prosjektblogg

Hvordan kan vi gjennomføre gode byggeprosjekter i distriktene, og hvordan kan prosjektene bidra til lokal næringsutvikling?

av Elisabeth Smith

Tirsdag 9. mars inviterte Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) i samarbeid med KS Trøndelag og NHO Trøndelag, til digital dialogkonferanse om byggeprosjekter i små og mellomstore distriktskommuner i Trøndelag. Nærmere 100 leverandører og offentlige virksomheter fra regionen og tilgrensende regionene hadde meldt seg på.

Anskaffelser og næringsutvikling

Regiondirektør Annikken Kjær Haraldsen, KS Trøndelag og regiondirektør Tord Lien, NHO Trøndelag åpnet arrangementet og løftet frem hvordan anskaffelser kan bidra til lokal næringsutvikling og godt samarbeid mellom kommunene og næringslivet.

Samspill med tidliginvolvering som gjennomføringsmodell

Trøndelag består i all hovedsak av små og mellomstore kommuner. 28 av de 38 kommunene har under 10 000 innbyggere. Kommunene bygger formålsbygg og idrettsanlegg som skal være gode verktøy for tjenester og trivsel for innbyggerne. Dette kan være utfordrende for små og mellomstore kommuner. Samspill med tidliginvolvering er en gjennomføringsmodell som blir benyttet i økende grad og har potensiale til å bidra til bedre byggeprosjekter og lokal næringsutvikling. Dette ble det satt fokus på under arrangementet.

Veidekke Bygg, Stjørdal og Sel kommune delte sine erfaringer

På dialogkonferansen var Regiondirektør Veidekke Bygg Trøndelag, Torgeir Wiig, ingeniør og prosjektleder, Arild Hopstad fra Stjørdal kommune og prosjektleder Per Ivar Dahlum fra Sel kommune invitert til å dele sine erfaringer fra samspill med tidliginvolvering som gjennomføringsmodell. Med mer enn til sammen 60 års erfaring fra bransjen, kunne deltakerne høste gode erfaringer fra samtalen.

For Veidekke Bygg betyr tidliginvolvering at leverandørene, entreprenører, rådgivere og arkitekter kommer til dels samtidig inn i prosjektet. Kanskje mens det bare foreligger en klar ambisjon for prosjektet fra byggherrens side. Slik finner man felles mål og utvikler prosjektet sammen med både byggherre, brukere og drift, samt entreprenør og rådgivere. Det er dette vi tror gir størst verdioptimalisering i prosjektene forklarer Wiig.

Stjørdal kommune har erfaring med modellen fra blant annet byggingen av et helsehus og en barneskole. Hopstad sier, slik han ser det, er den største fordelen de sitter igjen med ved å bruke denne typen modell er økonomistyringen. Prosjektutvikling og prising skjer parallelt, det gir en mulighet til å styre mot budsjettmålet på en enklere måte, enn du har med en tradisjonell gjennomføringsmodell som totalenteprise. På de prosjektene som er ferdigstilt med denne typen modell i kommunen har de kommet under målprisen som var satt.

Sel kommune har under 6000 innbyggere og har så vidt startet samspill med entreprenør for ny barneskole og flerbrukshall med tilhørende infrastruktur i kommunen. Dahlum ble spurt om hvilke konkrete anbefalinger han har til andre kommuner, og hvilke suksessfaktorer må på plass for at denne modellen skal fungere. Det er ikke alle prosjekter som passer for denne modellen, derfor er det viktig å undersøke at prosjektet er egnet. Videre er det viktig med god forankring i politisk ledelse, og å innhente riktig kompetanse for å drive et slikt prosjekt.  Han anbefaler å gå i tidlig dialog med markedet. Dette gjorde at de lærte mye av entreprenørene om blant annet hvilke modeller de kunne velge, deres erfaringer og ønsker inn i prosjektet. I kommunen valgte de også å legge penger i kontrakten spesielt rettet mot kompetanseheving i egen organisasjon, men også for alle de andre involverte partene. En investering som har skapt positive ringvirkninger for kommunen.

Se hele opptaket fra samtalen og hvilke konkrete anbefalinger Wiig, Hopstad og Dahlum gir til lokalt næringsliv for hvordan de bør rigge seg for å få ta del i mulighetene og gevinstene som ligger i nye gjennomføringsmodeller.

Presentasjon av kommende anskaffelser

Leka kommune, Verdal kommune, Tydal kommune og Skaun kommune presenterte flere kommende anskaffelser. Kommunene står i ulike faser av sine byggeprosjekter og det er snakk om ulike bygg. Les mer om prosjektene i presentasjonene nederst på siden og ta kontakt med ansvarlig i kommunene for mer informasjon.

Gruppearbeid mellom leverandører og kommuner

Gruppearbeid kan fint gjøres digitalt. Målsetningen med gruppearbeidet på dialogkonferansen, var blant annet å dele erfaringer og kunnskap om bruk av ulike gjennomføringsmodeller i byggeprosjekter mellom leverandører og kommuner. I tillegg, diskutere hvordan kommuner og leverandører tenker om lokal næringsutvikling gjennom anskaffelser. Deltagerne deltok med stort engasjement i gruppearbeidet. Nye kontakter og fruktbar informasjon og erfaringer ble delt. Les mer om hva gruppene diskuterte på den digitale tavlen lenger ned i saken.

Bakgrunn for arrangementet

Høsten 2020 ble det gjennomført tre samlinger i kompetansenettverk for brukerorienterte og miljøvennlige formålsbygg og idrettsanlegg i små og mellomstore kommuner i Trøndelag. Nettverket ble gjennomført i et samarbeid mellom KS Trøndelag, LUP, Nettverk lavutslipp Trøndelag og Nettverk klimatilpasning Trøndelag med bistand fra Komposium utvikling AS.

Kommunene meldt behov for kunnskap om hva markedet kan bidra med ut fra kommunenes behov, krav og ønsker. Denne dialogkonferansen er en oppfølging av dette behovet.

Presentasjoner m.m:

Anskaffelse Leka kommune

Anskaffelse Skaun kommune

Anskaffelse Tydal kommune

Anskaffelse Verdal kommune

Felles presentasjon dialogkonferanse bygg 09.03.21

Padlet – dialogkonferanse bygg 09.03.21

Deltagerliste dialogkonferanse bygg 09.03.21