Én løsning kan frigjøre over 1 000 årsverk, så hvorfor gjør ikke flere det samme?

av Sebina Stormo Stegavik

Innovasjonspartnerskap har allerede gitt løsninger som kan spare helsetjenesten for store ressurser. Likevel stopper mange prosjekter etter pilotfasen.

Foto: Vitalthings

En radar som passer på pasientene 

St. Olavs hospital trengte bedre overvåking av pasienter, uten sensorer festet til kroppen. Gjennom et innovasjonspartnerskap med Vitalthings og DNV Imatis utviklet man Guardian M10, en kontaktløs pasientmonitor som bruker bredbåndsradar til å måle pust og hjerterytme. 

Løsningen gjør at helsepersonell kan oppdage forverring tidligere, samtidig som behovet for manuelle målinger går ned. Det frigjør tid til pasientbehandling. 

– Guardian M10 er et eksempel på hva som skjer når offentlige virksomheter bruker innkjøpskraften sin til å drive fram løsninger som ikke finnes i markedet fra før, sier Riche Vestby, innovasjonspådriver og fagleder for helse og velferd i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). 

Gevinstene ligger i spredningen 

Ifølge LUPs årsrapport for 2025 kan denne ene løsningen frigjøre over 1 000 årsverk i helsetjenesten dersom den tas i bruk nasjonalt. Tallet illustrerer et poeng Vestby er opptatt av nemlig at verdien av et innovasjonsprosjekt ligger ikke bare i selve utviklingen, men i det som skjer etterpå. 

– Vi ser ofte at gode løsninger blir værende i pilot- eller prosjektfasen. Skal vi hente ut gevinstene, må virksomhetene planlegge for spredning allerede fra starten, sier hun. 

Siden ordningen ble innført i 2017, er det satt i gang 29 innovasjonspartnerskap i Norge.  

– Mange av disse løsningene er i dag skalert, men potensialet er mye større, sier Vestby.  

Det handler om kompetanse  

Mange offentlige virksomheter opplever innovative anskaffelser som krevende. Vestby mener den viktigste barrieren ikke er finansiering, men usikkerhet. 

– Manglende kompetanse om prosess, regelverk og metode bidrar til økt opplevd risiko. Når innkjøpere og fagmiljøer er usikre på handlingsrommet, velger de ofte kjente løsninger og etablerte fremgangsmåter, sier hun. 

En vanlig misforståelse er at innovative anskaffelser alltid handler om å utvikle noe helt nytt. Det gjør de ikke, forteller Vestby.  

– I praksis handler det om å undersøke om markedet kan tilby en bedre løsning enn den man allerede har. Tidlig dialog med leverandørene og behovsbeskrivelser som gir rom for nye svar, er viktige verktøy. 

Beskriv behovet, ikke løsningen 

Da Stavanger kommune gjennomførte Norges første innovasjonspartnerskap i 2017, beskrev kommunen behovet for økt aktivitet og egenmestring blant eldre i heldøgnsomsorgen. Hvordan behovet skulle løses, lot kommunen markedet svare på. Resultatet ble blant annet aktiviseringsroboten Berntsen.  

Vestbys råd til offentlige innkjøpere er det samme i dag: 

– Vær tydelig på hvilket behov som skal løses, men mindre opptatt av å definere løsningen på forhånd. Når markedet får handlingsrom, øker muligheten for å finne bedre svar enn dem vi allerede kjenner.