Risikoen må senkes for de som skal utvikle tjenestene
Med representanter fra både det offentlige, næringslivet og politiske partier, ble det satt fokus på utfordringer og muligheter knyttet til innovative anskaffelser i tiden fremover.
«Vi må senke risikoen for de som skal utvikle tjenestene, og jeg jobber for at dette skal bli Høyres politikk,» sa Sveinung Stensland, medlem i Stortingets næringskomite.
Arrangementet samlet innkjøpere, leverandører og politikere som alle delte sine perspektiver. Diskusjonene tok utgangspunkt i konkrete eksempler på hvordan innovative anskaffelser har ført til utvikling av kostnadseffektive og bærekraftige løsninger, spesielt innen helse og infrastruktur.
Hege Eiklid, gründer og daglig leder i Innocom, trakk frem hvordan deres innovasjon, aktiviseringstjenesten Berntsen, har gjort det mulig for eldre å bo hjemme lenger. Hun fremhevet hvor viktig det var at kommunen la til rette for tett samarbeid mellom utviklerne og brukerne.
«Innovasjonspartnerskap fungerer godt til å støtte gründere og tilrettelegge for at løsningene blir tatt i bruk,» sa Eiklid.
Hun understreket verdien av å få støtte og veiledning fra LUP gjennom utviklingsforløpet og i arbeidet med å spre og skalere løsningen i samarbeid med flere kommuner.
Odd Arne Fauskerud fra Multiconsult delte erfaringer fra arbeidet med sikring av kvikkleire og Innovasjonspartnerskapet Klimagrunn. Han understreket viktigheten av å få tilgang til nok prosjekter for å teste løsningen mange nok ganger, og deretter standardisere metodene for å sikre at den nye løsningen får fotfeste i markedet.
Et konkret forslag fra Fauskerud var å forlenge og utvide kontraktsperioden for slike prosjekter, slik at de får nok «proof of concept» til at flere ser nytteverdien av å ta i bruk løsningen. Om det tilsynelatende er billigere å bare bruke mer bindemiddel i sikringen av kvikkleire er det fort det som blir gjort, selv om det i realiteten kan være dyrere og mindre miljøvennlig.
Innkjøpere med særlig ansvar
I panelet med offentlige innkjøpere ble det tydelig at store offentlige aktører har et spesielt ansvar for å bidra til utvikling av næringen. Harald Nikolaisen, direktør i Statsbygg, påpekte at overgangen fra pilotprosjekter til fullskala implementering ofte er krevende.
«Det må bli stort nok volum for at det skal bli et marked,» sa Nikolaisen, og la til at samarbeid mellom flere offentlige bestillere har stor verdi.
Ingrid Dahl Hovland, direktør i Statens vegvesen, understreket at bruk av anskaffelser er en viktig strategi, men pekte på utfordringene knyttet til lang ledetid og kompleksiteten i tildelingskriterier.
«Det er mye læring i det med tildelingskriterier, for der er det mye man kan feile på,» sa Hovland, og oppfordret til mer fokus på forbedring av disse prosessene.
Bettina Sandvin, utbyggingsdirektør i Bane NOR, var tydelig på at risikoavlastningsmidler er en avgjørende faktor for suksess.
«Risikoavlastningsmidler er viktig – viktigere enn man kanskje tror. Vi har tøffe krav på oss som oppdragsgivere, og vår måloppnåelse må også lønne seg for leverandørene,» sa Sandvin.
Risikoavlastning eller mer utbredt delingskultur?
I den politiske debatten ble spørsmålet om statlig finansiell støtte til innovasjonsprosjekter med næringslivet grundig diskutert.
Sveinung Stensland fra Høyre støttet gjeninnføring av ordningen med risikoavlastningsmidler i innovasjonspartnerskap, mens Even Sagebakken fra Arbeiderpartiet advarte mot en situasjon der all offentlig-privat innovasjon krever risikoavlastningsmidler.
«Hvis all offentlig-privat innovasjon krever risikoavlastningsmidler, er det en umulig situasjon. Vi må heller ha en plan for å dele erfaringene,» sa Sagebakken, og understreket behovet for kulturendring og økt dialog mellom kommuner og leverandører.
Alfred Bjørlo fra Venstre pekte på verdien av LUP og at både innkjøpere og leverandører får støtte og veiledning i arbeidet med innovative anskaffelser der nye løsninger skal utvikles, testes og implementeres.
Vi i LUP mener det trengs både risikoavlastningsmidler, insentiver og en sterkere delingskultur blant de offentlige innkjøperne om vi skal lykkes med å øke graden av innovative anskaffelser i offentlige innkjøp.
I 2023 var det gjennomført 13 innovasjonspartnerskap, hvorav 11 av de utviklede løsningene var gått til kjøp. Samtidig pekte 84% av innkjøperne på at innovasjonspartnerskapet og utviklingen av nye og bedre løsninger ikke ville vært mulig uten risikoavlastningsmidler til å gjennomføre innovasjonspartnerskapet.
Rapport om innovasjonspartnerskap fra Oslo Economics er tilgjengelig her.
Veien videre for innovative anskaffelser
Arrangementet under Arendalsuka tydeliggjorde at det er stor interesse og vilje til å benytte innovative anskaffelser som verktøy for å møte fremtidens utfordringer.
Med innspill fra både politikere, offentlige innkjøpere og næringslivet ble det klart at for å lykkes, må det satses på en kombinasjon av risikoavlastningsmidler, økt delingskultur og sterkere insentiver. Politikerne som deltok, anerkjente verdien av LUP som en nøkkelaktør for å drive innovasjon i offentlige anskaffelser.
Samtidig ble det påpekt behovet for samarbeid for å sikre at innovative løsninger ikke bare utvikles, men også implementeres i stor skala. Dette vil være avgjørende for å holde innovasjonstakten høy og møte samfunnets økende behov på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte.
