Naturen roper varsku: Det haster å rense avløpsvannet!

Overgjødsling er et stort problem også i andre kyst- og fjordområder langs norskekysten. Høye nitrogenutslipp fra avløpsvann skaper ubalanse i det marine økosystemet. Samtidig melder kommunene om utfordringer knyttet til både økonomi og tilgang på kompetanse, kunnskap og teknologi som skal til for å rense avløpsvannet.

I rapporten Kunnskapsgrunnlaget for Fremtidens renseanlegg, utarbeidet av LUP og Norsk Vann, sammen med 22 kommuner i Oslofjord-regionen, er det gitt en oversikt over antall anlegg som må bygges om eller oppgraderes det nærmeste tiåret. Det slås fast at det må bygges et stort antall avanserte renseanlegg i regionen i årene som kommer.

Rapporten fra NIVA er tilgjengelig her.

Med skjerpet håndheving av gjeldende krav, samt revidert avløpsdirektiv, vil dette gjelde ikke bare Oslofjordområdet, men hele Norge. Den nasjonale prioriteringslisten for oppgradering av anlegg mangler, så kommunene er overlatt til seg selv i kappløpet om tid, ressurser og leverandørkapasitet.

Kommunenes utfordringer:

Økonomi og finansiering: De nødvendige investeringene er omfattende. Mange kommuner får så store kostnadsøkninger at det begynner å bli politisk krevende å øke vann- og avløpsgebyrene tilstrekkelig, og det er uklart hvilke statlige støtteordninger som vil være tilgjengelige fremover.

Mangel på kunnskap og kompetanse: De nye renseanleggene vil kreve mer avansert drift enn tidligere. Løsningene og behovene er ulike om utslippet går til en allerede overbelastet Oslofjord eller til Norskehavet, og det vil derfor bli økt behov for forskningsbasert kunnskap og driftspersonell med riktig kompetanse. Uten tilstrekkelig bemanning og opplæring kan anleggene bli både ineffektive og dyre i drift.

Markedskapasitet: Entreprenører og leverandører advarer om at det kan bli utfordrende å levere nok anlegg i tide. De fleste store aktørene kan håndtere kun to parallelle prosjekter av gangen, mens det frem mot 2030 må ferdigstilles minst 19 anlegg i Oslofjord-regionen alene.

Slik kan de lykkes:

Dette skal til for at de skal lykkes:

Nye samarbeid på tvers av sektorer: Forvaltning, forskning og næringsliv må samarbeide om å finne de beste og mest effektive løsningene.

Felles anskaffelser: Samarbeid mellom kommuner kan redusere kostnader og gi bedre forutsigbarhet. Det er mulig å tenke bredt angående samarbeid, både i anskaffelses- og driftsfase. Samarbeid handler ikke bare om å dele kostnader, men også å dele på kunnskap, erfaringer, personell, utstyr og andre ressurser.

Standardiserte og modulbaserte løsninger: Små kommuner bør vurdere modulbaserte anlegg, som kan gi lavere kostnader og raskere gjennomføring.

Statlige insentiver og støtteordninger: Myndighetene må raskt etablere en nasjonal prioriteringsliste og sørge for finansiering av forskning og teknologiutvikling.

Innovasjon og digitalisering: Kunstig intelligens og automatisering kan bidra til mer effektiv drift, redusert energiforbruk og lavere kostnader.

Å vente er ikke et alternativ

NIVA-rapporten viser tydelig at økosystemene våre allerede er under alvorlig press, med oksygensvikt og tap av marint liv som tydelige konsekvenser. Kommunene må allerede nå planlegge for fremtidens renseanlegg, men de kan ikke gjøre det alene. Staten må bidra med finansiering og en tydelig nasjonal strategi. Leverandører og forskningsmiljøer må jobbe sammen for å finne de beste løsningene.

Hvis vi lykkes vil vi sikre rent vann for kommende generasjoner, beskytte norsk natur mot irreversible skader og legge grunnlaget for en mer bærekraftig og kostnadseffektiv forvaltning av vannressursene våre. Dette er en stor utfordring, men også en unik mulighet til å skape fremtidsrettede løsninger som kan gi både økonomiske besparelser og et sunnere miljø.

Ved å samarbeide, investere i innovasjon og handle nå, kan vi gjøre Norge til en foregangsnasjon innen vannforvaltning og samtidig sørge for at fjordene og innsjøene våre forblir rene og levende for fremtidens generasjoner.