Trondheim kommune lar leverandører konkurrere på inkludering
Trondheim kommune har tatt et banebrytende grep i sitt anskaffelsesarbeid: For første gang har sosial bærekraft blitt lagt inn som tildelingskriterium på lik linje med klima og miljø. Det innebærer at leverandører får poeng for hvordan de tilrettelegger for å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet – for eksempel flyktninger, unge uten utdanning, eller personer med rus- og helseutfordringer.
– Dette handler om å bruke anskaffelser mer strategisk – ikke bare for å kjøpe inn varer og tjenester, men for å nå samfunnsmål. Vi har lenge vært langt fremme på klima og miljø, og tenkte: Hvorfor ikke gjøre det samme med sosial bærekraft, forteller Robert Grande, innkjøpssjef i Trondheim kommune.
Fra strategi til handling
Bakgrunnen for initiativet ligger i kommunens nye anskaffelsesstrategi, der bærekraft er løftet frem som et sentralt tema. Kommunen ønsket dessuten å tenke helhetlig om bærekraft – ikke bare klima og miljø, men også sosial bærekraft.
Da Anna Kristina Knudsen fra Flyktningenheten tok kontakt med et konkret forslag til hvordan flere flyktninger kunne få praksis og arbeid gjennom anskaffelser, falt det rett inn i strategiens mål og veien fra ide til gjennomføring var kort.
Knudsen har forsket på sosiale tildelingskriterier siden 2014, i samarbeid med Luitzen de Boer fra NTNU IØT (Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse) og har jobbet for å finne praktiske måter å sette slike prinsipper ut i livet.
– Dette har ligget klart lenge, men vi trengte noen som turte å prøve, forteller Knudsen.
– Når finansdirektøren og anskaffelsesavdelingen tok tak, løsnet det. Da fikk vi både politisk og administrativ forankring – og grønt lys til å sette ideen ut i praksis.
Se anskaffelsen med alle tilhørende dokumenter her.
Tester ut på renhold og vaskeritjenester
De første anskaffelsene som fikk sosial bærekraft som kriterium, var renholdstjenester og vaskeritjenester – bransjer med mange ufaglærte stillinger og lave språkkrav. Dette gjør dem særlig egnet for arbeidssøkere med kort botid i Norge eller hull i CV-en.
Leverandørene ble invitert til å konkurrere på hvordan de kunne bidra til inkludering, blant annet gjennom:
- Kapasitet til å ta inn deltakere i praksis.
- Kvalitet og omfang av opplæring.
- Mulighet for kompetansebevis eller fagbrev.
- Overgang fra praksis til betalt arbeid.
- Rutiner for oppfølging og rapportering av resultater.
Kriteriet ble vektet med hele 30 prosent – et tydelig signal om at kommunen mener alvor.
– Vi ønsket å teste ut om leverandørene ville svare positivt på dette, og det gjorde de virkelig, smiler Grande.
– Under markedsdialogen sa flere at det var på tide at det offentlige tok dette initiativet. Mange så det også som en mulighet til å løse egne rekrutteringsutfordringer.
Ingen økte kostnader – bare gevinster
For kommunen innebærer tiltaket ingen økte kostnader – bare flere positive effekter. Leverandører som ISS og Insider meldte at de ikke ville øke prisen, fordi de ser på samarbeidet som en investering i fremtidig arbeidskraft.
– Jo flere vi får i jobb, jo færre ender i utenforskap – og det betyr både lavere sosiale utgifter og mindre uro i samfunnet, sier Knudsen, og legger til: Dette er samfunnsøkonomi i praksis.
– Vi trenger folk, og vi har lang erfaring med å ansette personer som ikke snakker så mye norsk. Gode opplæringsverktøy, digitale løsninger og flerspråklige kolleger gjør det mulig, forteller Lene Sølberg, kontroller i Insider – selskapet som vant anbudskonkurransen.
De to første deltakerne, Viktor og Yehor, skal inn i et team med 14 ansatte der ingen er opprinnelig norsk. Neste uke starter de opplæringen med arbeidstøy og stor entusiasme. Målet er at praksisen skal føre til ordinært arbeid og gi deltakerne både språk- og samfunnsforståelse.
En ny vei for offentlige anskaffelser
Trondheim kommune har valgt å bygge sosial bærekraft inn i det ordinære anskaffelsessystemet, i stedet for å opprette nye prosjekter eller bruke mellomledd.
– Vi bruker mulighetsrommet som allerede finnes i regelverket, sier Grande.
– Det gjør det enklere å gjennomføre og gir større effekt. Dette er ikke et prosjekt ved siden av, det er en ny måte å tenke anskaffelser på.
Knudsen mener metoden er mer effektiv fordi den griper direkte inn i kommunens kjerneprosesser:
– Vi går ikke omveien om mellomledd for å inkludere nye arbeidstakere. Vi endrer praksis der beslutningene faktisk tas. Det gjør at vi kan skalere dette raskt og få varige endringer.
Vil bruke sosial bærekraft som kriterium i flereanskaffelser
Arbeidet har fått bred støtte i både politisk og administrativ ledelse, og responsen fra markedet har vært entydig positiv. Nå planlegger kommunen å bruke sosial bærekraft som tildelingskriterium i flere kommende anskaffelser.
– Dette viser hvordan vi kan tenke nytt innenfor eksisterende rammer, sier Grande. Vi startet med klima og miljø og fikk ned utslippene uten økte kostnader. Nå ser vi de samme mulighetene for sosial bærekraft – og resultatene kommer allerede.