energi – og miljøplaner som setter mål og føringer for bærekraftige bygg. Dette bidrar til føringer i de ulike organisasjonene til å gjennomføre de nødvendige prosessene som gjør at det faktisk bygges bærekraftige bygg, og ikke bare prates om det.

Cecilie Møller Endresen fra Nasjonalt Program for leverandørutvikling fremhevet betydningen av tidlig samhandling mellom den offentlige oppdragsgiver og leverandører, hvor oppdragsgiver tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet, slik at oppdragsgiver får de beste fremtidsrettede og bærekraftige løsningene i sine nybygg og rehabiliteringsprosjekter. -Bruk kompetansen i markedet og orienter dere om hva som finnes og hva som er mulig var hennes råd.  Hun understreket også betydningen av å være tydelig på mål og ambisjoner i sin bestilling av bygget når det gjelder bærekraft, og fremhevet forankring av tydelige bærekraftsmål og innovative anskaffelser som metode hos administrativ og politisk ledelse som et suksesskriterie for å lykkes med å bygge bærekraftige bygg.

Nasjonalt program for leverandørutvikling viste til flere bærekraftige bygg-prosjekter hvor dialog med markedet i forkant av en konkuranse var benyttet, og hvor nye og bedre løsninger har blitt utviklet som et resultat av dialogen. Samspill mellom byggherre og leverandør gir erfaringsmessig sett bedre løsninger for brukerne, for byggherren og gir økte muligheter i markedet for leverandørene, avsluttet hun.

Gratis miljøeffekt for Flesberg Kommune (kilde; Kommunalbanken)

Vi vet at kommunenes investeringer er langsiktige, noe som betyr at investeringene kommunene gjør i dag skal være med oss inn i lavutslippssamfunnet i 2050, sa Torunn Brånå fra Kommunalbanken. 70-80% av byggene som vil brukes i 2050 er allerede bygget. Det vil si at det offentlige har en kjempeviktig jobb å gjøre med å sørge for at de byggene som nå anskaffes blir så klimavennlige som mulig – både når det gjelder energi, materialbruk, utslipp fra byggeplass mm.

Hun viste til Flesberg Skole, og den hun kalte «den lokale rockestjernen» ordfører Oddvar Garaas. I Flesberg har ulike virkemidler, Enova, Klimasats og renterabatt fra Kommunalbanken bidratt med 14 millioner kroner til sammen. Om man legger til grunn at prosjektet har en merkostnad på 6 prosent, som er snittet i gevinstanalyser, betyr det at merkostnaden er rundt 15,5 millioner kroner. Da sitter kommunen igjen med 1,5 millioner kroner, eller 0,5 prosent, som de må dekke selv. I tillegg sparer de penger på strømregninga. De kan kjøpe 267 000 kilowattimer mindre strøm per år enn om de hadde valgt et konvensjonelt bygg. Med snart 1 kr per kWh har de spart inn «egenandelen» av merkostnaden på rundt seks år påpekte hun.

Støtte fra Klimasats, Enova og grønne lån fra Kommunalbanken gjorde at vi også fikk råd til å bygge svømmehall, sa Oddvar Garaas, ordfører i Flesberg.

Per Arild Aasheim, Tredriver i Vestfold, Telemark og Buskerud fortalte om viktigheten av politiske føringer i kommunale dokumenter, i prinsippvedtak, i kommuneplaner, i klima og energiplaner og konkurransegrunnlag. Har man ikke disse vedtakene i bunn blir det opp til saksbehandlere å velge hvordan kommunene bygger sine formålsbygg.
Hvordan man utformer konkurransegrunnlaget for anskaffelse av arkitekt, rådgiver og entreprenører viktig. Hvi man eksempelvis skal benytte KL-tre, må konkurransegrunnlaget blant annet inneholde krav om erfaringer fra prosjekter med bærekonstruksjon i KL-tre, beskrivelse av gjennomførte prosjekter og de må besitte lokal trekompetanse. Kan eksempelvis ikke entreprenør vise til dette, må de delta på egne leverandørdager i sammenheng med konkurransen, påpeker han.

Bård Solem, Eggen arkitekter

Bård Solem fra Eggen Arkitekter fortalte om hvordan sikre et helhetlig bærekraftfokus gjennom hele plan- og byggeprosessen.

Bård Solem er sivilarkitekt hos Eggen Arkitekter i Trondheim. Han fortalte blant annet om at et grundig utført klimagassregnskap for Åsveien skole i Trondheim førte til at mye betong og stål ble byttet ut med limtre og KL-tre. Selv om beregningene viser at limtre og KL-tre i bærende konstruksjoner, etasjeskillere og vegger gir vesentlig lavere CO2-utslipp enn f.eks. betong, er det viktig å vurdere materialene i en større sammenheng. Vurdering av materialenes påvirkning av innemiljø, komfort, miljøbelastning, drift og vedlikehold kan gi andre svar enn en ensidig CO2-vurdering. Materialenes gjenbruksverdi og levetid vil også ha betydning for det totale CO2-utslippet i et lengre livsløp, påpekte han.

Samlingen var den første samling i en kursrekke på fire. Neste samling arrangeres på Krona Kongsberg 20. november. Temaet for samlingen er hvor «legge lista» for å oppnå ambisjoner om funksjonelle, bærekraftige og kostnadseffektive nybygg og rehabiliteringsprosjekter, samt fokus på nasjonale «krav», standardiseringer, sertifiseringssystemer, materialvalg og energiløsninger.

Presentasjoner fra samlingen finner du under her:

181023 Master ppt samling 1 – bærekraftig byggnettverk

181023 Mål og føringer for bærekraftige bygg, ordfører Kari Anne Sand, Kongsberg kommune

181023 Hvordan planlegge og benytte dialogen med markedet, Cecilie M.Endresen, lev.utv.prg.

181023 Kompetansekrav i konkurransegrunnlaget, Per Arild Aasheim, Trevdriver BTV

181023_Mer miljøeffekt for pengene, Torunn Brana, KBN

181023 Bærekraftig plan og byggeprosesser Bård Solem, Eggen arkitekter

181023 Bærekraftig materialvalg Bård Solem, Eggen arkitekter