Nye Skjervøy barneskole: Fra behov til handling

Det starter alltid med et behov

Skjervøy kommune har lenge hatt behov for en ny barneskole. Den eksisterende skolen tilfredsstiller ikke alle dagens krav til undervisningslokaler og fasiliteter. For å møte fremtidens behov, bestemte kommunen å gjennomføre en designdrevet innovasjonsprosess. Dette gjorde de for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag når retningsvalg for ny skole skulle tas. På oppdrag for Skjervøy kommune gjennomførte Plenum, NIELSTORP+ Arkitekter og Andre Krause et prosjekt for å skape ideer, konsept og retning for den nye barneskolen i hjertet av Skjervøy. De kartla og forsto de reelle behovene til både elever og lærere, samt vurderte hvordan skolen kan tilpasses moderne undervisningsmetoder.

Elever og lærere har også vært aktivt involvert gjennom workshops og kreative aktiviteter, som en Minecraft-konkurranse hvor de kunne designe sitt drømmeskole.

LUP bistår Skjervøy kommune med veiledning gjennom den innovative anskaffelsesprosessen

Fra behov til dialog

Etter å ha kartlagt og identifisert behovene, gikk Skjervøy kommune videre til dialogfasen. Sammen med Skjervøy kommune arrangerte vi i LUP en digital dialogkonferanse hvor både leverandører og entreprenører ble invitert til å komme med innspill og løsninger.

Skjervøy presenterte sine behov og løftet opp utfordringer for leverandørmarkedet, hvilket er sentralt for en innovasjonsprosess. Som oppdragsgiver fokuserer man på behov, utfordringer og rammer, ikke løsningen. Entreprenørene og leverandørene kan basert på dette komme med innspill på hvordan man kan dekke behovet og løse utfordringen.

Om lag 25 personer deltok i dialogmøtet, og det kom flere innspill på tema som gjennomføringsmodell, tidslinje, ivaretakelse av klima og miljø osv. Særlig temaet om gjennomføringsmodell fikk mange innspill, og flere av entreprenørene mente at samspill burde benyttes.

Samspill er ikke noe Skjervøy har erfaring med, så hvordan angriper man den problemstillingen?

Trenger ikke finne opp kruttet selv

Selv om Skjervøy ikke har benyttet samspill som gjennomføringsmodell, så er det andre som har gjort det. Det fine med erfaringer er at de kan deles.

Skjervøy satte opp møter med blant annet Hol- og Verdal kommune, som delte om sine erfaringer.

Det er her fint å bemerkes seg at nytenkning trenger ikke alltid å være noe som er nytt for verden – av og til er det tale om ting som er nytt for virksomheten. Her er Skjervøy et kjempeeksempel. Skjervøy har gjennomført en designdrevet innovasjonsprosess i den tidlige fasen, de har arrangert en dialogkonferanse for å få innspill fra markedet, og nå planlegger de å gjennomføre den videre prosessen som samspill.

Veien videre

For å få en best mulig skole, har Skjervøy måttet gjøre noe som er nytt for dem. Etter å ha jobbet med dette over lang tid, involvert lærere og elever, snakket med entreprenører og andre kommuner, er vurderingen at samspill trolig er den beste måten for å realisere disse gevinstene. Det har vært spennende å være en del av prosessen så langt, og det viser at det også er mulig for små kommuner å gjennomføre innovative prosesser.

Vi i LUP synes det er utrolig kult at Skjervøy har valgt å fokusere på den tidlige fasen, og det blir spennende å følge prosessen videre.