15 år med nytenkning: Slik endrer innovative anskaffelser Norge
Etter 15 år med innovative anskaffelser står Norge ved et veiskille: Vi vet at det virker – men vi bruker det ikke nok. På jubileumskonferansen Fra pilot til praksis var budskapet klart fra både politikere, ledere og leverandører: Norge har kompetansen, løsningene og erfaringene, men trenger sterkere politisk retning, mer risikovilje og tydeligere styringssignaler for å ta neste steg.
Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP, ønsket velkommen til konferansen Fra pilot til praksis, med både stolthet og realisme. Hun beskrev markeringen som en anledning til å se tilbake på læring og erfaringer, men også til å stille spørsmålet: Hva nå?
– Vi har kalt konferansen ‘Fra pilot til praksis’ for å illustrere hva vi faktisk har fått til. Innovative offentlige anskaffelser har gått fra å være et pilotverktøy til å bli et strategisk virkemiddel for å løse samfunnsutfordringer, utvikle bedre tjenester – og skape næringsvekst, sa Harto.
Samarbeid har vært, er og kommer til å være sentralt
I sitt åpningsinnlegg trakk lederen i LUP frem samarbeid som nøkkelen bak resultatene som er skapt.
– Fra store offentlige aktører som Statens vegvesen og Helse Sør-Øst, til kommuner som Bergen, Oslo og Stavanger – partnerne i LUP har vært både pådrivere og fødselshjelpere for feltet, sa Harto, og utdypet: Innovative anskaffelser handler om samarbeid. Våre partnere står for om lag 50 prosent av alle innovative anskaffelser i Norge – og de har vært helt avgjørende for å løfte dette feltet, fortalte Harto.
Et ferskt eksempel på hva godt samarbeid kan føre til er Vitalthings’ kontaktløse pasientmonitor, med beregnede besparelser på 13,3 milliarder kroner og over 1000 frigjorte årsverk i spesialisthelsetjenesten per år.
Fra norsk innovasjon til verdensnyhet
Bård Benum, adm.dir. i VitalThings, fortalte hvordan innovasjonspartnerskapet med St. Olavs hospital ble startskuddet for verdens første kontaktløse pasientmonitor som kontinuerlig måler pust og puls. Løsningen er allerede eksportert til Tyskland.
Benum fortalte at prosjektet ble en suksess fordi det bygget på sterk ledelsesforankring, tydelig prosjektledelse og omfattende brukermedvirkning.
– Innovasjonspartnerskapet med St. Olavs hospital var et springbrett ut i verden,» sa Benum.
Prosjektet viser tydelig verdien av godt samarbeid gjennom innovative anskaffelser – og ikke minst de potensielle gevinstene av å automatisere og digitalisere manuelle oppgaver i helsetjenestene.
Digitalisering og innovasjon hører sammen
Digitaliseringsminister Karianne Tung trakk opp de lange linjene – og pekte på målet: Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte land.
– Vi skal bygge og trygge Norge med digitalisering som verktøy, sa Tung i sitt innlegg.
Hun løftet frem innovative anskaffelser som et av de viktigste virkemidlene for å nå målet, og pekte på behovet for mer samarbeid, deling og tempo.
Tung oppsummerte fremtidens prioriteringer slik:
- Tydelig politisk retning for digitalisering og innovasjon.
- Kompetanseheving hos offentlige innkjøpere.
- Mer risikovilje og fleksibilitet i regelverket.
- Deling av løsninger – unngå at alle kommuner må starte på nytt.
Fra Vestre Viken til hele verden
Janne T. Morstøl, adm.dir. i selskapet Bliksund, viste hvordan en norsk innovasjon kan endre internasjonal beredskap. Deres løsning for videosamtaler med AMK gjør at operatører kan se pasienten direkte når noen ringer 113 – og dermed ta raskere og bedre beslutninger.
En innovativ anskaffelse mellom Vestre Viken HF og et dansk teknologiselskap, har vokst til en internasjonal løsning for bedre beredskap og tryggere nødetater.
– En idé som startet på et norsk helseforetak, er nå med og styrker beredskapen i 14 land, fortalte Morstøl.
Offentlig etterspørsel som driver for innovasjon
Hallstein Bjercke, Finansbyråd i Oslo kommune – en partner i LUP fra tidlig start – trakk frem at samarbeidet mellom stat, kommuner og næringsliv må styrkes, og at LUP spiller en viktig rolle i å koble behovene i offentlig sektor med leverandørmarkedet.
– Vi må skape et marked for de løsningene vi vil ha – og da må det offentlige være en aktiv partner, ikke bare en bestiller.
