Kraftsamler for å sikre slambehandling med innovativ innkjøpsmetode

Da topplederforum for Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark gikk av stabelen i Larvik i slutten av oktober, var temaet «det sirkulære Vestfold». En del av bidragsyterne var Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som sammen med Tønsberg Renseanlegg IKS viste hvordan regional samhandling ved innovative offentlige anskaffelser gir større og raskere positiv klimaeffekt. Til stede var også regionale representanter fra NHO, DFØ og KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som er LUPs eiere.

Foran fra venstre: Cathrine Nedberg, Solveig Prestegard og Linn Johnsen, Vestfold Telemark klima- og energiforum, Marit Holter-Sørensen, DFØ, Guri Bjønnes Hotvedt, Innovasjon Norge Vestfold Telemark, Thomas Stang, Forskningsrådet Vestfold Telemark. Bak fra venstre: Kristin Saga, NHO Vestfold Telemark, Terje Riis-Johansen, fylkesordfører Vestfold Telemark fylkeskommune, Cecilie Møller Endresen, LUP, Hege Pflug, NHO Vestfold og Telemark

Slambehandling i støpeskjeen

På konferansen trakk LUP frem fremtidens slambehandling i Vestfold og Telemark. Det handler om hvordan avfallet som blir igjen etter rensing av avløpsvann og drikkevann kan utnyttes til fordel for kommuner og lokalt næringsliv. Jørgen Fidjeland, daglig leder i det interkommunale selskapet Tønsberg Renseanlegg IKS, fortalte at mange kommuner nå står ved et veiskille: Dette er tiden for å tenke innovativt og samlet rundt slamhåndtering.

Økte slammengder, klimaendringer og kommende endringer i regelverket knyttet til miljøkrav og gjenvinning krever at kommuner må ta tak i utfordringene slambehandlingen utgjør (se faktaboks). Samtidig utgjør slam et stort, ofte uutnyttet potensial for lokal næringsutvikling og inntjening – dersom volumet er stort nok: Varme, elkraft, biogass, biorest, hydrogen og kullsyre (CO2), er blant restproduktene det er mulig å utvinne fra slammet.

Cecilie Møller Endresen og Jørgen Fidjeland

Nye, strenge krav

• Nye miljøkrav og direktiver er på trappene, og vi er nødt til å ta tak i utfordringene slambehandling utgjør. Vi må også se dette i sammenheng med nytt avløpsdirektiv. Gjør vi dette på en god og helhetlig måte, kan vi utnytte det enorme potensialet avfallet har for lokal næringsutvikling, samtidig som vi tilfredsstiller alle miljøkrav. Men dagens slambehandling krever store volum for å være lønnsomt. Derfor er det avgjørende at vi går sammen om oppgaven for å sikre forutsigbar leveranse, sa Fidjeland.

12 Vestfoldkommuner, Norsk Vann og innovasjonspådriveren LUP kraftsamler derfor nå for å finne den beste løsningen for slambehandling. Innovative offentlige anskaffelser sikrer smidige prosesser, hjelp underveis, og til syvende og sist bedre løsninger som gagner kommunene – og innbyggerne. Kommuner, leverandører og LUP utgjør dermed en fruktbar trio.

Prakteksempel på samarbeid

Denne typen samarbeid er avgjørende for bedre løsninger, i tillegg et svært viktig bidrag til sirkulærøkonomien og bærekraft, påpeker innovasjonspådriver Cecilie Møller Endresen i LUP.

• Dette er et strålende eksempel på hvordan forente krefter gir markedsmakt til å utvikle løsninger. Her har kommunene et spesifikt behov, og leverandører kan komme med sin spisskompetanse og innspill til løsninger. Det gir retning videre for den innovative anskaffelsen. Fellesløsninger har en rekke fordeler. Blant annet kommer man i gang raskere, ressurser benyttes mer effektivt, og kompetanse deles på tvers. I tillegg sprer samarbeid risiko. Dette er vinn-vinn, sier Møller Endresen.

​Nye regler for slambehandling vil innebære:

• Mindre slam pr. spredeareal
• Mindre tilgjengelig areal (pga. høyt fosforinnhold i jorda)
• Strammere regime for spredetidspunkt og mellomlagring
• Strengere kvalitetskrav (miljøgifter)

Arbeidet med ny gjødselvareforskrift blir prioritert, varsler klima- og miljødepartementet:

• Det blir strengere krav til gjenvinning (nytt avløpsdirektiv)
  • Gjenvinning av energi
  • Gjenvinning av fosfor og nitrogen

Foto: Randi Buckley