Samhandling om bedre mobilitet og trafikksikkerhet

 

Offentlige virksomheter står overfor stadig mer komplekse utfordringer innen mobilitet, trafikksikkerhet og drift av transportsystemet. Samtidig øker forventningene om at data, digitale løsninger og kunstig intelligens skal gi bedre prioriteringer, mer treffsikre tiltak og økt effektivitet.

I dette landskapet blir samordning, deling og felles innovasjon viktigere enn noen gang. Det er nettopp dette Smart Move‑arenaen – etablert av ITS Norway og Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) – er utviklet for å bidra til.

 

Fra deling av erfaringer og kunnskap til praktisk samhandling om bedre løsninger

Etter to år med erfaringsdeling og gode diskusjoner i Smart Move-arenaen; er behovet i offentlig sektor tydelig; det trengs mer koordinert handling. I 2026 rettes derfor fokuset i Smart Move mot hvordan virksomheter faktisk kan jobbe sammen, dele data og ta i bruk teknologi i praksis.

Webinarene i årets serie løfter frem temaer der potensialet for felles løsninger er stort – fra kunstig intelligens og datadeling til nye kontraktsformer i kollektivtrafikken. Målet er ikke teknologi i seg selv, men verdi, effekt og gjennomføringsevne.

 

Data og KI: Samarbeid som redder liv

På årets første arena-møte illustrerte Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune tydelig hva som er mulig når offentlige aktører jobber på sammen på tvers.

• Statens vegvesen viser hvordan arbeidet med Nullvisjonen – Alle skal hjem – styrkes av moderne dataplattformer, analyse og felles innsikt.
• Østfold fylkeskommune demonstrerer hvordan felles datagrunnlag, felles metoder og felles systemer gir bedre vurderinger av ulykkesrisiko og mer målrettede tiltak.

Resultatet er raskere tiltak, bedre treffsikkerhet og mer systematisk oppfølging, som igjen bidrar direkte til redusert risiko i trafikken. Dette er et tydelig eksempel på hvordan deling av data, innsikt og erfaringer gir høyere kvalitet og lavere kostnader – og hvordan samarbeidet mellom stat, fylker og kommuner kan gi reell økt trafikksikkerhet.

 

Fra kaos til kontroll i fergekø

Gjennom tett samhandling på tvers av fagmiljøer og en vilje til å tenke helt nytt, klarte Troms fylkeskommune å snu situasjonen fra fergekø‑kaos til en mer forutsigbar og brukerorientert reisehverdag. Prosjektet ble utviklet i et samspill mellom teknologer, driftspersonell, kommunikasjonsmiljøer og brukerne selv – fra pendlere til internasjonale turister – og bygde på en design thinking‑tilnærming der alle perspektiver ble aktivt inkludert.

Ved å kombinere kameraovervåkning, kunstig intelligens og en ny digital kø‑tjeneste, skapte fylkeskommunen en løsning som ikke bare reduserte frustrasjon og ventetid, men som også satte en ny standard for hvordan digital informasjon kan gi bedre ressursbruk og smartere transportvalg.

Innovative anskaffelser: nøkkelen til felles løsninger

Når behovene er like på tvers av offentlige virksomheter, er det ofte både dyrt og ineffektivt at hver aktør bestiller sine egne løsninger. Gjennom felles innovative anskaffelser kan aktørene:

• Samle behov og stille felles krav, slik at leverandørmarkedet får tydelige signaler
• Redusere risiko ved å dele kostnader og kompetanse
• Akselerere utviklingen av nye tjenester og teknologier
• Unngå fragmenterte systemer, og sikre mer standardiserte og kompatible løsninger
• Utnytte data bedre ved at løsninger og grensesnitt henger sammen på tvers av sektoren

Innen mobilitet er potensialet betydelig: felles dataplattformer, nye analyseverktøy, bedre integrasjon mellom driftssystemer, smartere kollektivkontrakter og mer fleksible beredskapsløsninger.

 

Standardisering gir fart på innovasjonen

Både kollektivtrafikken og trafikksikkerhetsarbeidet står overfor store gevinster gjennom standardisering – ikke for å begrense handlingsrommet, men for å gjøre innovasjon skalerbar.

Felles kravspesifikasjoner og standarder kan:

• gjøre det enklere å utvikle og konkurranseutsette løsninger
• styrke sikkerhet og beredskap
• sikre kvalitet og kompatibilitet
• redusere kostnader for både innkjøpere og leverandører

 

Hvordan samarbeidet kan skaleres nasjonalt

Arbeidet som Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen har gjort sammen, viser et tydelig veikart for hvordan trafikksikkerhetsarbeidet kan løftes i hele landet. Østfold var tidlig ute med et eget forprosjekt for å kartlegge farlige svinger og investerte i et analyse- og kartverktøy som ga langt bedre oversikt over ulykkespunkt på fylkesveiene. Denne innsikten ble deretter delt med Statens vegvesen og ble et sentralt bidrag i utviklingen av den nasjonale “Risikosving-modellen”. Når modellen nå er bygget på både nasjonalt datagrunnlag og erfaringer fra faktisk bruk i en fylkeskommune, er den velegnet for utrulling til andre fylker.

Samarbeidsformen peker også ut en effektiv metode for hvordan dette kan skaleres: Statens vegvesen leverer felles data og verktøy, mens fylkeskommunene tilfører lokal kunnskap, kontekst og observert risikoadferd. Østfolds arbeid i 2024 og 2025 illustrerer hvordan fylkene kan bruke dataene som rammeverk og koble dem med egne observasjoner, innspill fra driftspersonell, innbyggere og nødetater. Denne kombinasjonen av felles nasjonale data og lokal erfaring gjør risikoanalysen mer presis og tiltakene mer målrettede.

Statens vegvesen fremhever selv at Østfolds bidrag har hatt direkte betydning for hvordan inspeksjonsverktøyet nå utformes – og nettopp dette gjør at løsningen er rigget for bred bruk. Når flere fylkeskommuner tar modellen i bruk, vil hver enkelt tilføre verdifulle erfaringer om hva som fungerer på ulike typer veier, klima, trafikantgrupper og driftsmodeller. Over tid vil dette gi en nasjonal læringssløyfe der data, erfaringer og tiltak forbedrer hverandre. Resultatet er et skalérbart samarbeid der alle landets fylkeskommuner kan bidra inn – og samtidig raskt ta i bruk bedre innsikt og mer treffsikre trafikksikkerhetstiltak.

Jobber du med trafikksikkerhet i din kommune eller fylkeskommune?

 

Ta kontakt for å ta «Risikosving-modellen» i bruk:

Johan Fu, Statens vegvesen, epost: johan.fu@vegvesen.no

Thomas René Sirland, Østfold fylkeskommune, epost: thomassi@ofk.no