Valg av anskaffelsesprosedyre ved kjøp av innovasjon
Hvordan kommer man fram til hva som er den best egnede prosedyren for en konkret anskaffelse? Hvilken fremgangsmåte er best egnet når man ønsker å fremme innovasjon- og innovasjonsvennlige løsninger? Og hvordan åpner man opp for innovasjon i de tradisjonelle prosedyrene?
Dette er spørsmål vi i LUP ønsker å belyse gjennom en artikkelserie på våre nettsider, hvor fokuset vil være faginnhold for offentlige virksomheter.
Som offentlig oppdragsgiver har du ideelt sett oversikt over behovet ditt, markedssituasjonen og de løsninger som eksisterer. Et spørsmål som oppstår underveis i anskaffelsesprosessen er hvilken prosedyre man skal velge.
Vi i LUP tenker at det er utrolig viktig at man utforsker ulike prosedyrer, særlig når det er tale om kjøp av innovasjon. Etter en kjapp gjennomgang på Doffin så ser man at 71 av de siste 75 kunngjorte konkurransene er åpne anbuds- eller tilbudskonkurranser. Andelen av ett-trinnprosedyrer er meget høy, selv om det er mange ulike fremgangsmåter (prosedyrer/metoder) man kan vurdere når behovet skal dekkes;
- Åpen- og begrenset tilbudskonkurranse
- Åpen- og begrenset anbudskonkurranse
- Konkurranse med forhandlinger
- Konkurransepreget dialog
- Innovasjonspartnerskap
- Plan- og designkonkurranse
- Før-kommersiell anskaffelse (FOU-unntak – metode, ikke en prosedyre etter FOA.)
Hvorfor er er det slik?
De fleste som leser denne artikkel har trolig kunnskap om ulike prosedyrer, men vi ønsker å koble de ulike prosedyrene og fremgangsmåtene opp mot kjøp av innovative- og innovasjonsvennlige løsninger. Fokuset vil være på anskaffelsesregelverkets del III, og en presentasjon av de ulike prosedyrene. Det som er litt annerledes ved denne artikkelserien er at hovedfokuset ikke vil være på tidligfasen som sådan, men selve innholdet og innovasjonspotensialet som ligger i de ulike prosedyrene. Dersom du vil lese mer om hvordan vi bistår inn i prosessen før valg av prosedyre gjøres, så se vår nettside.
Valg av prosedyre er alltid et aktuelt spørsmål, og i DFØ sin anskaffelsesundersøkelsen fra 2022 følger det at litt over 40 % av offentlige oppdragsgivere ofte og-/eller alltid gjør en vurdering av alternative anskaffelsesprosedyrer. Årsaken til at prosentandelen ikke er høyere har ingen fasitsvar – men fra en som tidligere har jobbet som innkjøper så er det klart man trenger både kapasitet og kompetanse for å gjøre ting som er annerledes. Eksempelvis kan det å gjennomføre en konkurranse med forhandling være nytt for mange.
Manglende kompetanse om ulike prosedyrer kan nok også sees i sammenheng med spørsmålet om tid- og ressurser til kompetansehevende tiltak. Som innkjøper er det umulig å ikke ha fokus på produksjon og avtaledekning, noe som potensielt reflekteres blant virksomhetene svar ved at det ikke settes av nok tid- og ressurser til kompetansehevende tiltak.
Derfor håper vi at en artikkelserie med fokus på ulike anskaffelsesprosedyrer og deres innovasjonspotensiale vil kunne være til hjelp i en hektisk arbeidshverdag. For anskaffelsesundersøkelsen viser at virksomhetene som i stor grad har benyttet innovative anskaffelser også i større grad opplever bedre behovsdekning – og det er jo det man vil. Ha bedre behovsdekning, og sikre realisering av gevinster.
Først ut er en gammel traver – og en prosess de aller fleste er godt kjent med, nemlig åpen anbudskonkurranse.