Tidlig dialog øker samfunnsverdien av bygg

av Bjørnar Grønhaug

Dagens bygg skal gi rammer for et godt og bærekraftig samfunn og hjelpe oss å løse mange oppgaver. Samtidig øker vanskelighetsgraden i byggeprosjektene. Både erfaring og forskning bekrefter at kostnadsoverskridelser, budsjettsprekk og konflikter preger alt for mange viktige prosjekter, og hemmer viktig innovasjonskapasitet i både planlegging og produksjon av bygg. 22. november arrangerte LUP og DOGA en rundebordskonferanse med mål om å endre dette.

Hovedspørsmålet som innledet diskusjonen var: Hvordan kan ulike aktører jobbe bedre sammen, for å sikre at det vi bygger både blir en god samfunnsinvestering, gir optimal brukeropplevelse, er god arkitektur, gir levelige rammer for de som skal utvikle og bygge, og øker kompetansen i byggenæringen?

Det var bred enighet om at tidlig dialog øker samfunnsverdien av bygg. I forkant var det utarbeidet tre avgjørende punkter for å oppnå hovedmålet.

Tillit: Tillit mellom aktørene i et prosjekt er en forutsetning for både læring og innovasjon. Allikevel er tillit mangelvare i mange byggeprosjekter – systemiske strukturer og ulike roller i prosjektene skaper motsetninger og drar deltakerne i ulike retninger. Hva kan gjøres tidlig i prosjektene for å bygge tillit?

Læring: Det er lite fokus på læring mellom prosjekter og prosjektorganisasjoner. Den enkelte leverandøren samler erfaring, men når den ikke deles taper alle. De større samfunnsmessige læringssløyfene mangler ofte helt – oppdragsgiver får ikke innsikt i sluttbrukerens erfaringer, og feil og mangler gjentas altfor ofte. Bør læringsstrategien være en del av førfasen i alle prosjekter?

Innovasjon: Bygg- og anleggsnæringen er en av hovedmotorene i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Det krever nytenkning og endringsvilje, men både anskaffelsesrutiner og gjennomføringsmodeller i næringen har forutsigbarhet som et hovedmål, og nye kontraktsformer har vist seg ikke tilstrekkelig for å få fart i omstillingen. Hvordan kan innovasjonsmål i de innledende fasene av et prosjekt få større effekt på anskaffelser og gjennomføring?

De som deltok i rundebordskonferansen var KS, Kommune og Distriksdepartementet, Aspelin Ramm, Era, Elverum kommune, Halogen, Comte, DOGA, LUP, Marstrand, NTNU, Statsbygg, Skanska, Skien kommune, Veidekke, Cowi, Multiconsult, Obos, Oslomet, BI, Oslo kommune, Husbanken, Trondheim kommune, Prosjekt Norge,

Sammen kom de frem til elleve handlingspunkter. Disse punktene er samlet i et manifest som nå spres til aktuelle medier, organisasjoner og virksomheter som kan bidra til å bygge tillit og øke læring og endringskapasitet i byggenæringen.

Manifest for merverdi i førfasen av byggeprosjekter

  • Vi trenger å utvikle en bredere forståelse av de potensielle gevinstene i et byggeprosjekt.
  • For å gjøre dette må vi redefinere utgangspunktet for prosjektet. Det er ikke nok å bygge for bare å løse et behov.
  • Selv om prosjektet kanskje utløses av et bestemt behov, så bør vi allikevel kartlegge det større gevinstpotensialet i konteksten.
  • Et prosjekt kan bli mer verdifullt når det adresserer kritiske punkter i den by-, steds- og samfunnsutviklingen prosjektet er en del av, og tar eierskap til noen større utfordringer.
  • Dette krever en helt annen type prosess enn det vi vanligvis bestiller, en prosess med større kapasitet for endringer underveis.
  • Det krever en bestiller som zoomer ut og lytter, og det krever at man er i stand til å bestille det man ikke visste at man ville ha.
  • I en slik bestilling ligger også utformingen av en prosess som gir rom for konflikt og spenning i prosjektet, et prosess-design som muliggjør at man kan jobbe sammen om noe som ennå ikke finnes. Tillit er en forutsetning for et slikt samarbeid.
  • Man må gjøre bruk av uenighet og ulike perspektiv tidlig. Da kan konflikt vendes til en kilde til verdi for prosjektet, i stedet for å bli en risikofaktor.
  • For å lykkes med å utvide gevinstbildet og øke samfunnseffekten av prosjektene våre må vi øke diversiteten:  Både i form av hvilke aktører som bidrar, og hvilke typer input man benytter seg av tidlig i prosjektet.
  • Vi må snu trakta og få økt kompleksiteten i begynnelsen av prosjektet, i stedet for å gå rett på løsning og mål. Prosjektet må være en del av virksomhetens (og næringens) læringsstrategi.
  • En bredere involvering, en bredere kontekstforståelse og en utvidet bestiller i de tidligste fasene vil øke sannsynligheten for større verdiskaping i byggeprosjektene våre.

Ansvarlig pådriver i LUP er Cecilie M. Endresen. Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med Cecilie på cecilie.m.endresen@lup.no