Midlene som forsvant – mulighetene som fortsatt ligger der
Nye og mer bærekraftige løsninger koster penger. Det har staten plukket opp noe av regningen for frem til nå. Men nå er det slutt.
Av Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP
Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Digdir og Miljødirektoratet har alle fått betydelige kutt i midlene til eksisterende risikoavlastningsordninger for offentlige og private virksomheter som samarbeider om å ta frem nye løsninger. Det er synd fordi ordningene virker! Resultatene fra satsningen på innovasjonspartnerskap og før-kommersielle anskaffelser kommer nå på løpende bånd; med betydelige effektiviseringseffekter og næringsvekst som resultat dersom de blir tatt i bruk. Dersom det ikke deles ut friske midler, vil det ikke inngås nye slike offentlig/private samarbeid.
Utvikling og kjøp av nye løsninger koster penger. I offentlig/private samarbeid går risikomidler til leverandører som får dekket noen av kostnadene til denne utviklingen. Uten disse er risikoen ved å utvikle nye løsninger med utgangspunkt i offentlige behov for stor. Vi risikerer rett og slett at disse innovasjonene uteblir. Det betyr at flere nye grønne løsninger brenner inne og at vi får færre innovative løsninger til å håndtere den demografiske utviklingen og eldrebølgen som nå faktisk er her. Vi vil mangle 30 000 omsorgsarbeidere i 2030 hvis vi ikke finner nye løsninger og tar i bruk teknologi og nye måter å levere disse tjenestene på.
Oppfordringen til myndighetene er å se på dette med friske øyne og finne muligheter til fortsatt å sikre nødvendig risikoavlastning på. Oppfordringen til de offentlige innkjøperne er uansett å se på mulighetene for selv å bidra til slik risikoavlastning i utviklingsløp. Kommuner og fylkeskommuner skal stort sett dekke de samme behovene. Ved å gå sammen i felles prosesser for både å ha større kraft til å løfte innovative anskaffelser, bidra til risikoavlastning og synliggjøre et større marked for leverandøren(e) blir viktigere enn noen gang!