Et teknologiløft som begeistrer

av Elisabeth Smith

Lillestrøm kommune har et utgiftsbehov på 557 millioner kroner innen pleie og omsorg frem til 2031, basert på dagens måte å utøve tjenesten på. Som den fremoverlente kommunen den er ser Lillestrøm på denne utfordringen som en mulighet og satser stort på digitalisering og bærekraft i årene som kommer.

Et paradigmeskifte

Lillestrøm kommune skal bruke hele 17,3 millioner kroner på Teknologiløftet i 2023, blant annet på skreddersydde tjenester og bruk av velferdsteknologi og helseteknologi i stor skala. Et eksempel på hvordan kommunen har jobbet med innovative anskaffelser og helseteknologi er gjennom anskaffelse av medisineringsroboter som gir elektronisk medisineringsstøtte.

– Det er et paradigmeskifte vi er i gang med, sier Martin Ekran, kommunalsjef for tjenesteområde Helse og mestring.

– Det er et langsiktig løp og vi er i startgropa, men vi rigger oss for fremtidens helsetjenester, svarer Martin på spørsmål om hvorfor de velger å satse så stort på innovasjon og utvikling av velferds- og helseteknologi.

InnovasjonsHub har vært avgjørende

Gjennom arbeidet med å ta i bruk ny velferdsteknologi meldte det seg et behov for at noen burde være ansvarlig for å følge opp teknologien, nye produkter og leverandøren. Dermed dukket ideen om en InnovasjonsHub opp, forteller konsulent i InnovasjonsHuben Nina Østnes, som har jobbet med velferdsteknologi helt tilbake til 2016.

I den nye Huben lokalisert i Helsehuset samlokaliserer kommunen tildeling av tjenester, samhandling og respons i tillegg til de ansatte som skal følge opp velferdsteknologi. Gjennom denne treenigheten kan de bruke dataene de får inn fra alle varslingene og gi bedre tjenester.

– Om noen ikke sitter ved roret og koordinerer bruken av teknologi stopper det bare opp, forklarer Une Bonnevie, avdelingsleder i hjemmetjenesten, og forteller videre at i hjemmetjenesten alene er det 11 ulike seksjoner.  Om alle skulle finne frem til rett teknologi for den enkelte brukeren ville man være i stor fare for å sitte med masse fragmentert teknologi som ingen har kontroll på. Det vil heller ikke være noen som henter inn erfaring i bruken og effekten av teknologien. Så målet med Huben er at den skal bli et nav for veiledning og opplæring av teknologi.

Kommunen har hittil tatt i bruk 200 elektroniske medisindispensere og over 150 Komper, som er teknologi for bildedeling, tekstmeldinger og videosamtaler.

Der det tidligere var mye skepsis til ny teknologi, og man måtte overbevise pårørende og brukere selger det seg nå selv. Både pårørende, brukere og ansatte ser gevinstene som denne typen teknologi kan gi i form av mestring, frihet og ressursbesparelser.

-Det er helt fantastisk, applauderer Østnes.

Hva er det som driver de ansatte i dette arbeidet?

– Man skal ikke tulle med barn og eldre på min vakt, de er veldig viktige innbyggere, spøker Innkjøpssjef Carl Henriksen, men med en viktig undertone, på spørsmål om hva det er som driver ham til å jobbe langsiktig og strategisk med anskaffelser. Han vil at alle innbyggerne skal få det beste tilbudet de kan få og løfter samtidig frem kommunesammenslåingen som en driver for hva de har fått til blant annet på velferdsteknologi.

– Her er vi mange flinke folk på samme sted som vil det samme, sier han, med klar honnør til sine kolleger og de som nyttiggjør og koordinerer bruken av den nye teknologien.

Nøkkelen til suksess

Nå er kommunen helt i sluttprosessen med å signere en stor avtale på velferdsteknologi som vil være viktig for kommunen i mange år fremover. Arbeidet har tatt tid, men innkjøpssjef Henriksen understreker hvor viktig og nyttig det har vært å jobbe tverrfaglig i teamet bak anskaffelsen og inn mot markedet. Dette har vær en nøkkel til suksess som også vil bli brukt i andre anskaffelsesprosesser. Tverrfagligheten gir de som er involvert mye bedre forståelse for de ulike behovene som skal dekkes.  Østnes stemmer i og ønsker å løfte frem all kunnskapen som sitter hos de som jobber på innkjøp.

– Vi har kunnet gått til dem med den minste lille ting, sier hun med takknemlighet i blikket. Det er rett og slett imponerende hvordan de har evnet å sette seg inn i faget og stille de gode kritiske spørsmålene.

– Anskaffelser er et styringsverktøy, sier Henriksen. Et verktøy for å sikre gode bestillinger og de riktige avtale

ne som gir god behovsdekning.

Veien videre

Frem mot 2026 skal kommunen jobbe systematisk med overgangen til nye måter å utføre tjenestene på samt øke volum på bruk av teknologi.  – I denne perioden blir det viktig å kontinuerlig vurdere strukturer og organisering for å utvikle smarte tjenester og realisere potensialet. I den nye avtalen for velferdsteknologi er vi straks klare for overgangen fra anskaffelse til drift og implementering sier Henriksen. De har planene klare og prosjektleder på helse står klar til å ta over.  – Dette prosjektet vil ikke falle mellom to stoler, så nå må jeg snart slippe enten jeg vil eller ikke.

– Lillestrøm kommune tar virkelig lead på velferdsteknologiområdet og viser hvordan kommuner i Norge i praksis kan rigge seg for fremtiden, gjennom innovative anskaffelser, sier innovasjonspådriver Elisabeth Smith i LUP.

Les mer om Lillestrøm kommune , Teknologiløftet og LUP sine 80 innovative anskaffelser på helse.