Ønsker å løse avløpsutfordringene sammen

– Investeringene vil i stor grad måtte finansieres gjennom selvkost. Valgene kommunene tar i dag kan derfor få direkte betydning for gebyrene innbyggerne skal betale i årene som kommer, sier Gørill Horrigmoe, innovasjonspådriver i LUP.

Dette er bakgrunnen for at kommunene, i samarbeid med LUP, har løftet utfordringen fra den enkelte kommune til et regionalt nivå.

– Når flere kommuner står overfor den samme komplekse utfordringen, er det viktig å undersøke om behovet kan løses bedre sammen enn hver for seg, sier Horrigmoe.

Fra enkeltkommunenes behov til en regional utfordring 

LUP fungerer som en nøytral koblingsaktør mellom offentlig sektor og leverandørmarkedet. Målet er ikke å anbefale én bestemt teknologi, men å hjelpe offentlige aktører med å forstå behov, muligheter og marked før løsningene blir bestemt. 

Horrigmoe forteller at på Nordre Sunnmøre har arbeidet bidratt til å endre spørsmålet fra hva den enkelte kommune skal bygge, til hva kommunene kan få til sammen. Spørsmålet ble da hvordan kan kommunene på Nordre Sunnmøre samle krefter på tvers av kommunegrensene, og finne løsninger som gir størst mulig verdi for både innbyggere og kommuner?  

Et regionalt perspektiv er særlig viktig når investeringene er store, tidshorisonten lang og konsekvensene av dagens valg kan bli synlige i flere år framover.  

– Løsningene vi velger nå skal fungere i flere tiår, med strengere krav og større forventninger til ressursutnyttelse. Det klarer vi bare hvis vi løfter blikket over kommunegrensene. Samhandling er veien til løsninger som er robuste, ressurseffektive og økonomisk forsvarlige for innbyggerne, sier Margrete Emblemsvåg, prosjektleder i Ålesund kommune.  

Arbeidet så langt peker på et betydelig potensial for samarbeid mellom kommunene. Felles løsninger kan gi bedre utnyttelse av kapasitet, sterkere fagmiljøer og mindre behov for parallelle investeringer. 

Et regionalt perspektiv gjør det også mulig å se hele verdikjeden i sammenheng, fra ledningsnett og renseanlegg til slambehandling, energi og ressursutnyttelse. 

– Dermed handler diskusjonen ikke først og fremst om hvilken teknologi den enkelte kommune skal velge. Det handler om hvordan regionen kan organisere seg og løse utfordringen på en måte som gir størst mulig verdi over tid, sier Horrigmoe. Hun fortsetter:  

– Dette er også et viktig utgangspunkt for innovative offentlige anskaffelser. Før kommunene bestemmer hvilken løsning de skal kjøpe, må de ha god oversikt over behovet og undersøke hva markedet faktisk kan tilby.  

Når kommunene har avklart hvilke behov de vil løse sammen, kan de bruke en anskaffelse til å utfordre leverandørene til å foreslå løsninger. 

Kunnskapsgrunnlag gir retning for veien videre 

Resultatet av arbeidet er et felles kunnskapsgrunnlag for kommunene på Nordre Sunnmøre. Det gir et bedre utgangspunkt for å vurdere hvordan regionen kan møte framtidas krav til avløp og slambehandling sammen. 

Samtidig er det fortsatt kunnskapshull, blant annet knyttet til framtidige slamvolum, kapasitet og kostnader. Det er derfor for tidlig å låse seg til bestemte teknologier eller løsninger.  

– Det blir nå viktig å avklare hvilket ambisjonsnivå regionen skal ha, hvor langt kommunene ønsker å samarbeide, og hvordan de tar dette arbeidet videre, sier Horrigmoe.  

Felles behov gir nye muligheter for smartere anskaffelser     

Erfaringene fra Nordre Sunnmøre er relevant for andre kommuner som står ovenfor store og komplekse investeringer. Når flere offentlige aktører har de samme behovene, kan det være mye å hente på å undersøke hva som kan løses sammen, før hver enkelt aktør går ut og anskaffer sin egen løsning.  

– For LUP handler dette om å bidra til at offentlige aktører får et bedre grunnlag for å ta gode valg sammen med markedet, avslutter Horrigmoe.