Vil gi norske kommuner bedre flomvarsel

En dramatisk og altfor sent varslet flom i 2018 ga enorme skader i flere kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Da fikk de nok, og begynte jakten på nye løsninger for lokal flomvarsling. Målet er å være tidlig ute med å sikre liv og verdier neste gang elva går over sine bredder.  

Klimaendringene fører til stadig oftere flom i Norge. Ifølge Norsk naturskadepool har vannskader som skyldes vær og naturhendelser kostet 27 milliarder kroner de siste ti årene. Det tilsvarer mer enn ti nye hovedbibliotek av den typen som nå bygges i Bjørvika i Oslo. Tall fra forsikringsselskapet If viser dessuten at antall store naturskadehendelser har økt med nesten 170 prosent, sammenlignet med snittet for de to foregående tiårsperiodene.

I 2018 fikk blant andre Skjåk, Norges tørreste kommune, kjenne på konsekvensene av plutselig varme og styrtregn med påfølgende snøsmelting – midt i oktober. Flomvarselet kom mange timer for sent. 

– Hadde vi fått varsel bare noen timer tidligere, kunne folk blitt evakuert før de hadde vann rundt på alle kanter. Vi kunne også rukket å grave voller og flomløp slik at broer ikke ble flaskehalser. Det er mange tiltak man kan gjøre på få timer, sier naturforvalter Tor Taraldsrud i Skjåk kommune. 

 

Ikke varsel for mindre elver

Det rakk de ikke da Otta-elva og flere mindre elver gikk over sine bredder, fant nye løp og etterlot seg skader for over 150 millioner kroner bare i Skjåk. Nå måtte kommunene gjøre noe for å få tidligere og mer presise flomvarsler på lokalt nivå.

Norges vassdrags- og energidirektorat varsler riktignok om kommende flom, men det gjelder stort sett de større elvene og vassdragene. – Vannstanden i mindre elver kan øke minst like raskt, og ofte går disse gjennom tettbygde strøk. Skadepotensialet er dermed veldig stort, forteller Taraldsrud. 

Trengte noe som ikke fantes

Høsten 2019  hyret derfor Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen inn rådgivingsselskapet Skåppå AS som prosjektledere, og tok kontakt med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP). Hos LUP fikk de blant annet tips om å søke midler fra Forskningsrådet til en førkommersiell anskaffelse. Dette er en anskaffelsesmetode det offentlige kan ta i bruk når det er behov for å utvikle løsninger som ikke finnes i dag. Forskingsrådet innvilget åtte millioner kroner i tilskudd. 

– Så satte vi oss ned og beskrev behovet, inviterte til dialogmøte og fikk en mengde forslag fra markedet. Av dem valgte vi fire leverandører som høsten 2020 skisserte ut sine løsninger i detalj. Nå har vi nettopp valgt ut de tre beste til å utvikle sin løsning i løpet av 2021. Av disse velger vi de to beste, som da skal få teste og pilotere før  kommersialisering. Prosjektet ferdigstilles desember 2022, sier Ida Amble Ruge i Skåppå. 

Hun opplyser at de tre leverandørene som nå jobber med å utvikle fremtidens flomvarslingsmetode, har ganske ulike innfallsvinkler. Metodene favner alt fra å bruke eksisterende data på nye måter til å utvikle nye tekniske løsninger. Hvem som vinner konkurransen, er foreløpig helt uvisst. 

Stort markedspotensial

Amble Ruge forteller om en spennende prosess, der Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) har vært en uvurderlig støttespiller. 

– Det er veldig få offentlige virksomheter som har gjort gjennomført en innovativ anskaffelse i denne størrelsesordenen tidligere, og det blir jo enormt mange spørsmål underveis. Ikke minst fordi denne typen anskaffelser er unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. Da var det godt å kunne rådføre seg med innovasjonspådriver Kjersti Granaasen i LUP, sier Amble Ruge. Hun opplyser at det er stor spenning til resultatet av konkurransen.

– Vi har fått henvendelser fra andre kommuner som også sliter med flom. Målet er jo at flere skal kunne ha nytte av løsningen, kanskje kan den til og med selges på et internasjonalt marked. 

Flere kommuner er på jakt

De tre leverandørene som nå jobber med å utvikle sin prototype er Pipelife, Sintef Energi i samarbeid med nederlandske Deltares og et lite selskap med hovedkontor i Ål som heter Skred AS. Selskapet har 14 ansatte og består i all hovedsak av hydrologer og geologer. I tillegg har de med et team fra danske Dryp, som har særlig kompetanse på “internet of things” (IoT) opp mot målinger av det hydrologiske kretsløpet.

– Vi mener vi har mange av brikkene som skal til for å løse oppgaven: fagkunnskap, kompetanse på instrumentering og operativ erfaring med varsling, sier Petter Reinemo i Skred. Han forteller at selskapet blant annet driver varsling av snøskredfare i Longyearbyen. 

Skred  AS har  ved flere anledninger tidligere blitt kontaktet av kommuner på jakt etter mer presise lokale flomvarsler enn den regionale varslingen fra NVE. Selskapet hadde derfor allerede begynt å tenke på mulige løsninger.

– Vi har stor tro på vårt konsept, men vi kan ikke si for mye om det ennå. Og så er det spennende at selskapene i konkurransen har ulike innfallsvinkler. Det sier noe om kompleksiteten i dette, og at det ikke nødvendigvis bare finnes én løsning, sier Reinemo. 

Viktig med presist varsel

Reinemo mener det er flere fordeler med en førkommersiell anskaffelse som dette. 

– Når sluttbrukeren beskriver et behov, og ikke en konkret leveranse, kan man få en mye mer helhetlig og tilpasset løsning. Man har hele veien dialog med de som skal bruke løsningen, og de får et større eierskap. Det er jo helt avgjørende at vi utvikler et system som kan brukes den dagen det smeller, for eksempel av gravemaskinføreren som skal ut for å hindre skade, sier Reinemo.

Tor Taraldsrud i Skjåk kommune understreker at de ikke har noen favoritt blant leverandørene som nå konkurrerer mot hverandre om å lage den beste løsningen. Det viktigste er å få noe som de er sikre på fungerer, og som gir tidlig nok varsel.

– Samtidig er det viktig at varselet er presist, slik at vi ikke får en mengde flomvarsler som viser seg å være falsk alarm. Og så er det helt avgjørende at systemet er enkelt å ta i bruk, og at varslene kommer på en måte som kommunens folk kan forstå slik at det blir satt inn riktige tiltak. Vi gleder oss til å se de ferdige forslagene, sier han.

 

Les mer:

Du kan søke om midler til førkommersielle anskaffelser fra Forskningsrådet her.

Du kan lese mer om prosessen Flomrespons her.