Fra industri til helse: Kan roboter ta over logistikk og rutineoppgaver i helsevesenet?

Å kaste søppel burde være en enkel oppgave. Men i Trondheim kommune viste en analyse at helsepersonell kan bruke opptil åtte timer hver dag på dette arbeidet. Tiden kunne vært brukt til pasienter – men blir i stedet bundet opp i logistikk. I videoen under kan du se hva det er som gjør at det tar så lang tid å kaste søppel.

Fra søppel til pasienttid

Nettopp logistikk- og støtteoppgaver trekkes frem som «lavthengende frukter» for robotteknologi, ettersom det allerede finnes mange gode løsninger i annen industri.

Ifølge Solveig Evenstad ved NTNU er dette et område hvor mye er klart til bruk:

– Service-roboter og sensorer er veldig kurant å ta i bruk noe det er lett å beregne kost–nytte av.

Enkle roboter og automatisering kan frigjøre dagsverk, redusere tunge løft og gi bedre HMS. Men Evenstad understreket at teknologien ikke er en erstatning, men et supplement:

– Du erstatter ikke pleiepersonell med roboter. Men du kan avlaste dem og frigjøre tid til andre oppgaver.

Forbehold og tilpasning

Linda Sørensen ved Sunnaas sykehus har forsket på bruk av roboter i rehabilitering. Hun minner om at teknologien må tilpasses:

– Pasientene ønsker at roboter tar de praktiske oppgavene – men kroppsnære oppgaver vil de ha mennesker til.

Sørensen forklarte videre at roboter som fungerer godt i industrien ikke bare kan overføres direkte til helsevesenet, fordi det der er helt andre hensyn som må tas. En vaskerobot eller en ren transport-løsning på et sykehus må f.eks. ta hensyn til pasienter med dårlig syn, traumer eller som rett og slett ikke forstår hva som skjer og dermed kan bli skremt av roboten.

Evenstad fulgte opp:

– One size fits all fungerer ikke. Alt må tilpasses unike hjem, unike behov og unike kontekster.

Begge pekte også på risikoen for såkalt tekno-stress: at dårlig implementert teknologi skaper merarbeid i stedet for avlastning.

Konferansen som møteplass

Konferansen om robotteknologi i helsevesenet ble arrangert av Trondheim, Verdal og Levanger kommune i samarbeid med Trondheim Tech Port, Norway Health Tech, NHO Trøndelag, KS Trøndelag og LUP – Leverandørutviklingsprogrammet.

Bakgrunnen for konferansen springer ut av et konkret behov i Levanger og Verdal kommune.

– Da vi skulle bygge nytt helsebygg, ble vi kontaktet av en leverandør som ville vise oss en løsning. Det viste seg raskt at flere kommuner sto overfor de samme utfordringene, forteller Anne Ruth fra Levanger kommune.

– Vi tok kontakt med LUP, som koblet oss sammen med Trondheim kommune. Og slik startet samarbeidet som har ført oss hit i dag.

At 16 kommuner deltok, understreker de store og felles behovene i kommunesektoren. Tilgang på arbeidskraft er allerede en utfordring – og vil bli enda mer krevende fremover.

Derfor stiller kommunene seg spørsmål som: Hvordan kan vi redusere tid brukt på oppgaver som ikke er pasientrelaterte? Hvordan kan vi gjøre drift av bygg mer effektivt? Og hva må vi bruke menneskelig kompetanse til – og hva kan robotisering og automatisering ta seg av?

– Dette er en møteplass hvor behov møter løsninger, sa Elisabeth Smith i LUP, som ledet konferansen.

– Dette er kanskje ikke helt modent ennå, men vi ser en tydelig retning, sa Lisbet Slettahjell Trondheim kommune.

– Det viktigste nå er å ta tak i logistikkoppgavene. Det er de enkleste å ta først.

Leverandørene ser mulighetene

For leverandørene ga konferansen ny innsikt i hvordan de kan samarbeide med kommunene.

Sven Hoff fra Skala fortalte at han tidligere trodde leverandører måtte vente på anbud før dialog var mulig:

– Nå ser vi at det faktisk er ønsket. Kommunene presenterer problemstillinger vi har sett i industrien. Da tenker vi: Det har vi jo løst fra før – det kan vi hjelpe med.

Øyvind Overskeid i Adigo trakk frem bransjeoverføringer som nøkkelen:

– Automatisering i industrien er kommet langt. Der er det store muligheter for overføring av teknologien til helsesektoren.

Han understreket også betydningen av at kommunene viser frem prosjektene sine: – Synliggjør bransjen, så kommer leverandørene.

Veien videre – samarbeid og deling

Konklusjonen etter konferansen var tydelig: behovene er felles, løsningene finnes. Nå handler det om samarbeid, tydeliggjøre behovene og deling av informasjon og kunnskap.

LUP skal bidra til felles prosesser og anskaffelser – «en konkurranse, mange innkjøpere» – slik at kommunene slipper å gjøre alt alene.

Vil du vite mer om hvordan din kommune kan komme i gang med innovative anskaffelser innen helse? Les mer her