Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt slutter seg til partnerskapet for innovative anskaffelser

av Harald Aas

Sammen med Forsvarsbygg blir Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en betydelig del av partnerskapet og arbeidet med innovative anskaffelser. - I tildelingsbrevet fra Forsvarsdepartementet er det tydelige forventninger om mer innovasjon for alle de tre aktørene, sier anskaffelsesdirektør i Forsvarsbygg Marit Kristiansen, som har vært partner i LUP siden 2015.

Forsvarsbygg er allerede godt i gang med innovative anskaffelser. – På operativt nivå har vi for tiden en spennende anskaffelse av fleksible, mobile og bærekraftige bygg som vi håper å være i mål med i 2024. Vi har samtidig jobbet systematisk med kompetansebygging på innovative anskaffelser og fått på plass både anskaffelsesstrategi og kontraktstrategi som understøtter innovative anskaffelser, sier Marit Kristiansen som sitter i ledelsen i Forsvarsbygg med ansvaret for anskaffelser.

– Vi er glade for at FMA og FFI blir med i partnerskapet for innovative anskaffelser. Selv om vi ikke kjøper det samme er vi en del av samme rammeverk for anskaffelser til forsvarssektoren. Her kan vi helt sikkert lære av hverandre, og få til et felles moment på mer innovasjon og bærekraft i våre anskaffelser, fortsetter Marit Kristiansen.

Viktig og riktig at alle nå er med

– Dette er de viktigste aktørene når det gjelder forsvarsanskaffelser, og de jobber allerede med innovative anskaffelser selv om de har sine egne benevnelser på det, sier Harald Aas som har jobbet i LUP og med Forsvarsbygg siden 2016. Mye av forsvarsanskaffelsene følger egne regler og foregår i mer lukkede systemer enn det vi er vant med. Det kjøpes imidlertid betydelige mengder med produkter og tjenester gjennom konvensjonelle anskaffelser. Der gjelder stort sett de sammen prinsippene og reglene som i sivile anskaffelser, og det bør absolutt være et potensiale for å kjøpe bedre løsninger gjennom en mer innovativ anskaffelsespraksis. Videre har FFI en betydelig portefølje med utviklingsprosjekter som benytter seg av det samme forsknings- og utviklingsunntaket som både før-kommersielle anskaffelser og StartOff er forankret i. Med et eget innovasjonssenter for forsvarssektoren, ICE worx og en avdeling for innovasjon og industriutvikling er det all grunn til å tro at vi vil finne klangbunn for budskapet om flere og bedre løsninger gjennom innovative anskaffelser.

Det må også en betydelig kunnskapsoverføring til den andre veien; vi i LUP må forstå utfordringene og mulighetene som ligger i rammeverket for forsvarsanskaffelser for å gi meningsfull rådgivning. Av det vi har sett til nå er det ikke noe å si på viljen til å utvikle og kjøpe nye og bedre løsninger, men forsvarsanskaffelser er underlagt et rammeverk som først og fremst er utviklet med tanke på kjøp av etablerte løsninger fra etablerte aktører. Jeg tror vi må se på muligheten for et alternativt løp for utvikling og kjøp av nye løsninger i Forsvaret, sier innovasjonspådriveren i LUP.

Representantene fra forsvarsaktørene i partnerskapet for innovative anskaffelser. Fra venstre: Sjef for økonomi og virksomhetsstyring i Forsvarets forskningsinstitutt Bjørnar Stifossmoen, innovasjonspådriver i LUP Harald Aas, Avdelingsdirektør anskaffelser i Forsvarsbygg Marit Kristiansen og Investeringsdirektør Øyvind Johan Kvalvik i Forsvarsmateriell. Foto: Jofrid Merete Egeland, Forsvarsmateriell

Klare forventninger

De tre virksomhetene har alle klare føringer for innovasjon i sine tildelingsbrev fra Forsvarsdepartementet. – At vi nå trer inn i LUP og partnerskapet for innovative anskaffelser er et av tiltakene for å levere på myndighetenes forventninger om mer innovasjon og bærekraftige anskaffelser, sier sjef for økonomi og virksomhetsstyring Bjørnar Stifossmoen i FFI.

Langsiktig måloppnåelse forutsetter at Forsvaret evner å modernisere virksomheten. Det innebærer blant annet å integrere relevante bærekrafttema, ny teknologi, innovasjon og prosessforbedringer i hele spekteret av virksomheten. Forsvarets ledelse, samhandlingsprosesser, insentiver og organisasjonskultur må muliggjøre en slik integrering.

Utdrag fra tildelingsbrevet for 2023 til de tre forsvarsaktørene

– I tillegg til klare signaler om mer innovasjon er bærekraft et særskilt tema for oss alle. Vi har gått sammen om en felles klima- og miljøstrategi som gjelder for Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt, forteller Stifossmoen i FFI. Sammen skal vi gjøre forsvarssektoren omstillingsdyktig, fremtidsrettet og en del av det grønne skiftet, sier Stifossmoen.

Innsats på tre områder

De tre aktørene er allerede i gang med kunnskapsbygging på området innovative anskaffelser, og har deltatt både på erfaringsnettverkets felles samlinger og på egne webinarer for de tre forsvarsaktørene. – Innovative anskaffelser er nok ikke fremmed for virksomhetene, men nå har vi muligheten til å gå mer systematisk til verks. Budskapet om innovasjon gjennom anskaffelser skal treffe ledere som har ansvaret for å etterspørre og bygge kultur for innovasjon, innkjøpere som skal tilrettelegge anskaffelsesprosessen for innovasjon, og ikke minst behovseiere som har i oppgave å beskrive behovene som skal dekkes og fastsette hvilke krav som skal settes til ytelse og funksjon for det man kjøper, sier innovasjonspådriver Harald Aas.

I tillegg til økt kunnskap skal også andelen innovative anskaffelser opp. Det er viktig og riktig at Forsvarsmateriell nå har sluttet seg til partnerskapet for innovative anskaffelser. Nå vurderer vi innovasjonsmulighetene i hele utviklings- og anskaffelsesporteføljen vår. Forsvarsmateriell jobber for bedre og mer bærekraftige løsninger i alle forsvarsgrenene, sier Øyvind Kvalvik, investeringsdirektør i FMA.

Det tredje innsatsområdet handler om hvor godt de tre aktørene tilrettelegger for innovasjon. Det gjelder både ledelse, kultur og praksis i hver enkelt virksomhet, men også systemiske utfordringer i rammeverket for forvarsanskaffelser (Prinsix), samspillet mellom aktørene som skal sørge for løsninger som dekker behovene og de føringene som blir gitt i oppdragsbrev fra departementet. – For å få til mer innovasjon i forsvarsanskaffelser må det jobbes på alle de tre områdene samtidig. Prosessen for å utvikle og kjøpe nye løsninger er sårbar; usikkerhet preger alle stegene på veien fra behov til ferdig løsning. Da kan man ikke følge samme prosess eller dokumentasjonskrav som for etablerte løsninger, sier Harald i LUP.

«Big ideas are so hard to recognize, so fragile, and so easy to kill.»

John Elliott, Jr

Antallet aktører som er involvert i anskaffelser i forsvaret er omfattende. Da er det mange som må sørge for gode vekslinger mellom behov, idé, utvikling og kjøp underveis. Det er vanskelig nok som det er i en konvensjonell anskaffelse, men med innovative anskaffelser skal man i tillegg håndtere en større grad av usikkerhet, til dels ukjente leverandører og en lavere dokumentasjonsgrad enn det man er vant med. Innenfor et slikt rammeverk vil nye løsninger fort tape i konkurranse med de mer etablerte. Man vet hva man har, men vet ikke hva man får. 

«Den største vanskeligheten i verden er ikke å få folk til å akseptere nye ideer, men å få dem til å glemme de gamle.»

John Maynard Keynes

Innovasjon er krevende, og vi lykker ikke hver gang. Det er imidlertid nødvendig for å ikke å tape terreng. Selv om etablerte leverandører også utvikler nye løsninger er innovasjonskraften i nye og mindre selskapet en mulighet man ikke bør gå glipp av. Innovasjon skjer ikke av seg selv, og virksomheter som tar mål av seg om å få til mer innovasjon må legge spesielt til rette for det. Det er noe av det som kommer til å utgjøre forskjellen på om vi klarer å få moment på antallet innovative anskaffelse eller om vi må klare oss med noen utvalgte eksempler på at innovasjon er mulig dersom alle virkelig vil.      

Forutsetninger for å kunne lykkes

For å få frem bedre og mer bærekraftige løsninger må oppdragsgivere etterspørre det (desirability), leverandørene kunne utvikle det (feasibility) og tjene penger på det (viability). Dette er imidlertid ikke nok. Ettersom det er risiko forbundet med både det å utvikle, og ta i bruk nye løsninger, må slike offentlig/private samarbeid motiveres med risikoavlastningsmidler. Det er penger som går til leverandørene som utvikler og tester nye løsninger, og oppdragsgivere for frikjøp av ressurser som kan jobbe tett sammen med leverandørene over tid. Utviklingen de siste årene har dessverre resultert i mindre penger til risikoavlastning, og følgelig et lavere antall utviklingsprosjekter.

Det skal imidlertid investeres mer til forsvar fremover og en del av disse midlere bør gå nettopp til å betale for den tiden oppdragsgivere og leverandører legger ned i behovskartlegging, idéutvikling, prototyping og testing. Det vil gi oss flere og bedre løsninger, også i forsvarsindustrien.