Våre anbefalinger for Arendalsuka

“Flere i arbeid”-satsingen er organisert som et program hvor kommune, næringsliv, NAV, Fylkeskomme og Universitet i Agder er partnere. Programmet ble etablert fordi en undersøkelse avdekket at Kristiansand ville hatt flere i jobb om systemet var enklere for både de unge og for arbeidsgivere. Debatten vil både handle om hva som virker best ut ifra de unges perspektiv, arbeidsgivers perspektiv og forskningsperspektiv, og hvilke barrierer som må bort for at flere unge skal komme i jobb.

Den norske regjeringen har en målsetting om en grønn nærings- og industrivekst i fastlandsindustrien på 50 prosent frem til 2030. Men det blir ingen grønn nærings- og industrivekst uten grønn transport. Nærings- og industrivekst med tradisjonell transport vil bare øke utslippene, når målsettinge er å redusere de betraktelig.

Her har havn og sjøtransport en sentral rolle å spille. De utpekte områdene regjeringe ønsker å satse på vil i hovedsak ligge langs kysten og ha store transportbehov både til råvarer og til utskiping av ferdige produkter. Hvordan kan vi legge tilrette for utvikling av havner og sjøtransport som legger tilrette for det grønne skiftet og ny grønn næring- og industri?

Kjøp, bruk og kast dominerer stort hos norske forbrukere. Vi reparerer lite, kjøper lite brukt-varer, og kjøper framfor å leie. Alle er enige om at vi må legge om, men lite legges til rette. Hva kan vi gjøre nå – for å få opp farten?

Hva skjer med relasjonen mellom innbyggerne og myndighetene når det offentlige bruker kunstig intelligens til å ta avgjørelser som gjelder enkeltmennesker? Vil innbyggerne ha tillit til at de får rettferdig behandling? Hvordan kan innbyggerne medvirke til akseptabel/legitim bruk av kunstig intelligens i det offentlige? Og hva mener norske  innbyggere om bruk av kunstig intelligens i det offentlige når de har fått mulighet til å diskutere temaet og høre på ekspertene? Forskere har deltatt i å se på kunstig intelligens brukt i sykmeldingssystemet til NAV og i integreringsrutinene til asylsøkerne.  Med utgangspunkt i casene tas debatten.

I mange år har taustumper og avkapp vært på pallen over plastsøppel folk rydder langs kysten vår. Ryddeinnsatsen har sammen med kunnskapsinnhenting vist at tau og avkapp er et forsøplingsproblem vi er nødt til å gjøre noe med. Fiskeridirektoratet inviterer sammen med Senter mot marin forsøpling, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket det rette mannskapet om bord på M/S Fjorgyn for å ta praten om de gode løsningene – før det går på stumpene løs for havet.

Hva bør Norge gjøre for å få nullutslipp i tungtransporten på vegnettet så fort som mulig? Veien mot nullutslipp er vanskeligere for tunge kjøretøy enn for personbiler, og mange er enige om at det trengs ulike teknologier for å nå målene om nullutslipp i tungtransporten. I dette arrangementet møter du sentrale aktører som Statens vegvesen, Statkraft, Transportøkonomisk institutt og forskningsinstituttet IFE.

En debatt med NAV, sosiale entreprenører og næringsliv som utfordrer hverandre med med spørsmål som:

1. Hvordan samarbeide mer effektivt med sosiale entreprenører for å få mer  arbeidsinkludering ?

2. Hvilken effekt kan sosiale entreprenører ha på samfunnsregnskapet ?

3. Hvordan kan det offentlige, næringsliv og sosiale entreprenører bli bedre så vi får mer effekt ut av hverandre? (les vinn-vinn-vinn)

4.  Hvordan kan ulike sosiale entreprenører jobbe med utenforskap og hvordan kan næringsliv og det offentlige bidra?

Økt satsing på utslippsfrie maskiner i infrastrukturprosjekter vil redusere Norges direkteutslipp av klimagasser. Men aktører i sektoren sier at dersom vi skal lykkes med det så må vi fjerne eksisterende barrierer og peker på:

• Mekanismene for å få tilført kraft til anleggsprosjektene må forbedres.
• Støtteordninger må få lengre holdbarhet, økes i omfang og omfatte flere typer maskiner.
• Bestillerne må tenke langsiktig og varsle markedet tidlig nok for å utløse potensialet for flere typer utslippsfrie anleggsmaskiner.

8 av 10 nye biler går på strøm. Det norske elbilpolitikken har skapt Norge som landet i verden med flest elbiler per innbygger. Elektrifisering av transportsektoren er avgjørende for å nå klimamålene, men det har også ført til en ny eksportnæring som har solgt over 1 million ladere verden over. Hele verden skal elektrifisere sin transport. Behovet for ladere vil være enormt. Hvor stor bit av den kaken kan Norge ta?

Vi er vant til høy og voksende kvalitet i velferden vår. Kan det fortsette? Vi har store utfordringer med å skaffe nok mennesker til velferdsyrkene, og vi risikerer strammere budsjetter i årene som kommer. Hvordan kan vi sikre bærekraftige og gode nok kommunale helse- og omsorgstjenester i en tid med strammere økonomi. Hvilke forventninger kan innfris? Bør vi forvente at innbyggerne kan gjøre mere selv, skal teknologien løse floken, kan vi øke skattenivået eller trenger vi flere private tilbydere for å avlaste det offentlige?

Altfor ofte ser vi eksempler på store IKT-prosjekter som feiler, og som ender med å koste samfunnet milliarder av kroner og unødvendig mye tid. Men hvorfor skjer det? Og hvilken oppskrift kan vi følge for å lykkes neste gang? SINTEF og NTNU inviterer til samtale og debatt, der målet ikke er å fordele skyld – men heller jakte løsninger, dele erfaringer og sørge for at store IKT-prosjekter blir en suksess både i offentlig og privat sektor fremover.

Mange mener at skal vi nå klimamålene må vi bygge flere karbonfangstanlegg. Disse må på plass innen 2030. I Hurdalplattformen står det at regjeringen skal « Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt ». Det tar det mange år å planlegge og bygge CCS. Skal vi få CCS på forbrenningsanlegg innen 2030 må nye rammevilkår raskt på plass. Arrangementet vil ta opp diskusjonen om hvilke rammevilkår som trengs, og når de må være på plass.

Byggenæringen er det viktigste verktøyet for å bygge det samfunnet og samfunnslivet demokratiet ønsker. At vi bygger for morgendagen må gjenspeiles i alt vi gjør, og alt vi er. Men hva betyr sosial bærekraft? Byggenæringen har lenge arbeidet med sosial bærekraft innenfor egen virksomhet og for egne ansatte, men hva sosial bærekraft betyr for næringen og i utviklingen av samfunnet er fortsatt diffust. Under dette frokostmøtet på Bygg Arena Arendal retter vi fokus mot to aspekter ved sosial bærekraft: juniorenes muligheter for kompetanseutvikling og deltakelse i prosjektene, og kommunenes ansvar for å legge til rette for en bruk av bygningene vi bygger som skaper levende byer og tettsteder.