Humanitære organisasjoner bruker innovative anskaffelser for å få bedre og mer effektive løsninger

av Ida Laustsen

Kan innovative anskaffelser brukes av andre enn offentlige virksomheter? Ja, og det med stor suksess! Internasjonale humanitære organisasjoner har gjennom Humanitært Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge (HIP Norway) brukt metoden for å få frem gode innovasjonsprosjekter siden 2018.

Intervju med Therese Marie Uppstrøm Pankratov, seniorrådgiver og leder for HIP Norway (til venstre), og Emilie Skogvang, rådgiver i HIP Norway. Foto: Ida Laustsen

Emilie og Therese, hva er Humanitært Innovasjonsprogram?

Innovasjon Norge har siden 2018 forvaltet Humanitært Innovasjonsprogram. Programmet finansierer innovasjonsprosjekter i humanitære organisasjoner der de søker partnerskap med privat sektor. HIP Norway har lært av hvordan man gjør innovative anskaffelser i offentlige virksomheter i Norge, og tatt i bruk metoden sammen med humanitære organisasjoner. LUP har holdt startprogram for HIP Norway og de humanitære organisasjonene for å bygge kompetanse, og delt erfaringer og råd basert på arbeidet med innovative anskaffelser i Norge.

– Selv om humanitær sektor og offentlig sektor er ulike, viser det seg at mange av utfordringene de møter når de skal samarbeide med privat sektor er like, sier Therese Marie Uppstrøm Pankratov. Det har vært nyttig å lære av erfaringene som offentlig sektor og LUP har gjort seg, og benytte veiledninger og maler de har utviklet, fortsetter Therese.

Foto: Kenya Red Cross

Prosjektene som støttes av programmet spenner fra Folkehjelpen sitt prosjekt med å utvikle et bedre verktøy for å finne improviserte landminer, til Den Humanitære Innovasjonsplattformen ledet av Røde Kors som utvikler en løsning for digital ID for flyktninger og migranter. I alt har 30 prosjekter mottatt støtte av Innovasjon Norge med mellom 3 og 10 millioner norske kroner. HIP Norway er finansiert av Utenriksdepartementet, og har siden 2018 støttet med totalt 100 millioner kroner.

Hvordan synes de humanitære organisasjonene det er å jobbe med å bruke innkjøp som et verktøy for å etterspørre innovasjon?

De humanitære organisasjonene er gode på behovsanalyse, fordi det er grunnlaget for alle prosjekter de gjør. Men det å ha dialog med markedet og beskrive forventninger til funksjon og ytelse i innkjøpet er nytt. Tilbakemeldingene fra organisasjonene er at de synes det er nyttig å ha dialog med markedet i forkant av anskaffelsen, da det gir dem mer og bedre informasjon om mulighetsrommet i innkjøpet.

Therese Marie Uppstrøm Pankratov, seniorrådgiver og leder for HIP Norway. Foto: Ida Laustsen

Flere har sagt at de ønsker å gjøre dette i innkjøpene sine fremover. Flyktninghjelpen har etter erfaringene fra Humanitært Innovasjonsprogram tatt med innovative anskaffelser inn i sin innkjøpshåndbok, og åpner for å gjøre flere innovative anskaffelser. Samtidig kan det være utfordrende for organisasjonene å endre innkjøpsprosedyrene sine fordi disse må være tilpasset krav fra organisasjonenes mange givere.

Har det vært noen hindringer ved å bruke metoden?

– Den første gangen man gjør en innovativ anskaffelse tar det litt lenger tid, og krever ekstra ressurser. Dette er en helt ny måte å jobbe på for mange. Flere av organisasjonene har meldt tilbake at gang nummer to og tre vil de har rutiner og forståelse for prosessen, og da vil det gå raskere. Videre ser vi at det er behov for kontraktsmaler og veiledning som er tilpasset de humanitære organisasjonene. Dette er noe vi jobber med å utvikle, og det vil bidra til å forenkle prosessene, sier Emilie Skogvang.

Organisasjonene har god nytte av å lære av hverandre og å dele erfaringer. De som har gått foran og vært tidlig ute har vært dyktige til å dele sin kompetanse med de nyere prosjektene.

Emilie Skogvang, rådgiver i HIP Norway. Foto: Ida Laustsen

Hvordan har bedriftene respondert på bruken av markedsdialog og etterspørsel etter innovasjon?

– Bedriftene har vært veldig positive og har deltatt med stort engasjement. Flere av de melder tilbake at det er nyttig å delta i markedsdialog for å lære mer om behovet, for å kunne lage bedre løsninger og skrive bedre tilbud, forklarer Emilie

Folkehjelpen inviterte til en markedsdialog for sitt prosjekt i Oslo, på samme tidspunkt som den fjerde tilsynskonferansen for Minekonvensjonen, Oslo-konferansen for en minefri verden. Da var alle de store og relevante aktørene  til stede, og det ble et svært godt møte, hvor bedriftene møtte opp og delte sine erfaringer og innspill.

Foto: Norsk Folkehjelp

– Gjennom behovskartleggingen avdekket Folkehjelpen at de ikke trengte et verktøy for å finne selve minen, men for å finne snubletråden som utløser minen. Med utgangspunkt i behovet, fikk Folkehjelpen innspill fra markedet for nye metoder til å finne disse snubletrådene, for eksempel ved å bruke lysfrekvenser. Det åpnet for utviklingen av nye løsninger, som i disse dager testes ut. Viser løsningen seg å fungere, så kan det være en aktuell innovasjon også for Politiet og Forsvarssektoren, forklarer Therese.

I 2020 kjøpte FN varer og tjenester for 22,3 milliarder US Dollars (kilde Annual Statistical Report on UN Procurement). Det sier noe om markedsmulighetene som ligger for bedriftene i å selge til humanitær sektor.

Hva er veien videre fremover for Humanitært Innovasjonsprogram?

– Programmet har nylig blitt evaluert, og basert på positive resultater er det bestemt at det vil bli videreført. I år skal vi sette i gang 10 nye prosjekter, som spenner fra bærekraftige sanitærløsninger for babyer og eldre med inkontinens, til skalering av vertikal dyrking gjennom innovative finansieringsmodeller, avslutter Therese.

Du kan lese mer om Humanitært Innovasjonsprogram og prosjektene som støttes her: https://www.innovasjonnorge.no/no/subsites/hipnorway/