Bergen kommune må tenke nytt om transport

av Adrian Andersen

Stor interesse da kommunen inviterte til dialogkonferanse om fremtidens transportløsninger.

Av: Håvard Prestegården, Bergen kommune

DE VIKTIGE SPØRSMÅLENE: Hvor er markedet om 2-5-7 år? Hva bør være de første skrittene videre for Bergen kommune? Hvordan kan en anskaffelse legge til rette for nye løsninger? Hva kan markedet samarbeide om og når kan dette gi effekt?
Bilde: Håvard Prestegården

Stor interesse da kommunen inviterte til dialogkonferanse om fremtidens transportløsninger.

Bergen kommune ønsker å spare både miljø og penger ved å endre måten kommunens ansatte beveger seg på. Hovedutfordringen er at bilen er for dominerende. I dag disponerer kommunen rundt 900 kjøretøy. I løpet av de neste to årene skal rammeavtalen  for bilforvaltning og leasing av biler fornyes. Da er det ikke snakk om å bare ta utgangspunkt i dagens avtale, da må det tenkes nytt.

Bilene står i ro

– En stor andel av kjøretøyene står ubrukt store deler av dagen, blant annet fordi de ikke er gjort tilgjengelig for andre, sier Lise Reinertsen, direktør i Bymiljøetaten.

Dagens bilhold er problematisk av flere grunner: Kjøretøyene tar opp plass, og de koster skattebetalerne store summer. Og selv om 44 prosent av kommunens biler nå er elektriske, så forurenser de øvrige når de er i bruk. Transport står for en tredel av kommunens klimagassutslipp.

– Vi ser at vi trenger å gjøre noe helt annet enn tidligere, sier Birgitte Gullestad, leder for Innkjøp konsern i Bergen kommune.

Vil kjøpe noe som ikke finnes i dag

IDÉBOBLING: Konferansedeltakerne brukte mye av tiden til å få ideer ned på papiret.
Bilde: Håvard Prestegården

Planlegging av ny konkurranse om bil og bilforvaltning, sammen med arbeidet som pågår i MUST (Mobilitetslaboratorium for utvikling av smarte transportløsninger), var bakgrunnen for at kommunen denne uken inviterte til en dialogkonferanse om nye mobilitetsløsninger. Arrangørene var  Innkjøp konsern, Bymiljøetaten og Digitalisering og innovasjon konsern.

Mer enn 70 personer fra kommunen, mulige leverandører og andre interessenter deltok. Her fikk idéene flyte fritt: Kan kommunen tjene penger på å dele sine egne biler? Kommer folk til å slutte å ta lappen? Er “podbikes” løsningen? Vil selvkjørende busser ta av?

– Vi ønsker altså å gå til innkjøp av en tjeneste som ikke finnes i dag, og som vi ikke helt vet hvordan skal se ut, sier Reinertsen.

Mer effektivt

– Miljøaspektet er det overordnede. Som kommune må vi gå foran. Samtidig er nye transportløsninger en mulighet til å gjøre arbeidsdagen enklere for de ansatte. For noen er det i dag kanskje mest effektivt å alltid ha en bil tilgjengelig på arbeidsplassen. Da er det viktig at de nye løsningene er like effektive, sier Gullestad.

– Det må være mulig å planlegge og booke en reise med forskjellige transportmidler, og være trygg på at reisen kan gjennomføres uten unødig ventetid og avbrytelser, sier Reinertsen.

Det betyr at en er avhengig av en teknologisk utvikling, som Bergen kommune ikke kan styre, men heller etterspørre og stimulere. Men det er også behov for kultur- og adferdsendringer i kommuneorganisasjonen, påpeker Reinertsen.

– En slik omstilling krever tydelig forankring hos ledelsen, og alle enhetsledere i Bergen kommune må følge opp dette, sier hun.

– Hva er neste steg?

– Tanken med dette møtet var å stille seg ved et nullpunkt – å ikke gi så mange føringer, for å inspirere til nye ideer om hvordan kommunens ansatte kan forflytte seg i tjenesten. Videre vil vi invitere til én til én-møter med ulike aktører, for å samle innspill til den fremtidige konkurransen, sier Gullestad.