Fremtidens renseanlegg: Et stort skritt nærmere å redde Oslofjorden
22 kommuner på Østlandsområdet samarbeider om å utvikle Fremtidens renseanlegg. 06. mars ble det avholdt dialogkonferanse for prosjektet, og hele 160 personer fra leverandører, kommunene og kunnskapsmiljøer deltok. Det lover godt for fremtiden.
«Vi måtte faktisk stenge påmeldinger, på grunn av kapasitet i lokalet.» sa Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP, under åpningen av konferansen. «Men her er det en god miks av nettopp det vi ønsker å mobilisere, med leverandører, kommuner og kunnskapsmiljøer. Det viser jo at det er et grunnlag for å gå sammen, for å anskaffe noe sammen og finne nye løsninger.»
En monumental oppgave
Bakgrunnen for initiativet er klar; 22 kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt har samlet seg om en felles visjon for å møte nye krav til avløpsrenseanlegg. Gjennom Fremtidens renseanlegg søker disse kommunene å utvikle bærekraftige, fremtidsrettede løsninger som kan håndtere dagens og morgendagens utfordringer.
Utfordringene er mange og varierte, fra å etablere nye renseanlegg til å oppgradere eksisterende infrastruktur for å inkludere sekundær-, tertiær- og kvartærrensing. Med over 72 renseanlegg under deres omsorg, står kommunene overfor en monumental oppgave. Samtidig haster det, ettersom Oslofjorden er i ferd med å kveles bl.a. på grunn av utslipp fra dagens renseanlegg. Nøkkelen til suksess ligger i samarbeid og innovasjon.
«Dette er starten på en ny æra for avløpsbehandling,» uttalte en deltaker i salen, og understrekte viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling.
Tidlig dialog er avgjørende for sluttresultatet
Dialogen skal sikre samspill mellom oppdragsgiverne og markedsaktører, kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører, sånn at behovene og målet med anskaffelsen i størst mulig grad oppfylles. Derfor ble det satt av god tid til dialog og samtaler under konferansen. Gjennom disse samtalene fikk både leverandører og kommunene ny innsikt, som blir viktig for prosessen videre. Det ble også luftet en rekke ideer for hvordan nye løsninger kan utvikles.
«Vi starta med å diskutere at man må komme riktig i gang. Det er derfor vi er her også, for å komme i gang med prosessene. Vi ser ofte at man nesten går rett på og skal begynne å bygge. Men for eksempel bare det å legge til rette med riktige kontraktsformer, det også vil forme sluttresultatet.» sa Eirik Rismyhr fra MIRA IKS, som fungerte som gruppeleder ved et av bordene under konferansen.
Samarbeid mellom leverandører
Truls Wettergreen fra Brødrene Dahl, Norges største rørgrossist, fortalte at de gjerne vil delta i prosjektet med sine forslag til løsninger og er ikke redd for å fortelle om sine ideer med andre konkurrerende leverandører til stede.
«Dette har vært en kjempeinteressant diskusjon. Det er kanskje noen leverandører som kan være med på alle de ulike løsningene. Men sannsynligvis ikke. Da må man samarbeide, slik at man får sterke fagmiljøer som kan utnytte mulighetene, ikke bare rundt Oslofjorden, men også rundt Hardangerfjorden og andre steder hvor dette tas. Vi vil jobbe på en god måte, sette sammen på en riktig måte, og ha et godt samarbeid mellom kommunene, leverandører, oppdragsgivere og entreprenører.» sa Truls Wettergreen, på spørsmål om hva han har fått ut av dialogkonferansen.
Det var også deltakere fra Sverige, Danmark og Island med på konferansen, som alle sammen sitter med de samme utfordringene. Altså kan det være muligheter for nordiske samarbeid på leverandørsiden. Noe Truls fra Brødrene Dahl ser veldig positivt på:
«Jeg ser på det som interessant på vegne av vårt eget selskap. Vi har jo store selskaper som samarbeidspartnere i Sverige og Danmark, så vi kan være med og bringe den teknologien inn til Norge og sette den i system» avsluttet Truls Wettergreen.
Videre prosess
Under dialogkonferansen ble deltakerne fordelt på forskjellige bord, slik at alle bord fungerte som grupper med representanter fra leverandørene, kommunene og kunnskapsmiljøene. Nå samles innspillene fra disse gruppene, og brukes til å tilpasse den videre prosessen. Deretter blir det 1-1 møter med kommunene der leverandørene presenterer sine forslag til løsninger.
Målet med den omfattende dialogen er å oppnå ny kunnskap, som gjør det mulig å ta høyde for både nåværende utfordringsbilde, men også kommende utfordringer og krav i fremtiden. Hvordan det videre forløpet konkret vil se ut avgjøres i stor grad av hvilke innspill som kommer fra leverandørene.
Det er et mål om å sette i gang videre tiltak i løpet av 2024. Etter dialogen vil det bli satt i gang ett eller flere utviklingsløp, basert på innspillene fra leverandørene, som kan resultere i løsninger som kan tas i bruk. Det er satt av til sammen 3,2 millioner til videre utviklingsløp.