Rapport: Kan spare 40 millioner i året med ny miljøvennlig løsning

av Harald Aas

Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Statsbygg gikk sammen og utfordret markedet på en mer miljøvennlig løsning for grunnforsterking i områder med kvikkleire. Leverandørene gjorde det samme; gikk sammen og utviklet en løsning som både sparer miljøet og sparer offentlige kroner. Innovative løsninger er som oftest dyrere i starten, men i dette tilfellet kommer gevinsten umiddelbart for alle som tar i bruk KlimaGrunn. Det kommer frem i en rykende fersk rapport som Oslo Economics har laget.

En bedre løsning for klima og miljøet sin skyld

Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Statsbygg er offentlige byggherrer som alle har mål om å betydelig redusere sine klimagassutslipp frem mot 2030. De har over tid jobbet systematisk med å kartlegge hvordan deres bygge- og anleggsvirksomhet påvirker klima og miljø, og iverksatt en rekke tiltak for å minimere naturinngrep og utslipp av klimagasser. Leverandørindustrien har på sin side respondert med lanseringen av flere nye klima- og miljøvennlige løsninger. Tilbake til 2018 var tiden moden for å ta fatt på enda en utslippsversting; grunnforsterkning. Det omfatter nødvendige tiltak for å kunne bygge vei, jernbane eller bygninger i områder med kvikkleire. For å stabilisere grunnen, og hindre kvikkleireskred, settes det ned et stort antall kalksementpeler i grunnen. Bruken av bindemidler, kalk- og sement, i grunnstabilisering er en av de største bidragsyterne til klimagassutslipp i utbyggingsprosjekter. De tre byggherrene gikk derfor sammen om å invitere leverandører til et innovasjonspartnerskap med mål om å utvikle en mer klimavennlig metode for grunnforsterkning.

Et offentlig/privat samarbeid om innovasjon

Nye ideer dukker sjeldent opp av deg selv. Innovasjon er et resultat av at behov og teknologi er i bevegelse. Behov oppstår, avtar eller øker. Teknologi utvikler seg og muliggjør stadig bedre løsninger, og når myndigheten skjerper krav til innhold, sikkerhet og utslipp vil nye og bedre løsninger blir tilgjengelig på markedet. Det skjer vanligvis av seg selv ettersom leverandører konkurrerer om å tilby den beste løsningen, men ettersom pris er det dominerende tildelingskriteriet i offentlige anskaffelser lønner det seg ikke alltid å utvikle og tilby noe nytt og bedre. Innovative anskaffelser handler om tilrettelegge anskaffelsesprosessen slike at nye løsninger kan nå opp i konkurranse med etablere, og ofte billigere, løsninger.

I tilfellet KlimaGrunn var det en kombinasjon av et vedvarende og til dels økende behov for å kunne bygge i områder med kvikkleire, nye teknologiske muligheter og strengere klimakrav som drev etterspørselen etter en bedre løsning. Det har skjedd lite teknologiutvikling på området grunnforsterkning i kvikkleire ettersom byggherrene ikke her etterspurt noe annet i sine anskaffelser og ettersom klima- og miljøhensyn ikke her vært et vesentlig krav eller tildelingskriterium i anskaffelsene av bygg- og anlegg i områder med kvikkleire. Ettersom det byggherrene nå ba om ikke fantes i markedet ble et utlyst en konkurranse om et innovasjonspartnerskap og tilbud om 10 millioner kroner i betaling for utvikling, prototyping og testing av en slik løsning.

Hva er nytt?

Stabilisering av kvikkleire skjer ofte med kalksementpeler. Det borres hull i bakken med opp til 1 meter i diameter og til dybder ned til 30 meter. På veien opp igjen sprøytes det ut kalksement fra borret slik at det dannes lange runde søyler under bakkenivå som bidrar til å stabilisere grunnen. I de største byggeprosjektene kan det være snakk om flere tusen slike peler. I mangel på gode nok metoder til å kunne måle styrken man oppnår, brukes det mer bindemiddel enn nødvendig for å være sikker på at riktig styrke oppnås og at grunnen blir trygg å bygge på.