Lansering av fersk rapport
Effektene av offentlige virksomheter som initiativtakere og førstegangskjøpere av innovative løsninger ble presentert i en fersk rapport fra Oslo Economics. I rapporten fremkommer det at:
- For samfunnet har innovative anskaffelser bidratt til gevinster i form av bedre tjenester, reduserte utslipp, og reduserte kostnader.
- For leverandørene har utviklingen av innovasjon gitt vekst, utvikling av nye markeder og nye innovasjoner.
- For de offentlige innkjøperne har nye løsninger løst et problem, ført til mer effektiv ressursbruk og lagt grunnlaget for bedre løsninger på fremtidige utfordringer.
I den samme rapporten konkluderes det også med at:
- Tidlig markedsdialog bidrar til vellykkede anskaffelser
- Samarbeid mellom innkjøpere øker muligheten for innovasjon
- Risiko bør plasseres hos aktøren som i størst grad kan kontrollere eller påvirke en situasjon
- Læring bidrar til mer utvikling, bedre anskaffelser og bedre tjenester
Det fremheves at aktørene i virkemiddelapparatet har komplementære roller; en bedre informasjonsdeling, kapasitetsbygging og en sentral, nøytral aktør vil være avgjørende for å redusere barrierer og unngå rollekonflikter.
Rapporten kan leses i sin helhet her.
Barrierer som må brytes
Håkon Haugli fremhevet i sitt innlegg at offentlige anskaffelser er en nøkkel til å drive utvikling, men at innovasjon fortsatt har for lav prioritet i både budsjetter og politikk.
Han pekte på flere barrierer for innovasjon, som han kalte «hemmere»:
- Frykt for kontroll og sanksjoner – mange offentlige innkjøpere kvier seg for å ta risiko på grunn av KOFA, Riksrevisjonen og medietrykk.
- “Teleportering av gevinster” – verdier og gevinster av tiltak oppstår ofte et annet sted enn der investeringen gjøres, noe som svekker insentivene til å handle.
- Kulturelle forskjeller mellom gründere og offentlig sektor – skepsis på begge sider hemmer samarbeid og tempo.
- Feil insentiver – systemene belønner aktivitet, som liggedøgn og antall konsultasjoner, ikke innovasjon og resultat.
- For lite kommersialisering av forskning – Norge er sterke på kunnskapsproduksjon, men svake på å omsette den i verdiskaping.
- “Pilotsyken” – for mange små prosjekter, for lite skalering og spredning av løsninger.
«Vi må få motoren til å gå»
Mari Sundli Tveit tok stafettpinnen videre og beskrev LUP som en «motor som står og slurer», fordi systemet rundt ikke gir nok kraft til å utnytte potensialet. midlene må brukes mer samordnet.
Hun pekte også på behovet for:
- Forenkling av aktørbildet og bedre koordinering – her spiller LUP en sentral rolle.
- Politisk og administrativ forpliktelse – innovasjon må ikke bare måles i prosentandel av anskaffelser, men være en del av ledelsesansvaret.
- Skalering og implementering – Norge må bruke og videreutvikle løsningene som allerede fungerer.
Felles mål – men behov for sterkere nasjonal retning
Mona Koster Johannesen, næringsrådgiver i Bergen kommune, og Robert Grande fra Trondheim kommune, deltok på konferansen. Begge er partnere i LUP og takket for en dag fullspekket med verdifull inspirasjon, erfaringsdeling og innsikt.
Grande trakk frem at mange av løsningene og prosjektene som ble presentert under konferansen viser den reelle effekten av partnerskapene som oppstår gjennom LUP, og at samarbeidet har gitt gode resultater i kommunene.
– Det er tydelig at LUP har vært en utløsende faktor. Vi ser virkelig effekten av partnerskapet, fortalte Grande.
Grande understreket videre at kommunene har kommet langt i arbeidet med innovative anskaffelser – men at fremdriften hemmes av mangel på tydelige nasjonale føringer.
Begge deltakerne etterlyste klarere politiske signaler og sterkere koordinering fra sentralt hold for å gjøre det lettere for kommunene å prioritere innovasjon.
– LUP og deres partnere har gjort fantastisk mye bra arbeid i 15 år. Men fremdeles trenger vi tydelige nasjonale føringer på at vi ønsker å satse på innovasjon i offentlige anskaffelser – og legge til rette for at det skjer, oppsummerte Mona Koster Johannesen.
Hva nå?
Konferansen samlet et bredt lag av ledere, fagfolk og politikere – alle med samme konklusjon: Innovative offentlige anskaffelser virker, men de må få større plass i politikken og inn i de politiske styringsverktøyene – i tildelingsbrev, budsjetter og strategier.
Etter 15 år er spørsmålet ikke lenger om det virker – men om vi tør å bruke verktøyet fullt ut.
Bildegalleri:
