Endring skjer når folk møtes – Arendalsuka 2024

av Bjørnar Grønhaug

For LUP har deltakelsen på Arendalsuka 2024 gitt oss verdifulle innsikter og bekreftet behovet for å fortsette å bygge kompetanse, fremme samarbeid og støtte utviklingen av løsninger som kan eksporteres og bidra til et sterkere, mer innovativt samfunn. Her er en oppsummering av det viktigste som skjedde.

I webinarenes tidsalder er det lett å glemme verdien av å møtes fysisk, lytte til eller delta i konstruktive diskusjoner, pleie kjennskap med kontaktnettverk og kanskje stifte noen nye bekjentskap. Arendalsuka handler om nettopp det. LUP hadde i år to egne arrangement og deltok på til sammen 11 andre arrangementer som moderator, innleder eller i et panel.

Det ble en god debatt med politikere fra både posisjon og opposisjon i panelet. Her er Even Sagebakken (AP) og Alfred Bjørlo (V) i en meningsutveksling.

Risikoavlastning er avgjørende

På vårt arrangement «Innovasjon i offentlig sektor: en katalysator for bærekraftig utvikling» deltok flere stortingspolitikere, direktørene i Statsbygg, Statens Vegvesen og Bane NOR, samt to leverandører som har deltatt i forskjellige Innovasjonspartnerskap. På arrangementet ble det diskutert utfordringer og muligheter knyttet til innovative anskaffelser i tiden fremover.

Bettina Sandvin, utbyggingsdirektør i Bane NOR, var tydelig på at risikoavlastningsmidler er en avgjørende faktor for suksess:

«Risikoavlastningsmidler er viktig – viktigere enn man kanskje tror. Vi har tøffe krav på oss som oppdragsgivere, og vår måloppnåelse må også lønne seg for leverandørene.»

Sveinung Stensland, medlem i Stortingets næringskomite fulgte opp dette like etterpå:

«Vi må senke risikoen for de som skal utvikle tjenestene, og jeg jobber for at dette skal bli Høyres politikk,»

Det var bred enighet blant alle deltakerne om at skal vi holde innovasjonstakten høy og møte samfunnets økende behov på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte må flere samarbeide for å sikre at innovative løsninger ikke bare utvikles, men også implementeres i stor skala.

Kraften i samarbeid og fellesprosesser

På arrangementet «Tidenes avløpssatsing – fremtidens renseanlegg» diskuterte representanter fra KS, Miljødirektoratet, kommunene, og leverandørene hvordan kommune-Norge kan håndtere de store utfordringene knyttet til nye avløpsdirektiver og økte krav til rensing av vann.

Innleggene fra de ulike aktørene og den påfølgende samtalen satte fokus på viktigheten av nasjonalt samarbeid for å oppnå bærekraftige løsninger. Spesielt ble det fremhevet hvor viktig det er med et tilstrekkelig tidsperspektiv i planlegging og realisering av fremtidens renseanlegg, og flere pekte på behovet for statlig finansiering, betydningen av fellesprosesser og samarbeid som grunnlag for utvikling av bærekraftige løsninger.

Ellen Hambro fra Miljødirektoratet, Helge Eide fra KS, Per Møller-Pedersen fra Vannklyngen og Jørgen Fidjeland fra Tønsberg renseanlegg diskuterte hvordan vi skal løse utfordringene knyttet til økte krav til miljø og rensing av vann i fremtiden. Samtalen ble moderert av Ingebjørg Harto og Ragnhild Aalstad fra Norsk Vann.

Hvordan unngå kollaps i Helse-Norge

I løpet av dagen ble det tydelig at norsk helsesektorstår overfor en krise hvis vi ikke lykkes med å innovere og digitalisere helsetjenesten. Et digitalt helsevesen krever at helsedata deles mer effektivt. For å oppnå dette må vi løse utfordringer som at kommuner har ulike behov og trenger skreddersydde løsninger. Samtidig er det viktig å ha standarder for datahåndtering slik at tjenestene kan samhandle bedre, og for å unngå at leverandørene ender opp med små prosjekter som ikke kan vokse eller eksporteres.