Det som er utviklet av konsortiet i dette innovasjonspartnerskapet er en bedre metode for å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnforsterkning av kvikkleire med kalksementpeler. Med den nye løsningen har man et bedre grunnlag for å fastslå når grunnen er tilstrekkelig forsterket, noe som både kan gi redusert bindemiddelmengdebruk (tonn bindemiddel per kubikkmeter løsmasser) for et gitt antall peler eller at man reduserer på antall peler.

KlimaGrunn er en tverrfaglig arbeidsmetodikk basert på materialteknologisk forståelse, sensorteknologi, seismikk og et brukergrensesnitt for presentasjon av data. Med bruk av KlimaGrunns arbeidsmetodikk kan bygg- og anleggsprosjekter redusere klimagassutslipp og kostnader både i prosjekteringsfasen og i byggefasen.

Hva ble oppnådd?

Den fulle effekten av KlimaGrunn får vi først når flere offentlige og private byggherrer tar i bruk metoden for å finne det optimale antallet peler for grunnstabilisering i områder med kvikkleire. For å overbevise om gevinstene av å bruke KlimaGrunn har vi fått Oslo Economics til å lage en rapport som sier noe om det som allerede er oppnådd av besparelser og klimakutt, og om potensialet for KlimaGrunn dersom flere gjør som Statsbygg, SVV og Bane NOR.

I analysen av konkrete gevinster der KlimaGrunn er benyttet er det beregnet gevinster i form av sparte kostnader knyttet til grunnstabilisering i størrelsesorden 5 millioner til 7 millioner kroner. Det er også beregnet en besparelse i klimagassutslipp på om lag 600 tonn CO2-ekvivalenter.

Dersom KlimaGrunn på sikt blir bransjestandard og tas i bruk i stadig flere bygg- og anleggsprosjekter anslår Oslo Economics potensialet til å være 20-40 millioner kroner årlig. Med dagens teknologi på sementfabrikkene kan det også innebære sparte klimagassutslipp tilsvarende 2 000-3 500 tonn CO2-ekvivalenter hvert år.

 

Les rapporten i sin helhet her: OE-rapport 2024-63 Effektanalyse av KlimaGrunn

Støtten fra virkemiddelapparatet

Som det framgår av denne rapporten, og tidligere rapporter, ville ikke dette offentlig/private innovasjonspartnerskapet funnet sted uten risikoavlastningsmidler i størrelsesorden 10 millioner fra Innovasjon Norge.

LUP og DFØ har bistått de tre byggherrene i hele prosessen fra søknaden om støtte, konkretisering av utfordring og behov, konkurransegjennomføring og utløsning av kjøpsopsjon.

«Vi vurderer det som at utviklingen ikke ville skjedd om det ikke hadde vært for den innovative anskaffelsen med støtte fra LUP og Innovasjon Norge.» heter det i rapporten fra Oslo Economics

Midler til å betale leverandører for utvikling av denne typen løsninger og veiledning i gjennomføringen er i noen tilfeller nødvendig for å utløse den markedsdynamikken som vanligvis skjer av seg selv. Det er imidlertid ikke alltid slik at nye løsninger når opp i konkurranse mot de mer etablerte, og heller ikke alltid slik at markedet står klar med nye løsninger når nye behov øker/oppstår eller nye krav fra myndighetene fordrer at man tenker nytt. Det er derfor innovasjonspådriverne i LUP fortsetter å motivere offentlige innkjøpere og markedet til å etterspørre og utvikle bedre løsninger.

Du kan høre mer om rapporten og byggherrene bak innovasjonspartnerskapet under Arendalskonferansen torsdag 15/8 2024 10:00 – 10:45 på MØR biffhus.