FoU-samarbeid eller anskaffelse? Slik kommer du riktig ut fra start!

av Bjørnar Grønhaug

Når går et utviklingssamarbeid over til å bli en anskaffelse – og hvordan bør det egentlig rigges fra starten av? Dette var temaet da LUP samlet partnere fra helse- og velferdssektoren til fagsamling 20. mai.

– Mange sitter med spennende samarbeid med leverandører, men lurer på om de har valgt riktig kontraktsform. Det blir ofte behov for å «rykke tilbake til start», sier Riche Vestby, innovasjonspådriver i LUP og fagansvarlig for helse og velferd.

Sammen med kollegaene Johan Englund og Elisabeth Smith tok Riche Vestby deltakerne gjennom nøkkelspørsmål og praktiske eksempler fra virkeligheten.

Utydelig grense mellom utvikling og kjøp

Overgangen mellom forsknings- og utviklingssamarbeid (FoU) og anskaffelse er ofte uklar. Johan Englund, jurist i LUP, løftet frem utfordringer med regelverk og kontraktsvalg – og pekte på behovet for å sikre riktig start.

– Det er stor forskjell på en FoU-kontrakt og en anskaffelse. En FoU-kontrakt innebærer innsatsforpliktelse, ikke resultatansvar. Og det er helt avgjørende å ha en plan for hvordan man går fra utvikling til kjøp, understreket han.

Erfaring fra tjenestene: Sunnaas og Oslo universitetssykehus

Sunnaas sykehus har jobbet systematisk med strukturert samarbeid med næringslivet. Testbed-koordinator Lene Mosberg og avdelingsleder Geir Ove Karlsson fortalte om hvordan de håndterer henvendelser, validerer løsninger – og utfordringen med å regulere overgangen til anskaffelse.

– Vi starter ofte med en test eller validering, og så ser vi at dette er en løsning vi faktisk trenger. Da er det ikke alltid klart hvordan vi kan gå videre til en anskaffelse uten å snuble i regelverket, sa Karlsson. Han pekte også på at i en hektisk arbeidshverdag hadde det vært nyttig å ha relevante verktøy som kan brukes til å navigere i slike prosesser.

Fra Oslo universitetssykehus løftet jurist Peder Heyerdahl Utne frem et annet perspektiv: Det organisatoriske gapet mellom FoU og anskaffelser. Han peker på at man i dag ikke er godt nok kalibrert til å ivareta hele verdikjeden.   For å lykkes med innovasjon må organisasjonen være rigget for det – både teknisk, juridisk og ledelsesmessig, mener han.

Hva gjør LUP – og hva etterspør deltakerne?

LUP presenterte sin modell for behovsbeskrivelse – et nøkkeldokument som følger prosjektet fra idé til mulig anskaffelse. Det handler om å beskrive «jobben som skal gjøres», ikke spesifikke løsninger.

Deltakerne etterlyste i tillegg praktiske verktøy – som flytskjema og beslutningspunkter – for å vite når FoU blir anskaffelse, og hva som da må være på plass.

– Vi må ha innkjøpsressursene på banen tidlig. Det er helt avgjørende for å komme riktig ut fra hoppkanten, sa Johan Englund.

Veien videre: Fra engasjement til handling

Fagsamlingen tydeliggjorde både muligheter og barrierer for offentlig-privat samarbeid i helse- og velferdssektoren. Behovet for felles språk, struktur og verktøy er stort – og LUP tar med seg innspillene i det videre arbeidet. Det første vi starter med er å se på om vi sammen med aktørene kan få laget et enkelt flytskjema. Flere har meldt at de er interessert for å bidra i dette arbeidet. Vi planlegger også for en ny samling høsten 2025 der vi følger opp dette og andre initiativ som er spilt inn fra våre partnere.

Abonner på vårt nyhetsbrev for å få flere saker som dette og informasjon om våre arrangementer rett i innboksen.