Barrierer vi må løse for å få fart på robotene i helsesektoren

Innen helse er gevinsten størst innenfor logistikk og støttefunksjoner, som søppelhåndtering, renhold og interntransport.

– Vi har ikke tid til innovasjon i helsevesenet. Kneika fra pilot til drift er den vanskeligste, sier Solveig Evenstad ved NTNU.

Hun peker på at nye løsninger krever både tid og ressurser til opplæring og implementering. Uten det risikerer kommunene å ende opp med flere små piloter som aldri blir til drift. Men mye av teknologien finnes allerede i andre sektorer – som industri, renovasjon og forsvar – men må oversettes til helse.

Leverandørkonferanser gir oversikt og samarbeid

Nylig samlet en leverandørkonferanse i Stjørdal 16 kommuner, en rekke leverandører og flere forskere for å diskutere hvordan robotteknologi kan tas i bruk i helse. Slike møteplasser avgjørende, spesielt for små kommuner med lite ressurser.

– Kommunesektoren skal ikke finne opp løsningene selv – det er derfor vi har leverandører, sa Marte Løvik, seniorrådgiver i NHO Trøndelag.

Hun peker på at kommunene har like behov, men svært ulike forutsetninger for å løse dem. Derfor må de jobbe sammen.

– Samarbeid er nøkkelen, slo hun fast.

Også Elisabeth Smith i LUP understreket behovet for å tenke større:

– Vi trenger flere fellesprosesser og nasjonale anskaffelser. Én konkurranse, mange innkjøpere.

Mange løsninger – og barrierer

Selv om løsningene finnes, er veien til faktisk innføring full av hindringer. Mange kommuner sliter med både kapasitet og kompetanse til å bruke anskaffelsesregelverket strategisk.

– Mulighetsrommet innenfor regelverket for offentlige anskaffelser er større enn mange tror, sier Marte Løvik.

Et annet hinder er det flere kaller «pilottrøtthet». Mange kommuner tester ut de samme løsningene hver for seg, uten å løfte dem videre. Resultatet blir mer tretthet enn framdrift.

Samtidig er strukturen i kommune-Norge en utfordring i seg selv. Med over 350 kommuner, hvor de fleste har under 5000 innbyggere, blir det mange parallelle prosesser.

– Det er ikke heldig at de fleste kommunene er under 5000, men skal gjøre det samme som storbyene. Store kommuner må være motorer og drivkraften i disse prosjektene og det de gjør, må læres bort og deles med de andre mindre kommunene, sier Løvik.

Kommunene er åpne for dialog

Det er nettopp det som er bakgrunnen for konferansen. Trondheim, Verdal og Levanger kommune kontaktet LUP med likelydende behov – og dermed var veien kort til et samarbeid, hvor også NHO, KS, Trondheim Tech Port og Norway Health Tech bidrar. Slike samarbeid gjør konferansene også mer nyttige og interessante for leverandørene.

Sven Hoff fra Skala AS fortalte at konferansen endret synet hans på hvordan det offentlige og næringslivet kan møtes:

– Vi har kanskje hatt et inntrykk av at kommuner er utilgjengelige. Men nå ser vi at det faktisk er mulig å henvende seg direkte og diskutere behovene deres.

Hans erfaring viser hvordan tidlig dialog og åpne prosesser kan gi bedre løsninger for begge parter. Kommunene må rett og slett vite om hva som finnes av muligheter, for å vite hva de skal spørre etter i en anbudskonkurranse.

Veien videre – samarbeid er nøkkelen

Skal robotteknologi bli en reell avlastning i helse, må kommunene samarbeide mer, dele erfaringer og bygge videre på de kommunene som går foran. Barrierene er tydelige, men løsningene finnes. Nå trengs samarbeid, fellesprosesser og flere modige kommuner som tør å gå foran.

– Samarbeid er nøkkelen, gjentok Marte Løvik fra NHO Trøndelag.

Her spiller LUP en viktig rolle som nøytral koblingsaktør: å samle kommuner og leverandører, legge til rette for fellesprosesser og gi innkjøpere trygghet. Slik kan teknologien bevege seg fra pilot til drift – og frigjøre tid til det viktigste: pasientene.

Vil du vite mer om hvordan innovative anskaffelser kan løse helseutfordringer? Les mer her

Presentasjoner og mer info om konferansen «Roboter og automatisering i helsetjenester og helsebygg» finner du her