NOU: Innovative anskaffelser må bli en viktigere motor i utviklingen av framtidens velferdstjenester

Innovasjons- og samskapingsutvalget har fått i oppdrag å gi råd til regjeringen om hvordan innovasjon og samskaping kan bidra til å utvikle framtidens velferdstjenester. I utredningen beskrives kommunene som navet i denne omstillingen, men også som aktører som står overfor betydelige utfordringer knyttet til kapasitet, kompetanse og tilgang på arbeidskraft.

Et av områdene utvalget vier stor oppmerksomhet, er offentlige anskaffelser.

For Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er det særlig interessant at utvalget bekrefter mange av de samme utfordringene og løsningene som har vært løftet fram gjennom flere år.

– For oss i LUP er denne NOU-en veldig nyttig. Ikke fordi den inneholder så mye nytt for vår del – dette er ting vi har visst om og arbeidet for å få fram lenge – men fordi det nå blir bekreftet av Innovasjons- og samskapingsutvalget og dermed får ekstra tyngde, sier Ingebjørg Harto ,daglig leder i LUP.

Et kraftfullt, men underutnyttet virkemiddel

Kommunene bruker en betydelig del av sine ressurser gjennom innkjøp. Dette gir offentlig sektor stor påvirkningskraft på hvilke løsninger som utvikles og tas i bruk. Samtidig konstaterer utvalget at innovative anskaffelser fortsatt brukes i for liten grad, og at potensialet langt fra er tatt ut.

Utvalget beskriver innovative anskaffelser som et viktig verktøy for å utvikle nye løsninger, stimulere samarbeid med næringslivet og bidra til bærekraftig omstilling av velferdstjenestene.

Budskapet er tydelig: Skal kommunene lykkes med å møte framtidens utfordringer, må innkjøpsmakten brukes mer aktivt som drivkraft for innovasjon.

Vil styrke kompetanse og støtte – ikke bare endre regelverk

En viktig observasjon i NOU-en er at utfordringene ikke først og fremst handler om manglende handlingsrom i anskaffelsesregelverket.

Utvalget peker i stedet på manglende kompetanse, begrenset kapasitet og høy opplevd risiko som de største barrierene. Mange kommuner opplever innovative anskaffelser som krevende å gjennomføre, særlig der ressursene er knappe.

Derfor anbefaler utvalget økt veiledning, mer operativ støtte og bedre tilgang til kompetanse og juridisk bistand. Målet er å gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre både tradisjonelle og innovative anskaffelser.

Dette er en viktig dreining i debatten. I stedet for å diskutere regelverksendringer alene, retter utvalget oppmerksomheten mot hva som skal til for å lykkes i praksis.

– At vi nå dreier fra å diskutere regelverk til hva som skal til for å lykkes i praksis er svært positivt. Eksisterende regelverk gir godt handlingsrom for alle typer innovative anskaffelser, inkludert videreutvikling og innovasjon i kontraktsperioden. Samtidig trenger mange innkjøpere fortsatt operativ støtte for å gjennomføre innovative anskaffelser på en trygg og god måte, sier Harto.

Etterlyser sterkere samarbeid

Utvalget er også tydelig på at framtidens velferdsløsninger ikke kan utvikles av kommunene alene.

Både næringsliv, ideelle aktører, forskningsmiljøer og offentlig sektor må involveres tettere i utviklingen av nye løsninger. Utvalget anbefaler blant annet at kommersielle, ideelle og offentlige aktører samarbeider om å bygge kompetanse på innovative anskaffelser.

Innovasjonspartnerskap, leverandørdialog og andre former for samskaping trekkes fram som viktige verktøy for å få fram nye løsninger som svarer på reelle behov.

Løfter fram nye kontraktsformer

Utvalget peker også på behovet for å videreutvikle hvordan det offentlige samarbeider med leverandørmarkedet etter at kontrakten er inngått.

Relasjonskontrakter og innovasjonsklausuler trekkes fram som virkemidler som kan gi større fleksibilitet, mer utvikling underveis og bedre forutsetninger for å håndtere raske endringer i teknologi og behov.

Dette er kontraktsformer som i større grad åpner for kontinuerlig forbedring og samarbeid gjennom kontraktsperioden.

Samordning og skalering blir avgjørende

Et gjennomgående tema i utredningen er behovet for bedre samordning.

Utvalget peker på at dagens støtteapparat oppleves som fragmentert, og foreslår sterkere koordinering, mer samlet veiledning og en mulig nasjonal innkjøps- og støttetjeneste for kommunene.

Samtidig advares det mot det utvalget beskriver som en form for «pilotsyke», der gode løsninger testes ut lokalt uten å bli tatt i bruk i større skala.

For å møte dette foreslås blant annet et nasjonalt skaleringsfond som skal bidra til å spre vellykkede løsninger til flere kommuner.

Budskapet er at innovasjon ikke bare handler om å utvikle nye løsninger – men om å sikre at de faktisk tas i bruk og skaper verdi over tid.

Behov for å samle de riktige aktørene

Utvalget viser også til arbeidet med «det kritiske aktørkartet» og understreker betydningen av strukturer og insentiver som samler aktørene som må samarbeide for å løse framtidens utfordringer.

Dette peker på en sentral erkjennelse i utredningen: Ingen enkeltaktør kan løse utfordringene alene. Kommuner, leverandører, virkemiddelaktører, forskningsmiljøer og sivilsamfunn må i større grad trekke i samme retning.

Et tydelig signal til kommunesektoren

NOU 2026:6 sender et tydelig signal om at innovative anskaffelser må få en mer sentral rolle i utviklingen av framtidens velferdstjenester.

Utvalget etterlyser sterkere samarbeid, mer kompetanse, bedre støtteordninger og større evne til å skalere vellykkede løsninger. Samtidig løftes kommunenes innkjøpskraft fram som en av de viktigste drivkreftene for innovasjon og omstilling.

– Denne NOU-en sender et tydelig signal om at innovative anskaffelser må få en mer sentral rolle i utviklingen av framtidens velferdstjenester. Vi i LUP har hatt fokus på dette i flere år allerede, og står klare til å videreføre dette arbeidet sammen med våre partnere og oppdragsgivere, sier Harto.

For kommuner som skal møte økende behov med begrensede ressurser, kan innovative anskaffelser bli et av de viktigste verktøyene i årene som kommer.