prosjektblogg

– Største investering i Bamble kommunes historie

av Cecilie Endresen

Et 20 talls leverandører var kommet til Halen gård i Langesund for å få presentert Bamble kommunes største prosjekt noensinne.  Der fikk de presentert behovet for et skoleanlegg bestående av en 5-parallell ungdomsskole med plass til 550 elever med tilhørende svømmehall, idrettshall og lokaler til flyktningetjenesten og voksenopplæringen. – Et svært interessant prosjekt, uttrykte en leverandør.

Den nye ungdomsskolen på Grasmyr vil bli mer enn bare en skole. Den vil øke tilbudet til innbyggerne på flere arenaer og være mer tilpasningsdyktig til framtidige endringer i skolestrukturen. I tillegg skal samarbeid mellom ungdomsskolen og Bamble videregående skole, flere møteplasser via idrettshall, svømmehall, kantine/kafe og kultursal øke samhold og relasjoner i alle aldersgrupper.
Kommunen har også klima- og miljøambisjoner om et bærekraftig bygg og en miljøvennlig bygg- og anleggsplass hvor de blant annet ønsker innspill på materialvalg, smarte energiløsninger og fossilfri byggeplass.
Dialogkonferanse var et ledd i arbeidet med å skaffe seg mer kunnskap om mulige løsninger for å oppnå de ambisjonene Bamble kommune har med Fremtidens skole.

… og allerede på dialogkonferansen kom det en samstemt «bønn» fra leverandørene om å utvide tiden til både konkurransegjennomføring og utviklingsfase; for å kunne imøtekomme ambisjonene Bamble kommune har og ha mulighet til å levere et godt kvalitetsmessig underlag som et så komplekst anlegg fordrer. Både prosjektledelsen i prosjektet og politikerne tilstede tok det til etterretning; og uttrykte at det var lite hensiktsmessig å «hastekjøre»  prosjektet på bekostning av å få de gode innovative, fremtidsrettede løsningene.

Rådmann Tore Martinsen åpnet dialogkonferansen med å påpeke at Grasmyr, hvor skoleanlegget skal ligge, er et sentralt område i kommunen – mellom Stathelle og Langesund – som er definert som et kommunesenter og er et viktig boligområde for Bamble kommune. Skoleanlegget blir så et «hjerte» i området.

Etter det ga Cecilie Endresen i Leverandørutviklingsprogrammet leverandørene en introduksjon til innovative anskaffelser og noen tips til hvordan de kunne komme med innspill i dialogfasen før konkurransegrunnlaget blir lagt ut.

Trond Gausnes, kommunalsjef skole, ga leverandørene et innblikk i framtida ungdomsskole hvor alle barn skal bli vinnere i eget liv utfra egne forutsetninger. – Alle skal finne sin plass i bygget, understreket han, før Beate Aske Løtveit i WSP presenterte ytterligere intensjonen og tankene rundt areal- og funksjonsprogrammet. Hun beskrev anlegget som en god, trygg plass å være for alle, og som fordrer til samhandling og aktivitet. Et bygg som bør brukes døgnet rundt.

Sissel Nybro fra Asplan Viak ga en presentasjon av pågående reguleringsarbeid, og bekreftet rådmannens innledning om at området er et av Bamble viktigste område for utvikling. Hun presenterte svar på deres oppdrag om å sikre at området for å få en god, riktig utvikling, sikre gode sammenhenger mellom de ulike funksjonene, samt ivareta viktig natur- og kulturmiljøer.

Jacqueline Koopman, prosjektleder i Telemark Fylkeskommune, presenterte så deres planer om bygging av ny fløy på den videregående skolen – på 5200 m2 som skal huse ca. 600 elever –  på området. Det er etablert et samarbeid mellom de to prosjektene i henholdsvis TFK og Bamble kommune for å ivareta intensjonen om et helhetlig anlegg og muligheter for hensiktsmessige, kostnadseffektive samhandlingsområder; eksempelvis felles energiløsninger.

Etter lunsj ble materialvalg satt på agendaen – med utfordringer og muligheter knyttet til det å bygg i tre. Her fikk kommunen mange gode råd fra Kristin Vedum, Bygg i tre og Bengt  Michalsen, BMG arkitekter.

Til slutt gikk Kristin Borander, innleid prosjektleder fra WSP, gjennom prosessen så langt, tanker rundt planlagt konkurranse og fremdrift slik Bamble kommune har lagt opp til. Her fikk kommunen imidlertid innspill om å utvide tiden til både konkurransegjennomføring og utviklingsfase; noe kommunen tok seg abnota.

Nå gjenstår det å se hvilke innspill kommunen får fra leverandørene; om hva som skal til for at de skal klare å oppnå sine ambisjoner; både i forhold til hva de etterspør og hvilken konkurranseform de har valgt.