Dette er viktig innsikt vi vil ta med videre i vårt arbeid for innovasjon og digitalisering i norsk helsesektor. En del av vårt mål med vår satsing på helsesektoren er, i tillegg til å bidra med løsninger på de store utfordringene helse-Norge står ovenfor, å bygge en helsenæring som er robust nok til at den kan konkurrere i et internasjonalt marked.

Enormt marked for helseteknologi

Nettopp hvordan vi skal få til å bygge en robust helsenæring var tema for arrangementet til EHiN «Hel(s)e Norge eksporterer», hvor Riche Vestby deltok sammen med Norway Health Tech, IKT Norge og Innovasjon Norge. Under dette arrangementet kom det frem at Norge på ingen måte er alene om utfordringene i helsesektoren – hele den vestlige helse-verden står i det samme.

«Markedet for helsetech er estimert å vokse med 21 prosent hvert år frem til 2030. Da vil markedet være på svimlende 10 000 milliarder norske kroner – dette er enorme summer vi må hjelpe norske selskaper og ta en del av» sa Sindre Holme fra Norway Health Tech.

Dette skaper altså store muligheter for norsk helseteknologi, som allerede har et godt rykte internasjonalt. Men det ble også påpekt at skal norske løsninger eksporteres og klare seg internasjonalt må de først bevise at de kan få til endringer og skape resultater i hjemmemarkedet. Som igjen er avhengig av reell risikoavlastning og prosessuell støtte, slik at både det offentlige og leverandørene faktisk tør å gå inn i et utviklingsløp sammen.

 

Panelet på EHiN besto av Sindre Holme fra Norway Health Tech, Tone Varslot Stave fra Innovasjon Norge og Riche Vestby fra LUP. Samtalen ble moderert av Nard Schreurs, daglig leder i EHiN.

Økt innkjøpskompetanse gir økt gevinst

På Forskningsfrokost med KS ble det nemlig stilt spørsmål om «Hva gjør man når innkjøpsfaglig kompetanse er mangelvare i kommunen?»

På vegne av KS Kommunesektorens organisasjon, har Oslo Economics kartlagt akkurat detteRapporten viser at kommuner, uavhengig av størrelse, sjelden tenker strategisk rundt innkjøp. Kommunene ender dermed opp med å kjøpe inn varer og tjenester som dekker basisbehov. De store gevinstene uteblir, og samfunnshensyn som klima og miljø kommer i baksetet.

LUPs Ingebjørg Harto trakk frem gode eksempler på hvordan kommuner har inngått innkjøpssamarbeid for å løse store, felles utfordringer. Dermed kan man utfordre leverandørmarkedet, og få innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Også små kommuner kan gjennomføre innovative anskaffelser på egen kjøl. Det er ressurskrevende, men gevinstene i andre enden kan være store. Det første steget mot bedre innkjøp er at behovseierne må koble på innkjøpseneheten tidligere. Det gir innkjøperen mulighet til å styre anskaffelsen i riktig retning.

«Mye av utfordringen vi står med er at de som skal kjøpe faktisk må forstå behovet sitt. Alt for ofte blir vi innkjøpere låst av behovseierne som allerede har definert hva slags løsning de vil ha. Vi blir også presset på tid fordi vi blir involvert for sent,» fortalte innkjøpssjef i Arendal kommune, Camilla Holm Nilsen.

Verdifull innsikt og bekreftelse

Alle samtalene, arrangementene og møtene på Arendalsuka 2024 har gitt oss ny innsikt i flere komplekse problemstillinger og en bekreftelse på at vår satsing på innovative anskaffelser og digitalisering er avgjørende for å møte fremtidens krav – ikke bare i Norge, men også i et globalt perspektiv. Vi ser frem til å møtes igjen på Arendalsuka 2025, og er allerede i gang med planleggingen.