Viktig samarbeid om slambehandling

av Bjørnar Grønhaug

13 kommuner rundt Oslofjorden har deltatt i et samarbeid om slambehandling i regi av LUP og Norsk Vann der målet har vært å finne felles løsninger for fremtidig slambehandling. Tirsdag 12. desember ble rapporten fra prosjektet sluppet.

Kart for samarbeid om slambehandling

Kommunene rundt Oslofjorden står foran en tøff oppgave: Fjorden skal reddes, og det betyr behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg og avanserte renseprosesser. Strengere rensekrav innebærer at renseanleggene produserer mer avløpsslam og dette slammet må behandles og brukes som en ressurs. Samarbeid om slambehandling blir en nøkkel til suksess.

– I dag produserer de 13 kommunene om lag 75 000 tonn avløpsslam årlig – hvilket er et lite fjell i seg selv. Ved innføring av nitrogenrensing, som alle kommunene rundt Oslofjorden nå må ta høyde for i renseanleggene sine, vil slammengden øke med 15-20 prosent, kunne Jørgen Fidjeland i Tønsberg renseanlegg IKS fortelle under presentasjonen av rapporten.

Han har, sammen med Alexander Vedeler fra Drammen kommune og Petter Hellum fra Porsgrunn kommune, utgjort prosjektets arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har fått veiledning av Cecilie M. Endresen i LUP og Arne Haarr i Norsk Vann.

Tradisjonell bruk ikke lenger nok

I Norge har behandlet avløpsslam, som tilfredsstiller kvalitetskravene i gjødselvareforskriften vært utnyttet som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket. Slammet inneholder nemlig både organisk stoff (karbon) og næringsstoffer som fosfor og nitrogen, som planter kan gjøre seg nytte av i vekstsesongen.

Samarbeid om slambehandling presenteres av prosjektgruppa
Prosjektgruppa presenterer rapporten. F.v: Jørgen Fidjeland – Tønsberg renseanlegg IKS, Petter Hellum – Porsgrunn kommune, Alexander Vedeler fra Drammen kommune

Nye krav

Forventede endringer i regelverk, sammen med klimaendringer som vanskeliggjør utkjøring og spredning av avløpsslam, gjør at det kan bli mer krevende å få levert slammet til bruk i jordbruket i samme omfang. Renseanleggene må derfor søke å finne nye måter å behandle og bruke avløpsslammet på. Det vil behøves både nytenkning, teknologiutvikling, markedsutvikling og ikke minst ny kompetanse, og det haster med å få nye løsninger på plass.

Og det er nettopp denne utfordringen prosjektet «Sammen om slambehandling» har sett på. I en spennende prosess, fasilitert av LUP og i samarbeid med Norsk Vann, har kommunene jobbet sammen om å definere sine felles, fremtidige behov knyttet til håndtering av avløpsslam. Behovsbeskrivelsen har så vært grunnlag for dialog med markedet om mulige løsninger. Arbeidsgruppen i prosjektet har sammenstilt dette i en rapport med anbefalinger

Anbefalinger

Rapporten konkluderer med at kommunene bør finne sammen om å løse disse prosessene, i såkalt offentlig-offentlig samarbeid.

– Dette vil gi bedre kapasitet, økt fleksibilitet og større kompetansemiljøer, og man blir store nok til å sikre leveringsdyktighet til markedet for sluttproduktene, sier Alexander Vedeler.

I rapporten foreslås det at kommunene bør bygge og eie anleggene selv, blant annet med henvisning til den store usikkerheten som knytter seg til endringer i regelverket for behandling og bruk av slam, som gjør det vanskelig med langsiktige avtaler med ekstern tjenesteleverandør. Videre er det et poeng å utnytte kapasiteten i allerede eksisterende offentlig eide anlegg.

I tillegg til kostnadene bør hensyn til fleksibilitet og beredskap, samt mulighetene for å utnytte energi være viktige drivere i valg av løsning. Arbeidsgruppen  anbefaler behandlingsløsninger basert på utråtning og utvinning av biogass for bruk lokalt i produksjon av strøm og varme, og der det også planlegges for fremtidig pyrolyse av slam for fremstilling av biokull.

– I sum gjør dette at arbeidsgruppen vurderer det som lite hensiktsmessig at hver kommune finner sin egen løsning, men heller går sammen om å løse dette i felleskap. Vi har derfor foreslått at det bygges 3 felles behandlingsanlegg i regionen; ett i Drammensregionen, ett i Vestfold og ett i Grenland, sier Vedeler.

Lønnsomt samarbeid

-Kommunene i hele landet står ovenfor tidenes avløpssatsing, med enorme investeringer. For å lykkes med dette må kommunene i større grad samarbeide, både med nabokommuner og andre offentlige aktører, men også med næringsaktører og markedet. Da kan gjenvinningen og foredlingen av ressursene i avløpsslammet bli mer bærekraftig, både økonomisk og miljømessig, og prisen for innbyggerne mindre belastende, påpeker Arne Haarr, prosjektleder i Norsk Vann.

-Små og mellomstore kommuner kan ikke klare alt alene. Ved å samhandle og kjøre felles anskaffelser kan de oppnå mye mer enn de kan hver for seg. Det vil lønne seg for miljøet, for kommunen og for innbyggerne. Nå håper jeg kommunene følger anbefalingene i rapporten de selv har vært med på å utvikle, sier Cecilie M. Endresen, Innovasjonspådriver i LUP.

LUP håper også at denne prosessen kan motivere andre regioner til å søke tilvarende samarbeid. Utfordringene er de samme over hele landet, og det er ingen grunn til at alle må starte på bar bakke. Her har 13 kommuner samarbeidet med markedet og fremstilt et solid kunnskapsgrunnlag som også kan bygges videre på og tilpasses andre regioner. LUP har et apparat med innovasjonspådrivere over hele landet som gjør at de kan bistå kommunene i alle landets regioner.

Rapporten kan lastes ned her: Rapport Sammen om slambehandling – 24.11.2023

Ta kontakt med Cecilie M. Endresen for mer informasjon om prosjektet.